HMS i kunst og håndverk – en uoversiktlig verden

Forfatter av artikkelen: Lennart Johansson

Forskrifter og regler for maskiner og utstyr for arbeid i verksteder for voksne yrkesutøvere er godt utviklet og reguleres av arbeidsmiljøloven. Like enkelt er det ikke når det gjelder elever som arbeider i skolens verksteder, der sikkerhetsvurderingen i stor grad overlates til den enkelte lærer.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder for de voksne – de som er i et ansettelsesforhold. For at vi som lærere skal kunne bruke undervisningslokalene må belysning, støvavsug, sikkerhetsavstand til fastmonterte maskiner (båndsag, avretterhøvel o.l.) og tilgang til personlig verneutstyr være på plass. Men hvilke krav som stilles og regler som gjelder for skoleelever i forskjellig alder er ikke uten videre enkelt å finne ut av. Om vi ser på «Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning», kapittel 12, Arbeid av barn og ungdom (2013), gis det noen få generelle føringer, men ansvaret overlates i stor grad til skoleeier og den enkelte lærer. Basert på egen erfaring som snekker og arbeid i treverkstedet i grunnskolen og faglærerutdanning vil jeg derfor gi noen anbefalinger.217_HMS-i-kunst-og-håndverk (2).jpgBilde

Personlig verneutstyr

Vi kan begynne med personlig verneutstyr. Hit regnes øyevern (vernebriller), hørselvern, hårnett og åndedrettsvern (f. eks. pustemaske). I tillegg stilles det krav til påkledning: stødige sko som dekker foten (det er ikke så lurt å jobbe med skarpt håndverktøy i slippers eller sandaler), ingen smykker/klokke som maskiner, verktøy eller arbeidsstykker kan hekte seg fast i, og ikke løst hengende skjerf eller lange ermer. Når skal så f. eks. øyevern være påbudt? Selvsagt skal den som arbeider med noe som kan sprute opp i øynene bruke det, men også de som står i nærheten skal ha det på – og den avstanden man skal forholde seg til må avgjøres ved skjønn, beroende på verktøy og materiale som brukes.Det samme gjelder for hørselvern. Er det en elev som holder på med noe som bråker fælt, så kan det være påkrevd at alle i rommet bruker øreklokker eller ørepropper. Åndedrettsvern kan begrenses til den som har ansiktet helt tett opptil arbeidsstedet – forutsatt at det er i bruk tilfredsstillende støvavsug, og at man sørger for at resten av rommet blir holdt rent ved jevnlig støvsuging. Å feie støv er ikke et alternativ siden det bare er de grove partiklene som blir fanget opp, mens det fine (og farlige) støvet bare virvles opp og flyttes rundt i lokalet. Påkledning er ofte en utfordring. Mange barneskoler har pålegg at utesko skal tas av, med det resultat at elevene går i tøfler eller bare sokkelesten. I ungdomsskolen er det kanskje sommersko som lager problem. Sandaler eller slippers er som tidligere nevnt ingen højdare. Hansker må ikke brukes sammen med roterende verktøy. Det er fort gjort at de setter seg fast i roterende deler, og det kan føre til alvorlige skader.

Håndverktøy

Under arbeidet med L97 sto spørsmålet om hvor tidlig barna skulle få begynne å bruke (skarp) kniv sentralt. Heldigvis ble det flertall for at dette skulle inn tidlig. Å begynne å bruke sag, kniv, stemjern og tenger tidlig stiller krav til god opplæring, små elevgrupper og jevnlig påfyll av plaster. Som alltid er det bedre jo tidligere elevene får begynne å bruke skarpt verktøy – og får på plass den nødvendige respekt.

Maskiner

Et spørsmål som ofte stilles er når (og hvis) elevene kan begynne å bruke de forskjellige maskinene. Bodil Hage Hansen gjorde i sin artikkel i FORM nr. 1/2016 rede for en del av de forskrifter som muligens kan brukes for å regulere denne bruken. Jeg skal her gå gjennom noen av de vanligste maskinene på treverkstedet, både elektrisk håndverktøy og stasjonære maskiner, og prøve å si noe om ved hvilken alder det er greit for eleven å begynne å bruke de, skaderisiko ved de ulike maskinene og hvilke sikkerhetskrav som må være oppfylt.

Elektrisk håndverktøy

Batteridrevet drill er etter hvert blitt et av de vanligste verktøyene vi har. De små og lette utgavene kan brukes av de yngste elevene. De litt kraftigere krever en viss styrke for å beherske momentet i rotasjonen, og det kan kanskje være lurt å vente til 5.-6. trinn med å la elevene bruke disse. Skaderisiko er å bore/skru seg i hånda, få hår eller løsthengende klesplagg viklet rundt bor eller bits, og ved enkelte arbeidsoperasjoner kan det være fare for splinter.Elektrisk drill (med ledning) er ofte betydelig kraftigere enn batteridrillen. Den arbeider med større fart og kraftigere moment. Den stiller større krav til både styrke og fornuft, og passer derfor best på ungdomstrinnet. Bruk alltid øyevern ved bruk av drill.Håndholdte slipemaskiner finnes i mange ulike typer. De fleste plan- og multislipemaskiner kan brukes fra mellomtrinnet og oppover, men hurtigroterende maskiner som exenterslipere og vinkleslipere er for de eldre barna på ungdomstrinnet. Sikkerhetsrisiko: skader ved at brukeren kommer borti egne kroppsdeler, først og fremst hendene. Bruk alltid øyevern, hørselvern og åndedrettsvern. Løst hengende hår og klær er forbudt.Stikksag kan brukes av elever fra 5.-6. trinn og oppover. Valg av riktig sagblad og riktig hastighet til materiale og type oppgave er av største vekt for å unngå uhell og ulykker. Sikkerhetsrisiko: sage seg i hånda, sagflis og splinter mot øye, støv og høy lyd. Verneutstyr: øyevern, hørselvern og åndedrettsvern.

Stasjonære maskiner

Kontursagen finnes i mange sløydsaler, og med riktig opplæring kan den brukes fra 5.-6. trinn. Det viktigste for å unngå uhell er å velge riktig sagblad tilpasset materialet og dimensjonen, og å unngå å overbelaste maskinen. Sikkerhetsrisiko: fingerskader (fingeren i sagbladet) og sagflis/splinter i øye. Bruk alltid øyevern. Enkelte kontursager bråker så mye at det er påbudt å bruke hørselvern.Dreiebenken er heldigvis fortsatt å finne på mange skoler. Jeg har selv veiledet mange elever på ungdomstrinnet i bruk av dreiebenk, og det er alltid stor suksess. Jeg tror at også yngre elever kan få prøve seg under sakkyndig veiledning. Det er skarpt verktøy og store krefter i bruk, så det er viktig å ta sikkerheten alvorlig. Som øyevern er det best å benytte visir for å unngå å få flis/splinter i ansiktet og øynene. Et absolutt krav er at ingenting får henge og slenge rundt kroppen, hverken hår eller klær.Søylebormaskin finnes i de fleste sløydrom. Bruk av søylebormaskinen må alltid foregå under oppsyn av lærer. Vi vet at elevene på enkelte skoler gis tillatelse til å bruke søylebormaskin uten tilsyn, men jeg mener skaderisikoen er såpass stor med så kraftig utstyr at det ikke er tilrådelig. Skaderisiko: bore seg i hånden, splinter både fra bor og arbeidsstykke, at arbeidsstykket begynner å rotere med boret, å sette fast hår eller klær i roterende maskindeler. Verneutstyr: Øyevern, eventuelt hørselvern og åndedrettsvern. Hårnett kan også være på sin plass.217_HMS-i-kunst-og-håndverk.jpgBildeSlipe- og pussemaskiner. Små stasjonære slipe- og pussemaskiner kan brukes av elever under tilsyn. Større og kraftigere maskiner skal kun betjenes av voksne. Det er alltid fare for slipeskader, noe som er smertefullt og tar lang tid å lege. Bruk alltid øyevern og åndedrettsvern. Pass på at klær ikke henger og slenger og at langt hår holdes på plass.Større og kraftigere maskiner som båndsag, platesag, kapp- og gjærsag, avretter- og dimensjonshøvel, smergelskiver og større slipemaskiner skal kun brukes av voksne. Vi har fått høre at man enkelte steder lar de eldste elevene bruke båndsag. Jeg vil ikke anbefale det, men det må jo vurderes fra tilfelle til tilfelle. Det er i hvert fall viktig å sette seg inn i hvilke ansvarsforhold som gjelder, før en elev får tilgang til en såpass farlig maskin.217_HMS-i-kunst-og-håndverk (3).jpgBilde

Tre og metall i samme rom – en utfordring

Til slutt en liten påminnelse til de av dere som driver med trearbeid og metallarbeid i samme undervisningsrom. Bruk aldri det samme støvavsuget til metallarbeid som til trearbeid. Plutselig kommer det et glødende fragment fra metall som bearbeides opp i avsuget hvor det ligger avleiret trestøv – og dette trestøvet er brannfarlig og noen ganger til og med eksplosivt.Kunst og design i skolen sin anbefalte inventar- og verktøylisteInfoboks

Litteratur

Arbeids- og sosialdepartementet (2013). Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1355 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1355)Hansen, B. H. (2016). Verksteder og HMS i kunst og håndverk. FORM 50(1), s. 18.