Stortingsmelding 28:

Fag - Fordypning - Forståelse

06.06.2016

15.april 2016 la kunnskapsministeren frem en ny stortingsmelding om fremtidens skole. Her presenteres en oppsummering av de forslag og tiltak som styret i Kunst og design i skolen ser berører faget kunst og håndverk, sammen med våre betraktninger til forslagene som presenteres. Teksten er publisert i FORM nr 3 / 2016.

I 2014 og 2015 kom Ludvigsen-utvalget med de to rapportene NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole og NOU 2015:8 Fremtidens skole. Utvalgets mandat var «å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv» (NOU 2015:8, s.14). I april i år kom Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag-Fordypning-Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, som bygger videre på dette og som ser på innholdet i grunnskolen og videregående skole. Stortingsmeldingen inneholder forslag som kan føre til et etterlengtet løft for de praktiske og estetiske fagene i skolen. Det er gledelig å se at praktiske og estetiske fag har fått oppmerksomhet og at departementet i sine vurderinger har tatt hensyn til innkomne høringsinnspill etter Ludvigsen-utvalgets rapporter.


Fagfornyelse
I stortingsmeldingen kommer det tydelig frem at departementet ikke ønsker å erstatte den gjeldende læreplanen, men at læreplanverket for Kunnskapsløftet skal videreføres og «[…] alle grunnskolens fag og de gjennomgående fagene skal gjennom en fagfornyelse» (Meld.St.28. 2016, s. 36). Videre skal fagfornyelsen sikre tydeligere prioriteringer i læreplanene for fag ved at fagenes kjerneelementer skal bli definert. «Kjerneelementene
i et fag er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen» (Meld.St.28. 2016, s.34). Kunst og design i skolen (KDS) er positive til fagfornyelsen slik det legges opp til i stortingsmeldingen; et systematisk og langsiktig arbeid, som skal bygge på det som allerede ligger i læreplanene fra Kunnskapsløftet. Under arbeidet med Ludvigsen-utvalgets rapport, gjorde KDS et arbeid med å foreslå det vi mener er fagets kjerneelementer; «Slik vi ser det er håndverk, tegning og visuelle virkemidler sentrale byggesteiner» (FORM nr. 4 / 2015, s.19 og s.17).

Tverrfaglige temaer
Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring, er tverrfaglige temaer departementet vil prioritere i arbeidet med fagfornyelsen. Departementet fremhever at de fagovergripende temaene skal vektlegges på fagenes egne premisser og ikke gå på bekostning av de eksisterende fagene i skolen. Flere av disse temaene er allerede sentrale i faget kunst og håndverk. Gjennom utforskende arbeid med prosesser i verksteder, refleksjoner opp mot samfunn og miljø, kan faget kunst og håndverk bidra til at elever får erfare holdninger rundt og øvelse i demokrati, fellesskap, kvalitet og medborgerskap. Kompetanser som kreativitet, innovasjon, problemløsning og samarbeidsevne er sentrale i faget og kan også trekkes opp mot de tverrfaglige temaene. I det videre arbeidet er det viktig at vi i fagmiljøet kan sette ord på og vise hvordan kunst og håndverk kan trekkes opp mot de tre tverrfaglige temaene.


I departementets vurdering handler prioriteringen av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema om å «[...] bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst» (Meld.St.28. 2016, s.39). KDS har tidligere satt faget kunst og håndverk inn i et bærekraftig perspektiv, hvor vi har lagt vekt på fagets bidrag til å konkretisere for eksempel miljøproblematikken på måter som ikke er mulig å få til i andre fag, gjennom at elevene får erfaring med blant annet redesign, designprosesser fra idé til ferdig produkt, her inkludert bevisste valg av materialer og løsninger, og ikke minst det å lære om produkter i livsløpssammenheng. De materielle artefaktene og deres livssyklus er kjernen i miljøproblematikken. Designeren og arkitekten har en sentral rolle i ivaretagelsen av artefaktenes miljøegenskaper gjennom hele livssyklusen. Her mener vi faget kunst og håndverk både har og bør ha en sentral rolle i framtidens skole, der barn og unge gjennom design og eget praktisk skapende arbeid kan tilegne seg et nært og bevisst forhold til dette.


Kunst og håndverk som trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen
Departementet vil «vurdere musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse som trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen på linje med øvrige trekkfag etter 10. skoleår» (Meld.St.28. 2016, s.49). KDS støtter regjeringens argumentasjon om at en innføring av kunst og håndverk som trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen kan bidra til at faget prioriteres i skolen. Det innebærer et statusløft for de praktiske og estetiske fagene på flere måter. Eksamen i faget henger etter vårt syn direkte sammen med spørsmålet om kompetansekrav for lærere i faget, helt fra første skoleår, da det kan føre til at opplæringen i faget først og fremst blir kvalitetssikret gjennom en sterkere bevissthet om at faget trenger lærerkompetanse, verksteder og utstyr. Det vil stille større krav til skoleledere om å ansette ikke bare lærere med fagkompetanse, men også høy fagkompetanse, i faget. Videre er vurdering i kunst og håndverk et komplekst og utfordrende felt, og eksamen kan være et viktig virkemiddel for å skape sterkere fagfellesskap blant lærere rundt vurdering i faget generelt.

Kompetansekrav for lærere i kunst og håndverk
Praktiske og estetiske fag trekkes spesielt frem i stortingsmeldingen, som fag der størst andel lærere ikke har faglig fordypning, noe som blir sett i sammenheng med manglende kompetansekrav. Departementet vil derfor vurdere om det for nye lærere, i flere fag enn i dag, skal innføres kompetansekrav for å undervise i grunnskolen (Meld.St.28. 2016, s.74). KDS har ved flere anledninger kjempet for dette, og ser på forslaget som bedre sent enn aldri. Vi håper forslaget realiseres på lik linje for alle fag. Det vil gi et tydelig signal om at alle fag i skolen er like viktig, og er et sterkere insentiv til skoleledere om å ansette faglærere i fagene.

Forslag om deling av faget på ungdomstrinnet
Det mest kontroversielle forslaget i stortingsmeldingen handler om at departementet vil utrede om kunst og håndverk bør deles «[...]i to ulike deler på ungdomstrinnet, med en egen læreplan i håndverksfag og en egen plan for kunstfag» (Meld.St.28, 2016, s.49). Håndverksfaget og kunstfaget skal «[...] fremstå med tydelige ulike profiler, men samtidig omfatte bredden av uttrykk» (Meld.St.28, 2016, s.49). Torbjørn Røe Isaksen uttalte på pressekonferansen at «det gir en mulighet til å få et enda mer rendyrket, praktisk, håndverksbasert fag tilbake til skolen» (Presseseminar Kunnskapsdepartementet, 15.04.2015). KDS er glad for at håndverket blir satt i fokus og at man anerkjenner at faget må styrkes, men vi møter dette forslaget med sterk motstand. KDS mener forslaget er et feilgrep og en lettvint teknisk løsning på et større grunnleggende problem. Kunst og håndverk har vært et nedprioritert fag i lengre tid, noe som har ført til at verksteder forsvinner, klassestørrelsene øker, ressursene til faget minkes, og det prioriteres ikke å ansette lærere med høy fagkompetanse i faget. En reell styrking av de praktiske og estetiske fagene vil gi økonomiske konsekvenser, noe det i stortingsmeldingen også tas høyde for. KDS mener at fremfor å dele faget, bør midlene brukes til å styrke fagets totale rammebetingelser. Slik vi ser det er det eneste mulighet for å ivareta og styrke den håndverksmessige delen av faget.

Fagets styrke ligger nettopp i det faktum at faget er samlet; kunst, design, arkitektur og visuell kommunikasjon. En deling vil bare føre til forvirring og fragmentering av et fagfelt hvor alt er uløselig knyttet til hverandre. KDS er bekymret for at elementene i faget som ivaretar det kreative og innovative fra både kunsten og håndverket kan bli borte ved en deling. Dette bindeleddet mellom de to områdene finner vi i alle deler av faget, og sammen er det dette bindeleddet som danner grunnlag for å utvikle kreativitet og evne til innovasjon, kompetanser som fremtidens samfunn har sterkt behov for. Forslaget om å dele faget, er dessverre bare med på å fjerne fokuset fra hvor skoen egentlig trykker. Vårt svar er å prioritere et samlet kunst- og håndverksfag med best mulig rammebetingelser fra start – allerede i barnehagen.


Flere obligatoriske eksamener og økt fleksibilitet i timetall
Departementet ønsker å innføre obligatorisk eksamen for alle i norsk, matematikk og engelsk. Sett i sammenheng med departementets forslag om å øke skolelederes fleksibilitet til å omfordele timer mellom fag av den nasjonale timefordelingen for 1. - 10. trinn fra 5 % til 10 %, er det høy sannsynlighet for at skoleledere blir presset til å prioritere eksamensfagene på bekostning av andre fag, i mye større grad enn det allerede gjøres i dag. De praktiske og estetiske fagene er allerede utsatte fag, og vi vet at det er de fagene med skriftlig eksamen, engelsk, matematikk og norsk som har fått tilført flest timer gjennom lokale omdisponeringer. KDS har med bekymring sett hvordan satsningen på basisfagene i norsk skole over tid har redusert de praktiske og estetiske fagene. Dersom noen, og spesielt begge, disse forslagene gjennomføres, er KDS redd for at departementets intensjon om å satse på og styrke de praktiske og estetiske fagene kan være forgjeves.

Veien videre

Vi ser det som svært positivt at situasjonen for de praktiske og estetiske fagene i skolen nå blir satt på dagsorden og blir tatt tak i. Men, skal det i praksis skje en endring er det flere ting som må på plass. På presseseminaret 15.april uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at det tidlig i 2017 vil komme en stortingsmelding om andre tiltak for å øke skolekvaliteten. Vi i KDS håper da at departementet gir oppmerksomhet til forhold som må på plass:

- Delingstimer/gruppestørrelser (små grupper)

- Verksteder må oppgraderes, vedlikeholdes og utstyres med verktøy, maskiner og materialer.
- Leseplikten/forberedelsestid for lærerne
- Kompetansekrav til lærerne i hele skoleløpet


I skrivende stund er stortingsmeldingen sendt videre til behandling i KUF-komiteen. Meldingen skulle vært behandlet i Stortinget 14. juni, men behandlingen er utsatt til høsten. Dersom forslagene går igjennom, er det i første omgang snakk om videre utredninger før eventuelle forslag skal gjennomføres. Med oppmerksomheten de praktiske og estetiske fagene har fått i denne meldingen, ser fagets fremtid lysere ut enn det har gjort på lenge. Nå er tiden inne for å mobilisere til fagfornyelse i læreplan-arbeidet, og fortsette kampen for å få på plass nødvendige rammebetingelser for faget. Rammebetingelser faget trenger for å fortsette å være et kreativt, skapende og allmenndannende fag, hvor fremtidens kompetanse utvikles. Departementet fremhever at fagmiljøene og lærerne skal involveres aktivt i arbeidet, og da må vi som underviser i faget tre frem i debatten om hva faget vårt skal være i fremtiden. Send tanker og innspill til KDS, bruk organisasjonen til å få frem deres tanker – slik kan vi også gjøre vårt beste for å bidra til å utvikle faget i en retning som fagmiljøet ønsker.

- Styret i Kunst og design i skolen

Besøk oss:

SEILET - Huset for kunst og kultur i skolen

Fossveien 24 (inngang fra Steenstrupsgate)

0551 Oslo

Postadresse:

PB 2073, Grünerløkka

0505 Oslo

Kontakt oss:

452 31 262

kontor @ kunstogdesign.no

Medlemsservice: 

452 98 609

kontor @ kunstogdesign.no

  • Facebook Clean
  • Instagram Clean

Kunst og design i skolen

er medlem i SEF

Ansvarlig nettredaktør:

Bibbi Omtveit

 

© 2014 KUA DESIGN
Kristian.andaur@gmail.com