Onsdag 15. januar, kl: 17:00-19:00 arrangerte vi lærerkveld om vurdering på Seilet - Huset for kunst og kultur i skolen.

Daglig leder i Kunst og design i skolen, Lennart Johansson, innledet til kveldens tema.

Vi var så heldige å ha med professor og faglærer i kunst og håndverk, Eva Lutnæs. Hun var også med i læreplangruppa til kunst og håndverk under arbeidet med Fagfornyelsen. Hun skrev også om vurdering i kunst og håndverk i doktorgraden sin.

Selv om eksamen ikke var temaet for kvelden, ble det vanskelig å unngå å komme inn på dette.

 

Flere var ikke udelt positive til innføring av eksamen. Bekymringen handler om at eksamensformen vil bli teoretisk og at elevene ikke får mulighet til å vise sine praktiske ferdigheter i faget. Det ble presisert at forslaget fra regjeringen er å innføre en lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen. Med andre ord skal eksamensformen være praktisk. Når eksamensformen er lokalt gitt, er det faglæren/e ved den enkelte skole som utarbeider eksamensoppgaven. Denne oppgaven kan da bygge videre på det fordypningsprosjektet elevene, i tråd med fagfornyelsen, skal arbeide med på 10. trinn. Da vil ikke eksamensoppgaven innebære helt nytt stoff for eleven. Elevene bør, på en eksamen, arbeide med noe de mestrer og er interessert i, slik at de får vist seg fra sin beste side. Eva ga et eksempel; Eksamensformen kan også være slik at sensor er til stedet i verkstedet i deler av eksamenstiden. Da kan sensor observere og snakke med elevene mens de arbeider, i tillegg til den muntlige delen som kommer i ettertid.

Om eksamen i kunst og håndverk blir innført blir den første gjennomføringen i 2022. Vi har altså noe tid på oss før dette skal bli gjennomført i praksis.

Eva Lutnæs delte erfaringer fra arbeidet med Fagfornyelsen: I utarbeidelsen av kompetansemålene er det lagt vekt på at alle målene skal ha en praktisk komponent. Elevene skal fortsatt samtale om, reflektere og vurdere, men dette skal være relatert til praktisk arbeid.

Tekster om underveisvurdering er også tatt inn i den nye læreplanen. Underveisvurdering er det samme som vurdering for læring. Tekstene om underveisvurdering beskriver elevens kompetanse. Vi så på utdrag fra tekstene om underveisvurdering der progresjonen i hva elevene skal kunne kommer til uttrykk, blant annet gjennom bruk av ulike begreper; På 1. og 2. trinn skal elevene «(…) samtale om opplevelser av kunst, gjenstander og bygninger». På 3. og 4. trinn skal elevene «(…) samtale om hva kunst, gjenstander og bygninger forteller om menneskers tanker og behov». På mellomtrinnet skal elevene «(…) reflektere over visuelle virkemidler, kulturelle referanser, håndverkskvalitet og miljøbelastning». Og på ungdomstrinnet skal elevene «(…) reflektere over miljøbevisst forbruk, visuelle virkemidler, kulturelle referanser og håndverkskvalitet».

Påfølgende ble det en samtale om at dersom elevene skal oppnå dette, er vi helt avhengige av å ha kompetente lærere i kunst og håndverk fra 1. trinn. Mange av de som var til stedet var frustrerte over ferdighetsnivået til elevene, både på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. De praktiske ferdighetene til elevene har blitt dårligere.

 

I den nye læreplanen nevnes det mange «nye» begreper. F.eks kreative strategier. Hva er det? Dette er metoder vi allerede jobber mye med i faget, f.eks ideutvikling, søke inspirasjon, bearbeide og utvikle en idé og lignende.

 

Udir vil i arbeidet med Fagfornyelsen utarbeide tekster som beskriver hva elevene skal kunne under lav, middels og høy måloppnåelse. Disse er ikke direkte knyttet til kompetansemål, men beskriver generelle og spesifikke kunnskaper og ferdigheter i det enkelte fag. Eva viste et utkast som er utarbeidet til kunst og håndverk. Oppfølgingsspørsmålet var: Hvordan skal elevene tørre å begi seg ut i det ukjente?

Det ble også snakk om hvor viktig det er å bryte ned kompetansemål til læringsmål og formulere tydelige kjennetegn på måloppnåelse. Å bruke ord som «fin» eller «god» holder ikke. Her må det konkretiseres. Flere hadde erfaring med å involvere elevene i utarbeidelsen av kriterier og/eller deler av oppgaven (f.eks kravspesifikasjon).  Da får elevene mye større eierskap til oppgaven.

Eva fortalte at når hun utarbeider oppgaver til elevene vekter hun læringsmålene ulikt. Da vet elevene hva som teller mest og hva det er aller viktigst å fokusere på. Eksempelvis kan beskrivelsen av arbeidsprosessen vektes mindre enn selve produktet. Elevene må kunne stå på flere bein, det er dette som er bredt vurderingsgrunnlag, eller at eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter, som det heter i høringen om endringer i bestemmelser om vurdering, eksamen og eksamensordninger i læreplanene.

All vurdering fram mot standpunktkarakter på 10. trinn er underveisvurdering. Kravet er at elevene skal få to karakterer per skoleår, såkalt halvårlig vurdering. Mange lærere i kunst og håndverk gir karakterer på hver oppgave (og noen flere karakterer per oppgave). Men er denne praksisen til det beste for elevene? Eller bør vi tenke annerledes?

I den nye læreplanen er det et kompetansemål som lyder «(…) bruke verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte» (8.-10. trinn). Hvordan bruke verktøy og materialer miljøbevisst? Jo, f.eks å bruke stoffsaksa til tekstil og ikke papir, ikke klippe ut en form i midten av stoffet, bruke kniven til å spikke med osv.

 

Det ble også etterspurt gode veiledninger i vurdering i kunst og håndverk.

Maleri av atlanterhavsveien. Elevarbeid, 10. trinn, Fyrstikkalleen skole. Foto: Vemund Skaug Sande

KDiS_logo_vertikal_fullfarge.jpg

Besøk oss:

SEILET - Huset for kunst og kultur i skolen

Fossveien 24 (inngang fra Steenstrupsgate)

0551 Oslo

Postadresse:

PB 2073, Grünerløkka

0505 Oslo

Kontakt oss:

452 31 262

kontor @ kunstogdesign.no

  • Facebook Clean
  • Instagram Clean

Kunst og design i skolen

er medlem i SEF

Ansvarlig nettredaktør:

Bibbi Omtveit

 

© 2014 KUA DESIGN
Kristian.andaur@gmail.com