Virkemidler


			Klikk på illustrasjonene og få opp bildeeksempler.
		nr 4 - 2001
Kort om virkemidler i fotografi ved Kristin Aasgaard Nedenfor presenteres noen sentrale virkemidler som ofte benyttes under fotografering og i arbeid med bilder. Bildets komposisjon og bruken av virkemidlene kan være med på å underbygge et innhold eller en stemning.

Horisontale linjer Den horisontale linje kan uttryk- ke ro, fred, stillhet, varighet, ubevegelighet, uforanderlighet (det statiske) Assosiasjoner: Horisontlinje, gulv, prærien, rolig sjø, hav. Former som ligger horisontalt virker stabile, trygge, de vil ikke falle over oss.	Vertikale linjer Den vertikale linje kan gi inntrykk av høyde, styrke, kraft og verdighet. Er mer aktive enn horisontale linjer, inngir energi ved at de strekker seg mot høyden eller himmelen. Assosiasjoner: Det som vokser eller er bygget vertikalt, trær og planter som vokser opp mot sola, skyskrapere som reiser seg høyt mot himmelen.			Diagonale linjer Den diagonale linje kan uttrykke bevegelse, uro, hastighet og dynamikk. Vi kan oppleve diagonale linjer som fallende pilarer – eller vektarmer som vippes ut av likevekt. Vi kan også se diagonaler som ledere inn i bildet. Diagonaler kan gi følelse av dybde.

Kurver Kurver kan gi inntrykk av skjønnhet, ynde, rytme, perspektiv, gir malerisk (pittoresk) framstilling Sammenfallende linjer Linjer som løper mot hverandre, leder blikket og skaper dybde i bildet. I gatebilder, i rekker av hustak, eller korridorer m.m finnes ofte linjer som utnyttes i komposisjonen av bildet.	Kontraster Kontraster kan fremheve enkeltelementer og skille det eller disse ut fra en større sammenheng. Kontrastene kan fremheves f eks i størrelse, farge, form, - eller i journalistisk innhold som: gammel - ung, ny - gammel, glad - trist, rik - fattig, liten - stor, rik - fattig osv			Repetisjon, rytme / kaos Øyet søker etter repetisjon og mønstre i bildet, som gjør det mulig å skape orden, mening. Repetisjon, rytme, gir en slags trygghet, vi vet hva som kommer, akkurat som vi planter i rader, regulerer vårt liv i repetisjoner, vaner. Forvirring, kaos er mye mer skremmende for oss.
					Lys
	Innenfor fotografi har den såkalte "tredelingsregelen" ofte vært praktisert ved plassering av hovedmotiv. Bildeflaten deles inn i tre vertikale eller horisontale deler, og hovedmotivet plasseres ved en av skillelinjene. Plassering av motivet langs midtaksen i bildet kan gi en statisk virkning, symmetri kan gi inntrykk av ro. LYS Å fotografere er å "male med lys" Bruk av lys og skygge er en virkningsfull måte å fremheve noe på. Kontraster mellom lys og mørke brukes både til å skape spenning og til å markere.
Balanse Balanse i bildet kan skapes ved en avveid plassering av bildets tyngre eller sterkere elementer. Et tungt, dominer- ende element eller felt i et av bildets hjørner kan f eks veies opp av et element i en annen del av bildet. Elementene kan f eks fremstå skarpt mot uskarpt slik at betrakterens oppmerksomhet kanaliseres dit fotografen ønsker det.				Frontbelysning Fotografering med sola (lyskilden) i ryggen. Lyset treffer motivet rett forfra. Alle delene som vender mot kameraet, blir like mye belyst, store skyggepartier forekommer ikke. Frontbelysning gir et flatt todimensjonalt inntrykk og kalles flat belysning.

45 grader sidelys Sidelys fra 45 graders vinkel skaper et fint samspill mellom lys og skygge. Med svart/hvitt film, vil formene få ulike grå- toner som gir dybdevirkning. Strukturen på overflaten kommer forsiktig fram. Dybdefølelse og kontur framstår gjennom samspillet mellom lys og skygge 45 graders sidelys kalles ofte naturlig lys.	90 grader sidelys Ved å velge 90 grader sidelys, oppnås store kontraster mellom lys og skygge, og kan skape dramatikk i bildet. Siden som vender mot lyskilden får mye lys, mens den motsatte blir liggende i mørke. Skyggene blir lange og markerte. Overflatestrukturen kommer tydelig fram, fordi hver minste lille fure eller uregelmessighet vil kaste skygger. 90 grader sidelys kan kalles strukturbelysning.			Motlys Lyset faller inn på motivet mot kameraet. Hvis det eksponeres etter lyset (lyset måles bak motivet), framstår motivet som en svart silhuett. Bildet får høy kontrast og det kan gi et kraftfullt uttrykk. Dersom det er ønskelig å få fram detaljer i motivet, må blenderen åpnes et trinn eller to (eller en kan gå nærmere motivet og måle der det faller i skygge)