skole og kunst- og kulturliv.
Temaene kan knyttes til arbeid med DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
aktuelt for skolen å samarbeide med lokale kunstnere, arrangere møter mellom elever og ulike
ensembler, benytte tilbud ved byens museer og gallerier, med vekt på bildekunst, arkitektur og
design.
Under hvert tema er det foreslått hovedmomenter fra fagene som kan integreres i et felles tema.
Når arbeidet samordnes ut fra en helhetlig synsvinkel, kan det bidra til at fagene støtter hverandre.
Arbeid med tverrfaglige emner, planlagt ut fra fagenes hovedmomenter i L97, vil medføre at arbeid
relatert til Den kulturelle skolesekken ikke blir ekstraarbeid i forhold til skolens og lærernes øvrige
forpliktelser med hensyn til undervisning.
Temaer vi har foreslått her, bygger videre på KUFs "Veiledning - L97" i faget Kunst og håndverk.
Vi har også latt oss inspirere av plan for "Lokal tilpasning - Et forslag på hvordan bruke lokal
kunst- og kulturliv i undervisningen i kunst og håndverk" utarbeidet av utviklingssenteret i Tromsø
ved Nora Kiil og Hilde Hauan Johnsen
FORSLAG TIL TEMAER PÅ ULIKE KLASSETRINN:
Klassetrinn 1: UTESKOLE - KUNST I NATUR
Klassetrinn 1: EVENTYR
Klassetrinn 5: ARKITEKTUR
Klassetrinn 7: BYENS MANGFOLD - FØR OG NÅ
Klassetrinn 8: FORM OG TID
Klassetrinn 9: DESIGN
Klassetrinn 10: FILM
| Tema: UTESKOLE - KUNST I NATUR Klassetrinn: 1. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | arbeide med egnede materialer, redskaper og teknikker gjennom eksperimenterende lek med form og farge samle, sanse og bearbeide naturmaterialer og samtale om verdier som naturen representerer arbeide med ulike typer tråd og oppleve gleden ved å mestre enkle teknikker, f eks tvinning, fletting og veving |
| Musikk | utforske og leike med mange typar lyd, mellom anna si eiga stemme, lydar frå natur og utemiljø og frå instrument med ulik klang, leike med spontant spel på instrument, prøve ut korleis lyd kan lagast på ulike måtar |
| Kroppsøving | ta i bruk natur og nærmiljø så ofte som mogleg for å utvikle evna til på ulike måtar å ta seg fram i terreng og underlag av ulikt slag bruke skulen og næraste omgivnaden eller eit bestemt område til leik og annan fysisk aktivitet |
| Heimkunnskap | få smake på ulike matvarer og uttrykke sanseopplevelser |
| Norsk | utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar, og røyne kvifor det er viktig å lytte til kvarandre |
| Matematikk | prøve å lage og følge regler i lek og spill, ordne og telle vinne erfaring med å sortere gjenstander etter egenskaper som størrelse, form, tyngde og farge, få håndtere et bredt utvalg av gjenstander som grunnlag for å oppdage og sette ord på forskjeller og likheter gjøre erfaringer med å måle og å vurdere størrelser og med uttrykk for tid arbeide med gjenstander og mengder som grunnlag for antallsoppfatning gjennom lek og varierte aktiviteter eksperimentere med og lage forskjellige former, figurer og mønstre gjennom lek og praktiske aktiviteter vinne erfaringer med og samtale om forskjellige slags størrelser: lengde, areal, rom |
| Samfunnsfag | bli kjende med skulen og lære å kjenne nærmiljøet bruke naturen og greie ut om landskapsformer, som til dømes ås, skog og slette lære å kjenne geografiske namn på til dømes heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet som dei bur i, eller som familien kjem frå |
| Natur- og miljøfag |
stimulere sansane og bruke dei bevisst ved aktivitetar inne og ute i naturen utforske både den levande og den ikkje-levande delen av naturen og beskrive opplevingar gjennom å teikne/skrive i ei naturdagbok samle og sortere ulike steinslag etter lett observerbare eigenskapar |
| Engelsk | Oppdage hvordan engelsk språk og lyder og ser ut, møte språket blant annet gjennom rim regler og dikt |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Under temaarbeidet legges de ulike hovedmomentene i fagene til grunn for planleggingen av elevenes konkrete aktiviteter. Hvordan kan vi bruke naturen og dens materialer i arbeid med fagene? Kan vi være med på å forme våre omgivelser, påvirke naturen? Hvordan ta vare på våre omgivelser? Hva med å skape former i naturene - med naturen? Veksling mellom arbeid i verksted og i natur. Bildeeksempler, f eks Andy Goldsworthy http://cgee.hamline.edu/see/goldsworthy/see_an_andy.html Tidsskriftet FORM nr. 4 - 2000: Naturkunst Lokale kunstnere som kan delta i temaarbeidet? Planlegge, hvor skal kunst i natur plasseres, samle materiale, gjennomføre. Fotografere Utstilling |
| Tilbake til toppen | |
| Tema: EVENTYR Klassetrinn: 1. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | bli kjent med og samtale om bildene til ulike eventyrillustratører, f eks Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold gjengi inntrykk og uttrykke fantasi og skaperglede i bilder f eks tegne, male, rive, klippe og lime, med utgangspunkt i egne opplevelser, musikk, eventyr, fortellinger og aktuelle temaer i nærmiljøet |
| Musikk | oppleve musikk, song og dans som leik, og arbeide med å gi uttrykk for si oppleving av eventyr og forteljingar gjennom song, dans, drama og annan musisk aktivitet arbeide med å lage lydbilete, dansar og små komposisjonar til spennande ord og uttrykk, til bilete, eventyr og forteljingar |
| Kroppsøving | få tid og høve til fantasileik og rolleleik som gir fysisk utfalding og rørsleerfaring |
| KRL | vinne erfaring med bruk av enkle begreper om rett og galt og om tilgivelse. Opplæringen kan her knyttes til emner og aktiviteter som å naske/stjele, å låne/gi tilbake |
| Norsk | lytte til eventyr, fablar og andre forteljingar, høyre norrøne mytar, til dømes historia om Balders død og Idunns eple utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel |
| Matematikk | bruke tallbilder, bruke ord for tall og for relasjoner mellom tall og trene telling oppover og nedover gjennom lek, samtaler, i rollespill og rytmiske aktiviteter |
| Samfunnsfag | arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan |
| Natur- og miljøfag |
observere nokre dyr og planter i nærmiljøet og sortere dei etter lett observerbare likskapar og ulikskapar |
| Engelsk | høre utdrag fra barnebøker |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Fortelle eventyr, f.eks fra Asbjørnsen og Moe. Ulike sekvenser fra eventyret dramatiseres. Elevene ser lysbilder, bilder og plakater med eventyrillustrasjoner av Theodor Kittelsen. Læreren forteller om Kittelsen, om barndom, om veien fram til yrkesutøver som kunstner, om familieliv m.m. Hensikt: skape opplevelse, identifikasjon, inspirere til nysgjerrighet omkring kunstneren og bildene hans. Elevene undersøker hvordan fargene påvirkes av lys ved å gjøre konkrete sanseerfaringer, eks. i et mørkt klasserom. Deretter følger eksperimentering og lek med farger i klasserommet. Hvordan kan vi blande fargene for å kalle fram opplevelsen fra skumring eller grålysning? Elevene får i oppgave å male mørk skog. Hvordan kan vi lage mange forskjellige farger? Hvor mange variasjoner kan vi lage av en farge? Hva skjer når vi blander primærfarger? Elevene får i oppgave å bruke fargeblandingene når de gjengir ulike inntrykk fra eventyr. Illustrasjoner av Kittelsen kan sammenliknes med andre eventyrillustrasjoner. Stoff om Erik Werenskiold (og eventuelt andre kunstnere) knyttes til samme tema. Oppgavene forgår over tid og varieres med aktiviteter med bevegelse og musisering, lytting til eventyr, innlæring av sanger som passer til temaet, dramatisering og bruk av språket. Hvis forholdene ligger til rette for det, møter elevene skulptur relatert til eventyr. Inntrykkene kan bearbeides i plastiske materialer. Utstilling i klassen eller på andre høvelige plasser i skoleområdet danner utgangspunkt for samtale/vurdering av ulike oppgaveløsninger |
| Kunst- og kulturinstitusjoner |
Nasjonalgalleriet http://www.museumsnett.no/nasjonalgalleriet/ har en stor samling eventyrillustrasjoner av Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Nasjonalgalleriet legger spesielt til rette for omvisning med vekt på temaet eventyr. Ulike bildebøker kan bestilles fra bibliotek Skulptur av Dyre Vaa (Ankerbrua i Oslo) Norsk Filminstitutt http://www.nfi.no utlån filmer |
| Tilbake til toppen | |
| Tema: ARKITEKTUR Klassetrinn: 5. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | Erfare hvordan forminsking, overlapping og farger kan gi illusjon av rom i arbeid med tegning og maling, og utvide sin erfaring med å blande farger og bruke dette i eget skapende arbeid Øve seg i å gjengi et motiv sett rett ovenfra og rett fra siden og få trening i å lese enkle arbeidstegninger, f eks kart, arkitekttegning, og å lage enkle utstillinger Bli kjent med ulike stilarter og hustyper i nærmiljøet, og få anledning til å møte og samtale med lokale utøvere, f eks arkitekter, kunsthåndverkere og håndverkere |
| Musikk | Drøfte og samanlikne musikk og korleis medelevar tolkar, opplever og forstår musikk, til dømes slik dette kjem til uttrykk gjennom ulike formingsaktivitetar, diktskriving og forteljingar |
| Kroppsøving | Utvikle rytme og kreativitet gjennom arbeid med songleikar, nasjonale og internasjonale folkedansar og kreativ dans |
| KRL | I opplæringen skal elevene utvikle moralske holdninger og drøfte etiske konflikter og valg knyttet til temaer som: natur og miljø |
| Heimkunnskap | Lære å holde ting ved like og ha det ryddig og rent rundt seg kjenne til hva som påvirker innemiljøet |
| Norsk | Samtale om eigne opplevingar av bilete og estetiske sider ved bilete Arbeide med tekst og bilete i biletbøker og bli kjende med nokre biletbokkunstnarar Få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar. Skrive sakprosatekstar om ulike emne, gjerne knytte til tverrfaglege opplegg. |
| Matematikk | Lage figurer, former og mønstre, og arbeide med å finne ut av egenskaper ved dem Måle og beregne omkrets av blant annet firkanter og trekanter arbeide med å finne arealer ved opptellinger av arealenheter og bli kjent med andre praktiske metoder til å bestemme arealer, f eks oppdeling Øve seg i å velge og bruke enheter for lengde, areal og volum og trene på å gjøre anslag om slike størrelser i situasjoner fra dagliglivet |
| Samfunnsfag | Trene seg i å bruke kart, slik at dei kan bli fortrulege med dei geografiske hovuddraga i sin eigen kommune, sitt eige fylke, grannefylka og sitt eige land Gjere seg kjende med ulike typar landskap og sjå kva istida har hatt å seie for utviklinga av landskap på heimstaden og i landet vårt. Arbeide med landskap i heimfylket og grannefylka og med bruken av areal i sin eigen kommune, og strid som kan stå om slike spørsmål Utforske busetjingsmønsteret på heimstaden og i heimfylket og arbeide med hovuddrag ved busetjinga i grannefylka og elles i landet |
| Natur- og miljøfag |
Gjennom enkle forsøk erfare korleis oppvarming av stoff og stoffblandingar kan føre til endringar som kan vere reversible eller vere permanente og føre til danning av nye stoff Lære om sentrale eigenskapar ved metall, med hovudvekt på jern, sjå døme på jern som rustar og bli kjende med metodar for å hindre det |
| Engelsk | Utforme muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangrer og formidle tekstene sine |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Byggeskikk og arkitektur i det lokale område kan både være innfallsvinkel og stå i sentrum for arbeidet.Temaet kan utdypes i arbeid med forskjellige materialer. Gjennomgang av klassiske elementer i arkitekturhistorien, kan bearbeides i arbeid med leire, f eks ved å fremstille detaljer med typiske klassiske trekk. Tegninger av dører og vinduer kan f eks danne grunnlag for gjengivelse i 3 - dimensjonale modeller i papp.Elevene kan arbeide med grunnformer. I ulike tegninger av hus og landskap i skolens nærhet, markerer elevene de forskjellige grunnformene de ser. De tegner f eks eget hus, først med omriss, så med detaljer som dører, vinduer, panel osv.Tegninger av eget hus sammenlignes med bilder av bygninger fra ulike stilperioder. Billedkunst med motiv fra uterom kan trekkes inn. Hvilke behov skal husene dekke? Er huset arkitekttegnet? Hva har arkitekten lagt vekt på og tatt hensyn til under arbeidet? Der forholdene ligger til rette for det, drar elevene på studiebesøk til arkitektkontor i nærmiljøet og blir kjent med arkitektens arbeidsområde. De får se ideutvikling, skisser, plantegninger, arbeidstegninger, modeller av bygninger i terreng m.m. Elevene kan gjøre grundigere studier av ulike stilarter og hustyper i nærmiljøet. Arbeidet kan f eks organiseres slik at grupper arbeider med ulike stilperioder (eller ulike hustyper). De tegner skisser og fotograferer. Tilbake på skolen sammenlignes fotografier og skisser. En kan f eks velge å sette fokus på perspektiv ved å legge linjaler langs husveggene på fotografiene. Elevene ser hvordan linjene går mot forsvinningspunkt. Arbeid med overlapping, forminskning og fargekontraster kan trekkes inn når elevene bearbeider skissene. Observasjoner, skisser og tegninger danner grunnlaget for ideutvikling og videre 3-dimensjonalt arbeid. Det er nærliggende å tenke seg at elevene bygger modeller, enten som store gruppearbeid som landskapsmodeller (F.eks.1m2) der hus, broer og trær blir små, eller noe større hus. I ideutviklingen av modellene kan elevene benytte tidligere skisser, men også fabulere og eksperimentere og deretter lage arbeidstegninger. Modellene kan bygges med ulike natur- og syntetiske materialer, f eks pinner, blokker, sand, leire, voks, netting, tekstil og plast. Formatet på elevenes arbeid i 3-dim avpasses til plass og ambisjonsnivå. En utstilling til slutt vil dokumentere et vidt spekter av anvendte kunnskaper. |
| Kunst- og kulturinstitusjoner |
Norsk Arkitekturmuseum: http://www.arkitektur.museum.no/ Arkitekturmuseets faste utstilling "Historiens Hus" viser en rekke hovedverk i norsk arkitektur og belyser hvilke krefter og ideer som har påvirket utformingen av våre miljøer. Et besøk i utstillingen kan profileres etter et bestemt tema eller enkelte tidsepoker. Arkitekturmuseet har eget verksted som er lagt opp slik at besøkende kan bygge videre i den samme målestokken som modellene i Historiens Hus viser, 1:100. Med utgangspunkt i en terrengmodell med utsnitt fra et parti av Akerselva kan elevene arbeide med byplanlegging og konstruksjoner i papir og plast Oslo Bymuseum. http://www.oslobymuseum.no Fast utstilling: Oslo bys historie fra middelalderen og fram til vår tid. Her kan man vandre gjennom byens 1000-årige historie, der byens vekst, næringsliv og kulturliv vises gjennom bl.a. modeller, malerier og fotografier. |
| Tilbake til toppen | |
| Tema: BYENS MANGFOLD - FØR OG NÅ Klassetrinn: 7. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | Reflektere over hvordan skrift og bilde virker inn på hverandre gjennom eksempler fra grafisk design og reklame, og bruke erfaringene i eget skapende arbeid Eksperimentere med mellomrom og rytme i arbeid med enkel mønsterbygging og ornament og få mulighet til å benytte teknologi, f eks kopimaskin og data Arbeide med enkle romskapende virkemidler i tegning og maleri og eksperimentere med form, farge og tekstur gjennom arbeid med enkle grafiske teknikker |
| Musikk | Øve seg i å komponere med utgangspunkt i stiltrekk frå "historisk musikk" og samanlikne eigne komposisjonar med slik musikk Øve seg i å gjennomføre prosjekt der arbeid med eigenkomponert musikk og dans er ein integrert del, mellom anna knytt til historiske tema |
| Kroppsøving | Øve seg i å ta seg fram i nærområdet ved hjelp av kart og kompass |
| KRL | Innføringen av reformasjonen i Danmark og Norge: Kristian 3. og Olav Engelbrektsson Ignatius Loyola, jesuittene og motreformasjonen: politisk og religiøst innhold, og eksempler på katolsk barokkarkitektur |
| Heimkunnskap | Elevene skal være fortrolig med deler av vår nasjonale matkultur og forstå sammenhengen mellom matkultur og identitet |
| Norsk | Utvikle ei lett leseleg personleg handskrift og prøve ut ulike typar prydskrift/kalligrafi. Få noko røynsle med å bruke elektroniske medium til å produsere og publisere tekstar |
| Matematikk | Arbeide med geometriske begreper, spesielt symmetri for enkle former og figurer, og utfordres til å finne ut av egenskapene til regulære mangekanter og beskrive det de finner ut Få videre trening i å beregne omkrets og areal av firkanter, trekanter og andre mangekanter. Undersøke og beregne areal av sammensatte figurer Gjøre erfaringer med å bruke avstander og vinkelmål, blant annet til å beskrive flytting Undersøke og bli kjent med sirkelens geometri: radius, diameter, omkrets, forhold mellom omkrets og diameter, og hvordan vi kan beregne sirkelens areal Arbeide med egenskapene til rett prisme og sylinder, spesielt hvordan vi kan beregne overflate og volum |
| Samfunnsfag | Arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida |
| Natur- og miljøfag |
Gjennom forsøk få erfaring med korleis menneska orienterer seg ved å bruke sansane |
| Engelsk | Fortelle om sitt eget land, om ulike landsdeler og om ulike kulturer |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Arbeidet kan knyttes opp mot samfunns- og byutviklingen med arbeid og opplevelser av byens mangfold innen arkitektur, bildende kunst, kunsthåndverk og design gjennom besøk i museer og vandringer langs natur- og kulturstier. Elevene formidler opplevelser, kunnskaper og ferdigheter gjennom skrift og bilde, grafisk design og reklame, mønsterbygging og ornamentikk, kalligrafi, skrifttegn i ulike kulturer og layout i det tverrfaglige arbeidet. |
| Kunst- og kulturinstitusjoner |
Norsk Arkitekturmuseum http://www.arkitektur.museum.no/ Norsk Form http://www.norskform.no Kunstindustrimuseet http://kunst.uib.no/kunstindustrimuseet Vigelandmuseet http://www.vigeland.museum.no/ Museet for Samtidskunst http://www.museumsnett.no/mfs/ Astrup Fearnley Museet for moderne kunst http://www.af-moma.no/ Nasjonalgalleriet http://www.museumsnett.no/nasjonalgalleriet/ Stenersenmuseet ligger under: Oslo Kommunes Kunstsamlinger IKM Internasjonalt Kultursenter og Museum http://www.ikm.museum.no Etnografisk museum http://www.ukm.uio.no Middelaldermuseet Ladegården - Oslo Kommunes kulturhistoriske samlinger Hovedøya - klosterruinene |
| Tilbake til toppen | |
| Tema: FORM OG TID Klassetrinn: 8. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | Utforske nære omgivelser som utgangspunkt for eget skapende arbeid og undersøke hvordan hus og interiører er framstilt i ulike stilperioder hos ulike kunstnere, bl a Harriet Backer Få erfaring med bruk av foto og video og eksperimentere med skanning og enkel datamanipulasjon med utgangspunkt i egne tegninger og foto Øve seg i å uttrykke sine opplevelser og erfaringer på en saklig, fabulerende og ekspressiv måte og benytte perspektiv og farge som romskapende virkemidler i gjengivelse av nære og fjerne motiver |
| Musikk | Planleggje og gjennomføre konsertar og framføringar på sin eigen skule og i nærmiljøet, delta med aktiv musisering og dans i tverrfaglege prosjekt der fleire fag går saman om ei oppgåve eller eit tema |
| Kroppsøving | Tileigne seg kunnskap om og få erfaring med ulike måtar å bruke nærmiljøet på Arbeide med kreativ dans og danseteknikkar, til dømes jazzdans og afrikansk dans, for å få positive erfaringar med kroppen som uttrykksmiddel |
| KRL | I opplæringen skal elevene drøfte etiske konflikter og valg knyttet til spørsmål om forbruk og livsstil i vårt moderne samfunn |
| Heimkunnskap | Få trening i å ta vare på, reparere og vedlikeholde noe utstyr og på den måten øke egeninnsatsen i husholdet og opptre miljøbevisst |
| Norsk | Leggje fram fagstoff i grupper eller i klassen, gi og få konstruktiv tilbakemelding Skrive utgreiingar, debattinnlegg og artiklar til ulike mottakarar. Vere aktivt med i å finne skrivetema som engasjerer. Oppleve at lesing og skriving utfyller kvarandre også i fagleg arbeid, og erfare verdien av idémyldring, stikkord, tankekart, spørsmål og liknande |
| Matematikk | Registrere og formulere problemer og oppgaver knyttet til nærmiljø og samfunn, arbeid og fritid, og få erfaringer med å velge og bruke hensiktsmessige framgangsmåter og hjelpemidler og vurdere løsninger vinne erfaringer med å lage og undersøke mønstre, f eks dekke flater ved hjelp av mangekanter Undersøke, lage, tegne og konstruere figurer med varierte redskaper og klassifisere figurer etter deres egenskaper Gjøre erfaringer med romfigurer og prøve å finne ut regler for perspektivtegning Arbeide med parallellitet og vinkelmål, tegne og konstruere vinkler, normaler og paralleller og bruke dette i aktuelle sammenhenger- arbeide mer med målestokk, med kart og med å lage og bruke enkle arbeidstegninger Arbeide videre med mål, med å velge hensiktsmessige måleredskaper og enheter for lengde, med å finne ut og beregne areal og volum av enkle og sammensatte figurer og med å gjøre anslag og vurderinger |
| Samfunnsfag | Øve seg i å sjå samanhengar mellom natur og samfunn |
| Natur- og miljøfag |
Bli kjende med situasjonar i dagleglivet som kan innebere risiko for å bli forgifta av karbonmonoksid, for at brennbare gassar tek fyr, for fortrenging av og mangel på oksygen (Lære om avgasser fra bygningsmaterialer som er sykdomsframkallende og om «sunne» boliger med miljøvennlige materialer.) |
| Engelsk | Arbeide for å få et stadig mer variert ordforråd og finne nye måter å uttrykke seg på |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Lokal byggeskikk er granskingsområde og sammenlignes med vanlige måter å bygge hus på rundt i landet. Interiører i egne hjem sammenlignes med bl. a. framstillinger i Harriet Bachers bilder. I forkant kan det arbeides med virkemidler i foto og video. Byggeskikk Elevene studerer lokal byggeskikk. De fotograferer, gjør videoopptak og tegner skisser. Bildene monteres til utstilling av bygninger i nærmiljøet. Bilder og materiell om byggeskikk i Norge samles. Fotografier og bilder av f eks sørlandshus, jærhus, trønderlån, hus som er typiske for kystområder, naust, rorbuer, laftede tømmerhus, stavkirker og gammer monteres til utstilling. Lokal byggeskikk sammenlignes med hus som er mer typiske på andre kanter av landet: Hvordan er hovedformen på husene, proporsjonene, takformen, hvilke materialer er benyttet, er det dekorerende elementer, hvordan er fargebruken? På hvilken måte er det mest vanlig å bygge hus der elevene bor? Er det spesielle grunner til dette? (forhold i naturen?) Ligner husene på bygninger som er mer vanlige andre steder i landet? Hva kan være grunnen til dette? Interiør Elevene blir kjent med interiører malt av Harriet Bacher og interiører fra andre stilperioder. Kunstbilder på plakater, fotografier, bilder fra magasiner, ukeblader m.m. samles og stilles ut.Elevene får i oppgave å tegne et utsnitt, fotografere eller ta videoopptak fra sitt eget hjem. Disse interiørene samles også til utstilling. Gjenstander, møbler, tekstiler og fargebruk sammenlignes med interiørene fra de ulike stilperiodene. Elevene lærer hvordan Harriet Bacher slet med perspektiv mens hun malte, om hvordan hun arbeidet med kontraster, lys og skygge osv. Elevene får i oppgave å benytte perspektiv og farge som romskapende virkemidler når de skal fremstille et interiør f eks i et fremtidige hjem. Her kan de eksperimentere med skanning og enkel datamanipulasjon. Lignende oppgave kan utføres med hus. Elevene begrunner valg av farger, materialer, hovedform, takform og proporsjoner. Elevene undersøker, tegner, konstruere figurer med varierte redskaper og arbeider med problemstillinger relatert til natur og miljø. Arbeidet presenteres ved utstilling og forestilling der musikk og dans inngår. Forberedelsen mot forestillingen vektlegges i arbeidsprosessen. |
| Kunst- og kulturinstitusjoner |
Norsk Arkitekturmuseum: http://www.arkitektur.museum.no/ Arkitekturmuseets faste utstilling "Historiens Hus" viser en rekke hovedverk i norsk arkitektur og belyser hvilke krefter og ideer som har påvirket utformingen av våre miljøer. Et besøk i utstillingen kan profileres etter et bestemt tema eller enkelte tidsepoker. Arkitekturmuseet har eget verksted som er lagt opp slik at besøkende kan bygge videre i den samme målestokken som modellene i Historiens Hus viser, 1:100. Med utgangspunkt i en terrengmodell med utsnitt fra et parti av Akerselva kan elevene arbeide med byplanlegging og konstruksjoner i papir og plast Kunstindustrimuseet: http://kunst.uib.no/kunstindustrimuseet De stilhistoriske rommene i Kunstindustrimuseet viser interiører fra ulike tidsepoker. Stilartenes særpreg kan studeres i detalj ved å se på gjenstandenes konstruksjon, materiale, dekor, form og funksjon Oslo Bymuseum http://www.oslobymuseum.no "En historisk reise, 1750 - 1814": Omvisning og lysbilder, (8. klasse). Mål: Gi et tidsbilde av Christiania og de historiske hendelser som påvirker land og folk. Frammøte: Oslo Bymuseum i Frognerparken.Oslo Bymuseum. Fast utstilling: Oslo bys historie fra middelalderen og fram til vår tid. Her kan man vandre gjennom byens 1000-årige historie, der byens vekst, næringsliv og kulturliv vises gjennom bl.a. modeller, malerier og fotografier. Nasjonalgalleriet - Harriet backer Nasjonalgalleriet http://www.museumsnett.no/nasjonalgalleriet/ Nasjonalgalleriet tilbyr generelle og mer spesialtilpassede undervisningsopplegg for skoleklasser. Det legges også til rette for lærerkurs. |
| Tilbake til toppen | |
| Tema: DESIGN Klassetrinn: 9. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | Arbeide med idéutvikling, øve seg i å visualisere ulike løsninger og erfare hvordan farge forandrer seg i samspill med andre farger og i ulik belysning Bli kjent med eksempler på samtidens kunsthåndverk og design, f eks gjennom arbeidene til Tone Vigeland og Per Spook, og øve seg i å bruke impulser fra lokale og nasjonale stiltradisjoner, bl a samiske, til kreative løsninger på f eks klær/drakter, smykker og bruksgjenstander Øve seg i enkel funksjonstenkning ut fra egne skisser for bruksformer i tekstile og plastiske materialer og arbeide fram løsninger Arbeide med klær og kostymer i ulike tekstile materialer og teknikker, f eks søm, strikk og vev, få mulighet til å videreutvikle, omforme og tilpasse primærsnitt og få kjennskap til farging av tekstiler, f eks batikk og ikat |
| Musikk | Lære songar knytte til anna lærestoff i musikkfaget og songar og dansar knytte til lærestoff i andre fag Arbeide med framsyningar som integrerer ulike kunstformer og fleire skulefag |
| Kroppsøving | Arbeide med kreativ dans og danseteknikkar for å få erfaring med dans som treningsform og kunstnerisk uttrykk |
| KRL | Filosofiske tolkninger av mennesket, verdier og normer: Noen hovedretninger i moderne filosofisk tenkning om mennesket, inkludert eksistensialistisk (Kierkegaard eller Sartre), marxistisk (Marx) og naturalistisk (Freud) menneskeoppfatning |
| Heimkunnskap | Søke informasjon om produkter og tjenester Planlegge og gjøre innkjøp og vurdere ulike tilbud fra kilder som for eksempel aviser, tidsskrifter og informasjonsteknologi med hensyn til pris, kvalitet, behov, miljø- og sikkerhetshensyn og disponible midler Kjenne til forbrukerlovene og søke informasjon om forbrukerens rettigheter, plikter og muligheter til å klage Lære om hvordan forbruk virker inn på miljøet, og om hvordan de selv kan bidra til miljøvennlige forbruksmønstre |
| Norsk | Ta opp dagsaktuelle spørsmål og andre tema dei er opptekne av, til kritisk og etterprøvande samtale. Utvikle ein idé, grunngi, tale for og forsvare eit standpunkt Presentere prosjektarbeid og bli medvitne om kva framføringa har å seie for oppleving og forståing |
| Matematikk | Gjøre erfaringer med enkel varekalkulasjon ved å bruke begreper som kostnad, inntekt, pris, merverdiavgift, tap og fortjeneste Bruke matematikk til å beskrive og bearbeide noe mer sammensatte situasjoner og små prosjekterarbeide med figurer i plan og rom. Få trening i å se og oppfatte kjennetegn og egenskaper ved former, mønstre og figurer, også romfigurer som prisme, pyramide, sylinder, kjegle og kule Arbeide med vinkler i mangekanter, spesielt innholdet i og begrunnelsene for setninger om vinkler i trekanter og firkanter Arbeide med begrepene formlikhet og kongruens Arbeide videre med mål, undersøke overflate og volum av forskjellige romfigurer, bl a rett prisme og sylinder, og få erfaring med formlene for overflate og volum av kule Bli kjent med og bruke Pytagoras' setning og få erfaringer med andre eksempler på geometriske sammenhenger og størrelser, f eks anvendelser av det gylne rektangel og det gylne snitt i kunst |
| Samfunnsfag | Bli kjende med ulike typar produksjon og øve seg i å bruke inndelinga i dei tre hovudtypane av næringar: primær-, sekundær- og tertiærnæring og korleis dei er endra over tid Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det får for miljø og samfunn og konfliktane dette skaper. Arbeide med omgrepa gjenbruk og resirkulering, kunne utvikle eit nyansert og realistisk syn på kva som er teknisk mogleg, og på grenser for den teknologiske utviklinga |
| Natur- og miljøfag |
Gjere forsøk som viser fysiske og kjemiske eigenskapar for nokre metall, arbeide med bruksområde og døme på utvinning av metall Arbeide med faktorar som fremjar korrosjon, døme på konsekvensar og enkle metodar for å hindre korrosjon, og problem som kan komme av bruk av metall og metallsambindingar |
| Engelsk | Utforme tekster i ulike sjangrer i samhandling med andre, delta i og lede samtaler og diskusjoner om temaer som de er opptatt av Lese fagstoff på engelsk |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Elevene søker informasjon om industridesign i hjem, på skole, i butikker og samlinger. De lærer at design betyr å planlegge, lage mønstre, skissere/tegne og avbilde og at industriell design betyr å planlegge og tegne produkter og systemer for industriell produksjon. Samtale/diskusjon: Hvorfor har gjenstandene rundt oss sin spesielle form og farge? Hva må designeren tenke på når gjenstanden planlegges? (Hva skal den brukes til? Hvem er brukeren? Hvordan kan den produseres? Hvilke materialer skal brukes? Skal materialene gjenvinnes? Kan gjenstanden produseres uten miljømessige skader?) Elevene samler ulike gjenstander (eller bilder av dem) til en utstilling. Form, farge og funksjon beskrives. Har gjenstanden en god form og/eller er den funksjonell? En kunsthåndverker planlegger også hva en gjenstand skal brukes til, men i motsetning til en designer arbeider han eller hun direkte i materialet. (som regel) På utstillingsbesøk (eller andre former for opplevelse) studeres og diskuteres form og farge som virkemidler i ulike kunsthåndverk. Hva er det lagt størst vekt på, form eller funksjon? (Har kunstneren stått overfor valgets kvaler i forhold til «funksjonell og/eller vakker»?) Hvordan er materialets egenskaper utnyttet? Hvilke sammensettingsmetoder er benyttet? Elevene kan få i oppgave å lage bruksvennlig gjenstand. De skal velge ut, behandle og utnytte harde materialers egenskaper. Form og farge som virkemiddel skal vektlegges. Hensiktsmessige sammensettingsmetoder skal benyttes. Elevene møter klestradisjoner, smykker og folkedrakter, lokale og nasjonale. De opplever samiske uttrykksformer og folkedrakter i ulike kulturer. Elevene tar med seg aktuelle drakter og smykker til skolen. Eksempler og bilder av design og kunsthåndverk stilles ut og granskes. Funksjon på bruksform undersøkes. Hvordan fremhever fargen form? Hvordan er materialenes egenskaper utnyttet? Sammensettingsmetoder? Dekor? Elevene bruker impulser fra tradisjoner i arbeid med å lage et klesplagg/kostyme. De tegner skisser med ulike forslag. Kan f eks lukkingen av plagget danne dekoren? Tegning på data kan være en arbeidsform. Skissene henges opp og danner utgangspunkt for diskusjon og planlegging av videre arbeid. Elevene tar mål av hverandre og tilpasser for eksempel primærsnitt slik at det stemmer mest mulig med egne skisser. Ulike tekstile materialer og teknikker benyttes i det praktiske arbeidet. Temaet kan utvides til å omfatte arbeid med smykker. Produksjonskostnader? Gjenbruk? Plagg/kostymer, smykker, ulike produkter presenteres i en oppvisning eller ved hjelp av foto/video |
| Kunst- og kulturinstitusjoner |
Kunstindustrimuseet http://kunst.uib.no/kunstindustrimuseet I designgalleriet finnes arbeid av kjente størrelser i europeisk designhistorie, moderne industridesign, plastens utvikling, grafisk design for emballasje og offentlig miljø, norsk design på verdensmarkedet. Norsk Form: http://www.norskform.no Nettadr. til Norsk designråd: http://www.norskdesign.no Design som drivkraft for norsk næringsliv. Rapport fra Utvalget for Næringsrettet Design, 18. juni 2001 http://odin.dep.no/nhd/norsk/index-b-n-a.html På nettsidene til Bjøråsen skole, GalleriK&H, er den mye nyttig å finne med hensyn til design: http://www.bjorasen.gs.oslo.no/galleri/desram.htm Lokale designere inviteres til samarbeid |
| Tilbake til toppen | |
| Tema: FILM Klassetrinn: 10. klasse |
|
| Fag / Læreplan | Hovedmomenter |
| K&H | Bli kjent med ulike filmuttrykk av f eks Charlie Chaplin, Steven Spielberg og Nils Gaup. Øve seg i å se sammenheng mellom tegneseriens og filmens språk og eksperimentere med redigering og manipulasjon der enkle videoopptak kombineres med egne tegninger, stillbilder og lyd |
| Musikk | Arbeide med kunstformer og produksjonar som nyttar moderne teknologi, og som integrerer musikk, song og dans med andre fagområde |
| Kroppsøving | Prøve ut eigne dugleikar og idear gjennom å lage eigne dansar Ta aktivt del i å utvikle dansekomposisjonar og presentere dei for andre Utvikle forståing av dans som uttrykksmiddel gjennom vurdering av sine eigne og andre sine arbeid |
| KRL | Eksempler på kunstnerisk utfoldelse av moderne latinamerikansk og sørafrikansk kristendom i musikk, bilder og tekster |
| Norsk | Sjå film og diskutere innhald og filmatiske verkemiddel- arbeide med dramatiske sjangrar, verkemiddel i dramatiske tekstar, framsyningar og teater. Få noko kjennskap til teaterhistorie, vurdere verkemiddel i film, forteljemåte, samspel mellom bilete, tale og lyd, og samanlikne bok og film |
| Matematikk | Arbeide med geometri i sammenheng med estetikk i f eks natur, kunst, håndverk og arkitektur og i et historisk perspektiv |
| Samfunnsfag | Arbeide med og utforske ulike typar medium. Øve seg i å ta stilling til ulike typar påverknad, press og reklame. |
| Natur- og miljøfag |
Ulike emner fra Natur- og miljøfag kan velges som tema for filmarbeid |
| Engelsk | Arbeide med autentiske tekster fra ulike tidsepoker,( ....) utdrag av filmer, dramatiseringer av romaner og skuespill, filmer, tekster hentet fra medier som radio og fjernsyn, aviser og tidsskrifter |
| Lærestoff, arbeidsmåter, organisering |
Gjennom innblikk i ulike filmsjangrer og studier av f eks reklamefilm (se lånekatalogen til Norsk Filminstitutt), henter elevene inspirasjon til selv å arbeide med egne presentasjoner. I dette prosjektet kan de arbeide med tema som omhandler deres relasjoner til nåtid og fremtid, og knytte arbeidet til flere fag. Elevene kan f eks starte perioden med sin egen "filmfestival" Hvilke virkemidler er brukt for å få fram budskapet i filmen? Perioden kan også begynne med ekskursjon Gjennomgang / kurs i bruk av teknisk utstyr, før eget arbeid med film settes i gang. Etter hvert utvikler elevene egne ideer, gjør egne opptak, redigerer, manipulerer, og viser fram. Filmer vises til medelever, på skoleforestilling, sendes Amandusfestivalen Gjennomføringen krever teknisk utstyr som videokamera, TV og videospiller. Arbeidet tilpasses lokalt ved at elevene lager film/presentasjoner om emner og temaer som passer inn i årsplanene, eller med aktualitet fra nærmiljøet. |
| Kunst- og kulturinstitusjoner |
Norsk Filminstitutt http://www.nfi.no Skolefilmutvalget http://www.nfi.no/skolefilm/ er et rådgivende organ under KUF. Utvalgets mandat er å utvikle studieveiledning til spillefilm, kortfilm og video egnet til bruk i norsk skole. Utvalget har bl. a. laget et veiledningshefte om bruk av film i undervisningen og om opplæring i filmkunnskap. Norsk Filminstitutts lånekatalog Samarbeid med lokale kinomategrafer om skoleforestillinger |
| Tilbake til toppen | |
