En skoleutsmykning
Av Cathrine Hansen
Foto: Andreas Knispe

"En kan se på denne måten å arbeide på
som et eksempel på visuell idéutvikling,
eller en form for dynamisk komposisjons-
trening. Det er en arbeidsmåte som
åpner for individuell og kreativ billed-
behandling, med overraskelsen og
gleden i belønning."

Våren 2000 fikk jeg i oppdrag å lage en utsmykning til den allerede ferdigstilte Løkeberg barneskole i
Bærum. Dette var mitt første oppdrag på en skole, og jeg måtte tenke gjennom hvilke kvaliteter et slikt
arbeid burde ha. Først og fremst er det selvfølgelig viktig at utsmykningen blir til glede og berikelse for
barna. Men det forutsetter at barna både ser den og forholder seg til den. Bildene på min gamle
barneskole var sikkert hengt opp i aller beste mening, uten at det vokste noe ut av det.

Hvordan kunne jeg få utsmykningen til å bli en aktiv medspiller i skolehverdagen?

Dersom jeg laget den over et av temaene innen Kunst og håndverk i L97, da kunne lærerne bruke
utsmykningen som et utgangspunkt eller eksempel eller faglig støttespiller på en eller annen måte,
når dette temaet skulle presenteres og barna selv skulle arbeide med det. Da ville utsmykningen bli
aktivisert! Men - dette forutsetter at lærerne kjenner ideen bak utsmykningen og tilknytningen til L97,
og at de ser at den kan være en hjelp til konkretisering av aktuelt lærestoff. Grunnformsproblematikk
er med L97 blitt et trinn-gjennomgående tema i Kunst og håndverk.Det er knyttet til blant annet
komposisjon og formforståelse, og til ideutvikling og eksperimentering.Grunnformsforståelse gir
dessuten et godt utgangspunkt for både å se på vår nære hverdag og sentrale områder innen kunst
og kultur. Grunnformsbegrepene er f.eks. helt sentrale når en skal arbeide med arkitektur og design.
Med grunnformene har en også et felles tema, først og fremst med matematikk, og har dermed et
faglig samlende utgangspunkt for ulike typer samarbeid, for eksempel i flerfaglige prosjekter.

Fra det banale til det magiske

Selv om den pedagogiske begrunnelsen for utsmykningen er relevant, er idéen død dersom ikke
utsmykningen blir visuelt engasjerende for barna. Pedagogisk "kunst" engasjerer ingen, aller minst barn.
Barn og lek, lek og magi og trylleri. Kunne jeg klare å utvikle idéen med grunnformer på en leken måte?
Jeg kunne for eksempel starte med noe hverdagslig og visuelt kjent, og så "trylle" det kjente gradvis bort,
for så å "trylle" noe annet og annerledes fram. Kunne jeg begynne med en enkel billed-komposisjon og
gradvis endre den, slik at andre og mer visuelt overraskende bilder oppsto? Visuell trylling?

Jeg tok utgangspunkt i en kvadratisk form i sterke, klarefarger.

Assosiasjonene til for eksempel servietter eller duker er nærliggende. Via kvadratet knytter dessuten
utsmykningen seg helt konkret til bygget, der kvadratet er en gjennom-gående form. Dette bildet fikk
jeg trykket opp i flere eksemplarer med silketrykk på tynn kartong, heretter kalt utgangsbildet eller
trykkplaten. Utsmykningen består av 11 bilder. Utgangsbildet og 10 variasjoner av dette. Til hvert bilde
er det kun brukt én trykkplate, som kuttes opp og settes sammen på varierende måte.

Men det er lagt inn en "gåte". Til ett av bildene er det brukt to trykkplater. Det blir en utfordring for barna
- og de voksne - å løse billedgåten, som faktisk ikke er enkel.

Utsmykningen henger spredt i et trappeløp over tre etasjer. I det en kommer inn hoveddøra, ser en rett
på de tre første bildene, montert i en vertikal akse med utgangsbildet øverst. Her, til å begynne med,
er det opprinnelige bildet lett for øyet å rekonstruere. Men etter hvert som en beveger seg videre i
utsmykningen så forsvinner det enkle bildet, og en vil møte bilder som forhåpentligvis vil virke
overraskende og mer komplekse.

Det øyeblikket et barn stopper opp og prøver å finne ut hvordan akkurat denne variasjonen er oppstått,
da er det opptatt med en dynamisk komposisjonsanalyse. Og barnet forholder seg aktivt og ikke passivt
til utsmykningen.Overraskelsen ligger i at det faktisk går an å omdanne noe så enkelt og "kjedelig" til
såpass varierte uttrykk.Trykkplaten er kuttet opp i ulikt antall deler, det varierer fra to til åtte.
Trykkplaten er delt kun i loddrette, vannrette eller diagonalelinjer, og alltid gjennom nullpunktet. Mange
har en statisk billedoppfatning og kjenner ikke til hvor lite som skal til av endringer; her for eksempel på
komposisjon, før vi oppfatter det som et nytt bilde. En kan se på denne måten å arbeide på som et
eksempel på visuell idéutvikling, eller en form for dynamisk komposisjonstrening. Det er en arbeidsmåte
som åpner for individuell og kreativ billedbehandling, med overraskelsen og gleden i belønning.

Utsmykningen består av 11 bilder, hver på 50cmx50cm. Den silketrykkede billedkartongen er limt
mellom to akrylplater som skrus sammen og festes til veggen.

Cathrine Hansen er tekstil/billedkunstner og 1. amanuensis ved Høgskolen i Oslo, avd. for lærerutdanning

FORM nr. 1 - 2001. s 18 - s 20