Tilbake til Landslaget Formgiving, Kunst og Håndverk i Skolen

Om prosjektmetodikk og gjennomføring

 

Planlegging og styring av markedsrettet produktdesign i produktutviklingsprosessen

– case arbeidslampe.

 

Utvikling og design av et konkret produkt eller tjeneste for en bestemt bedrift og for et bestemt marked kalles produktutvikling.

Personer forskjellig kunnskap og kompetanse, ofte med basis i utdanning, møtes i produktutvikling. Betegnelsen produktutviklingsprosess ilegges mange betydninger alt etter fag og kompetanse.

Det er her på sin plass å se på og dele betegnelsen i de tre begrepene: produkt, utvikling og prosess. Produkt slik Kotler definerer begrepet har sin basis i kvaliteter, produktkvaliteter. Dette benevnes som basisprodukt. (Markedsføringsledelse, Kotler 1992) Utvikling er en aktivitet fra noe til noe nytt. Prosess er et forløp, en utvikling eller framgangsmåte som inneholder metodebruk. Kunnskapen som møtes i produktutviklingsprosessen har ulik faglig tilnærming til oppgavene og ingen fag har oppskriften på optimale løsninger. Produktutvikling er ingen fag i vitenskapelig forstand, men utøver av ulike aktører. Slik sett har ingen fagutøver monopol på god produktutvikling.  Aktiviteten ligger først og fremst i prosessen. Målet er produktet.

 

Selve utviklingsprosessen kan visualiseres og beskrives på følgende møte:

 

Bedriftsstrategisk utvikling/ omstilling

___________________________________________________________________________

Produktutvikling                                   Markedsutvikling                                 (Markedsfører)

                                                           Kommunikasjonsdesign                       (Grafisk designer)                                                       Produktdesign                         (Industridesigner)

                                                           Teknisk design engeneering                  (Ingeniør)

                                                           Material- og produksjonsutvikling        (Ingeniør)

___________________________________________________________________________

Økonomiutvikling                                            Figur: Kompetansesammensetning i PU, Per Farstad 93

 

Oversikten viser kompetansesammensetningen i produktutvikling. Den prosess produktutvikling er, er avhengig av planlegging, avklaring og dokumentasjon. Det er også behov for rapportering. Rapporten fra styret i et selskap eller selskapets ledelse inneholder som regel bedriftsstrategisk utvikling eller omstilling og økonomiutvikling. Denne rapporten vil gi rammen for produktutviklingen og vil dermed påvirke produktets design. Et lampeproduserende firma vil sette opp sine rammer, for eksempel hva slags type lampe de vil utvikle, og hvor mye den skal koste. De fem kompetanseområdene som er nødvendige for produktutviklingen er styrt ut fra denne rammen. De fem ansvarlige for kompetanseområdene må samordne sine aktiviteter. Dette er produktutviklerens eller prosjektlederens ansvar. De ulike planene for de fem områdene må samles i et felles mål. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Aktiviteter i produktdesign

Vi vil her beskrive aktiviteter som industridesigneren har hånd om i en systematisk utforming av arbeidslampe. Prinsippene vil være de samme for en cd-spiller eller en sykkel og danner en prosjekteringsmetodikk for aktiviteten produktdesign.

 

◄                  ◄                  ◄                    ◄                  ◄                  ◄                  ◄

Bakgrunn

Mål

Fremdriftsplan

Oppgaver i

design

Marked- og

kulturforståelse

Fremtidig

merkedstilpasning

Funksjon og produktvalg

Designkrav

Prinsippløsning

Formkonsept

Detaljdesign

Form, finish og farge

Underlag til konstruktør

Dokumentasjon og datategninger

Fase 1 ►                                               Fase 2 ►                                             Fase 3 ►

 

 

Bakgrunn

Det første en industridesigner må gjøre i møte en oppdragsgiver - i dette tilfellet en lampeprodusent - er å definere og beskrive bakgrunnen for igangsettingen av prosjektet. Beskrivelsen bør også inneholde de strategiske avgjørelsene som er tatt og grunnen til at de er tatt. Utviklingen av en ny type bil er ofte markedsbetinget. Brukerne kan vare opptatt av nye trender, eller de kan ha endrete levemåter som skaper behov for en ny type arbeidslampe. LUXO-lampen (1932) ble for eksempel utviklet på grunn av markedets behov for en arbeidslampe for bruk på arbeidspult for bruk på kontorer med krav til riktig belysning. Andre motiver for ønsket om å produsere en ny arbeidslampe kan være at det er kommet nye materialer, ny teknologi, nye produksjonsmetoder eller nye krav om miljøvennlighet.

 

Målsetting

Bakgrunnsbeskrivelsen resulterer i bedriftens målsetting med prosjektet. I denne legges også målsettingen for de andre kompetanseområdene, og prosjektet får et felles hovedmål og et aktivitetsprogram. De forskjellige aktivitetene blir delemål i produktutviklingen.

 

Framdriftsplan

Framdriftsplanen for produktdesign har sammenheng med de andre aktivitetene inne produktutviklingen. Hver aktivitet får sitt stipulerte budsjett. Framdriftsplanen avklares med bedriften og godkjennes.

 

Framdriftsplanen for produktutviklingen har tre faser:

Fase 1: Søkeområde

Fase 2: Rammebetingelser

Fase 3: Produktdesign

 

De ulike aktivitetene må tilpasses bedriftens framdrift for produktutvikling, og leveringstid fastsettes.

 

Ansvarlige for prosjektet

Før prosjektet igangsettes, er det viktig at hvert område ledes av en person som er ansvarlig for gjennomføringen.

 

Produktutvikling: Navn på ansvarlig person

Markedsutvikling:

Kommunikasjonsdesign:

Produktdesign:

Teknisk design engeneering:

Material- og produksjonsutvikling:

 

Beskrivelse av prosjekt og gjennomføring

 

Referansegruppe

Referansegruppen er satt sammen av personer med forskjellig kompetanse som har relevans i forhold til prosjektet. Gruppen kalles inn når det er behov for viktige avklaringer. I en referansegruppe for produksjonen av en ny arbeidslampe kan det for eksempel sitte representanter for salg, innkjøpere fra ulike land, mekanikere, brukere, øyeleger og fysioterapeuter.

 

Fase 1: Søkeområde

 

Oppgavedefinisjon

Lampeprodusenten kan basere sin prosjektdefinisjon på impulser fra markedet. Det kan dreie seg om nye forskningsresultater, nye materialer og produksjonsmetoder eller trend og mote. Det er industridesignerens ansvar å formulere en oppgavedefinisjon for produktdesign. Den skal beskrive aktivitetene og skal gi bedriften muligheter til å nå de tidligere definerte mål. Oppgavedefinisjonen  må avklares med ansvarlig person for produktutvikling. Bildesignerens oppgave er todelt: 1) den brukerfunksjonelle delen (ergonomien), som dreier seg om lyskvaliteter og betjeningskomponenter og 2) den estetiske delen, som dreier seg om bordlampens utseende.

 

Markeds- og kulturforståelse

Lampeprodusenten kan søke markedsinformasjon på to måter, enten gjennom en markedsundersøkelse og analyse eller gjennom bedriftens eget salgsapparat og interne markedskontakter. Lampedesigneren kan også selv søke informasjon blant brukerne og definere nye behov i markedet. Designerens ansvar blir så å analysere de innkomne data og plukke ut de signalene som indikerer brukernes ønsker. Det er dette vi betegner som markeds- og kulturforståelse. Den vil ofte ha innvirkning på lampens design. Lampedesigneren må også forholde seg til produsentens designprofil, som er viktig å ivareta for produsenten. Philips og Siemens har hver sin typiske design, og vi kan kjenne igjen lampen uten å se selve produktmerket. Noen ganger ønsker en lampeprodusent å lansere en helt ny arbeidslampedesign som firmaet vil bygge en ny designprofil rundt. Da er det viktig at designeren forstår brukergruppen som arbeidslampen er beregnet for, og igjen spiller forhold som teknologi, trender innen form og farge, nye brukergrupper og ikke minst miljøhensyn viktige roller.

 

Framtidig markedstilpasning

Det er faktisk slik at et produkt blir planlagt eller designet i fortid. Det er derfor viktig å vite noe om framtiden. Framtidig markedstilpasning er observasjoner som skal hjelpe designeren med å tilpasse produktets design for en nær eller fjernere framtid. Det designeren vet om marked og brukere i dag må omformuleres til synspunkter for framtiden. Det virker som folk har behov for nye ting, enten i helt ny design eller i design som kan assosieres med mer historiske former. Trendanalyser kan være nyttige i dette arbeidet. F. eks. har Audi TT 1998 en design som kan minne om eldre bilmodeller.

 

 

 

 

 

Fase 2: Rammebetingelser

 

Funksjonsvalg eller produktvalg

Med utgangspunkt i markedet, dvs. den kulturen brukerne lever i (målgruppen gjenstandskultur) er der mulig å bestemme hvilke ulike hovedfunksjoner og hvilke delefunksjoner et produkt skal ha, og hvilke produkter en eventuell produktserie skal bestå av. I denne fasen blir lampens funksjonelle sider bestemt. I tillegg avgjøres det om bordlampen skal være del av en serie. Hvis det er hensikten, må det også avgjøres hvor mange lampetyper og hvilke lampetyper og lampestørrelser serien skal bestå av. Disse avgjørelsene bygger på kunnskap om markedet innsamlet i prosjektets tidligere fase.

 

Kravspesifikasjon

Ved utvikling av et produkt vil flere forskjellige kriterier tjene som parametere for deleløsningene og den endelige løsningen. Det er av stor viktighet at prosjektgruppen evaluerer lesningene mot de krav og ønsker som er satt opp for produktet, ellers blir det til at gruppen bare sitter og synser om viktige avgjørelser for framtiden.

 

Kriteriegrupper det bør tas hensyn til ved utvikling av en bil:

 

Design for brukeren

Ergonomiske kriterier

Personsikkerhet (lover og regler)

Produktestetiske kriterier (produktets 2D og 3D geometri, formale aspekter)

Bruksøkonomiske kriterier

 

Design for marked

Produktsemantiske kriterier (produktets design, tolkingen og opplevelse) 

 

Design for produksjon

Tekniske funksjons- og prestasjonskriterier (produktets påkjenning over kort tid)

Tekniske driftskriterier (produktets påkjenning over lang tid, f. eks. garanti)

Allmenne konstruksjons- og produksjonskriterier

Framstillingskriterier

Framstillingsøkonomiske kriterier

 

Design for logestikk

Distribusjonskriterier

 

Design for miljø og økologi

Økologiske kriterier

 

Design for riktig pris

 

Kriteriene som settes opp rangeres i tre nivå: 1 høyt prioritert, 2 ønskelig og 3 lavt prioritert.

 

Spesialister fra de ulike områdene (se oversikten over kompetanseområde ovenfor) setter opp sine krav, kriterier og ønsker for den nye mordlampen. Noen krav er helt nødvendige, andre bør oppfylles, mens andre igjen bare er ønskelige.

 

Rangering og vektlegging av kriteriegrupper er viktig for å skape en produktidentitet. En bevisst bruk av estetiske virkemidler er med på å underbygge denne identiteten, men også den funksjonelle siden er viktig. En bordlampe skal være funksjonell til sitt bruk, den skal føles trygg og bekvem, og den skal ha pen linjeføring. Bordlampens identitet må ha sitt utgangspunkt i bedriftsfilosofien og i strategien for framtiden. Dette kan vi kalle produktprofil på bedriftsstrategisk grunn.

 

Fase 3: Produktdesign med hovedvekt på formgiving

 

Prinsippløsninger

I fase 3 gjennomføres en systematisk utarbeidelse av prinsippløsninger på grunnlag av de opplysningene som er framkommet i fase 1 og 2. Det utarbeides skisser og tegninger som grunnlag for diskusjon i prosjektgruppen. Prinsippløsninger innen lampeindustrien kan dreie seg om nye designprinsipper. Som eksempel kan nevnes at enkelte bilprodusenter mer og mer har gått over til det de kaller produktplattform. Det vil si at bilens konstruksjon og den bærende rammen som motor og chassis festes på, er lik for flere biler, mens bilens ytre form og interiør er ulikt. På denne måten kan produksjonsomkostningene reduseres. Man søker hele tiden å finne nye prinsippløsninger.

 

 

Form- og designkonsept

Med utgangspunkt i de valgte prinsippløsningene gir man nå bordlampen en form. Dette arbeidet utføres med utgangspunkt i tekniske og funksjonelle komponenter, konstruksjon og en forestilling om bordlampens endelige utseende. Her kan man om nødvendig hente inn ekstra kompetanse. Det er hele tiden viktig å ha for seg produktidentitet, marked og målgrupper. Forslagene dokumenteres ved tegninger og modeller i målestokk. På dette tidspunktet bør det avholdes et prosjektmøte der deltakerne tar de avgjørelsene så mer viktige for den videre framdriften i designprosjektet.

På bakgrunn av skissene, tegningene og målsatte plantegninger utformes modellene i egnede spesiell modellmaterialer og viser bordlampens linjeføring og ytre form. Designeren eksperimenterer også med å bygge lampen i målestokk 1:1. Da benyttes tre og plastskum, begge materialer som er lette å bearbeide med kniv, sag og slipepapir. Det brukes også plastplater som vakuumtrekkes for å få fram dobbeltkrummede flater. Målet er komme fram til en form som hele prosjektgruppen er fornøyd med.

           

Prioriterte løsninger (referansegruppe)

Referansegruppen bør dekke alle områder med vesentlig betydning for prosjektet (se referansegruppe ovenfor). Den skal diskutere muligheter, ideer, ta opp faglige spørsmål og komme med forslag til forbedringer/endringer. Det avholdes møte mellom prosjektgruppen og referansegruppen.

 

Design av detaljer

Nå foretas de endringene og korreksjonene som framkom på møtet med referansegruppen. Det utarbeides mer detaljerte skisser og eventuelt enkle modeller i målestokk 1:1 av produktforslagene, der det legges vekt på detaljer.

På dette tidspunktet utarbeides også et grunnlag for økonomiske vurderinger av de viktigste produktforslagene. Man prøver å komme redusere antall produktforslag til ett. Eventuelle underleverandører kontaktes.

Her er det igjen nødvendig med et møte for å ta avgjørelser av betydning for videre framdrift i designprosjektet.

Det produktforslaget man valgte ut til videre bearbeidelse, konkretiseres, detaljer og finish blir definert og bestemt og materialer velges. Bordlampen er nå i ferd med å få sin endelige form.

Her kan det eventuelt være nyttig med et nytt møte mellom prosjektgruppe og referansegruppe.

 

 

Optimalisering av form, finish og farge

Det valgte produktforslaget justeres og får sin endelige form Detaljer blir bestemt i henhold til produksjon, justering av fargeforslagene justeres og teksturen bestemmes. Det tas også avgjørelser med hensyn til produktgrafikk. Det kan nå være nyttig å produsere en prøve av bordlampen. En modell med riktig utseende vil sikre at riktige valg er tatt. Deretter er klart for produksjon av prototyper.

 

Dokumentasjon og planlegging for produksjon/ Detaljløsninger

De utarbeides nå et endelig underlag for produksjon av bordlampen. Som regel er dette en teknisk tegning. Den gir underlag for konstruktøren og verktøyprodusenten i deres utarbeidelse av maskintegninger.

 

Her er det igjen viktig med et møte for å ta avgjørelser av betydning for den videre framdriften.

 

På dette tidspunkt avslutter industridesigneren sin mest aktive fase, og konstruktøren overtar. Designeren følger prosjektet videre og er med på å ta viktige avgjørelser vedrørende detaljer som må tilpasses i produksjonen.

 

Produksjon av prototyper

Bedriften og eventuelle underleverandører starte produksjonen av bordlampen. Her kreves det at prosjektgruppen og designeren. Dette arbeidet er vanskelig å tidsberegne, og tider avtales underveis. På dette stadiet overtar ingeniørene mer og mer.

 

Trykksaker/markedstiltak

Med utgangspunkt i bedriftens strategier utarbeides et kommunikasjonssystem for markedsføring av bordlampen. Bilens og bedriftens image må komme klart fram i alt materiale som utvikles. Trykt materiale og annet materiale som skal eksponere bedriften og bilen, utarbeides.

For produkter som skal leveres i emballasje, velges  emballasjesystem, og emballasjens form og trykk bestemmes. Dette arbeidet løper parallelt med annet arbeid fra begynnelsen av fase 3.