Formgivingsfagene er truet

Av Rolf Øidvin

I forslag til ny skolebruksplan som fylkesskolesjefene over hele landet nå legger frem for politikerne i utdanningsutvalgene, er det foreslått å slå sammen klasser fra ulike skoler i samme fylke. Det truer formgivingsfagene.I forslag til ny skolebruksplan som fylkesskolesjefene over hele landet nå legger frem for politikerne i utdanningsutvalgene, er det foreslått å slå sammen klasser fra ulike skoler i samme fylke. Det truer formgivingsfagene.Det blir også foreslått å slette tilbud om klasser i formgivingsfag ved en del skoler. Lærere vil bli overtallige og elevene må i langt større grad flytte på seg til de største byene om de ønsker tilbud om formgivingsfag. Videre vil elevene ved de andre studiespesialiserende programmene miste muligheten for å få formgivingsfag som programfag til valg.

Det er helt tydelig at fylkesskolesjefene først og fremst har økonomiske perspektiver, og at de i altfor stor grad ser bort fra faglige hensyn. Fylkene har fått så mye penger i forbindelse med den nye reformen Kunnskapsløftet (LK06) at de godt kan ta vare på det faglige tilbudet som programområde for formgivingsfag representerer, uten å redusere eller sentralisere dette.

Fylkesskolesjefenes forslag til ny skolebruksplan er ikke i samsvar med de intensjoner Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere har hatt for det nye programområde for formgivingsfag. Da læreplanene for det nye formgivingsfaget ble gjort ferdig nå i våres, ble det ettertrykkelig presisert at formgivingsfag er verkstedsfag. Man var redd for at skolesjefene rundt omkring i landet ville benytte det at faget ble lagt inn under det studiespesialiserende programområdet, til å slå sammen klasser til større enheter. De som underviser, vet godt at mer enn 15 elever per gruppe i formgivingsfagene er helt umulig, men det synes skolesjefene likevel å se bort fra. I fellesfagene kan det være 30 elever, men ikke i formgivingsfagene, for de er verkstedsfag!
 
Departementet var sent ute med nye læreplaner for formgivingsfagene våren 2006, og ikke minst med hva selve programområdet skulle hete. Det førte med seg at søkningen til formgivingsfagene ble relativt dårlig over hele landet. Rådgiverne i både ungdomsskolene og i de videregående skolene var usikre på alt det nye, og elevene var usikre på hva de skulle søke på.

I de store byene kan de fylle opp klasser med opptil 30 elever, mens andre steder har de bare 15 elever, som nå blir definert til å være en halv klasse. I Tegning, form og farge var 15 elever definert som en hel klasse. Det er viktig å påpeke her at i fellesfagene skal det være opptil 30 elever, mens i formgivingsfagene, som er verkstedsfag, skal det være bare inntil 15 elever. Det er god grunn til å tro at når programområde for formgivingsfag blir bedre kjent, og det blir kjent for elevene fra de andre studiespesialiserende programområdene realfag, språk, samfunn og økonomi at de kan få formgivingsfag som programfag til valg, så vil det også bli flere som søker seg dit.

Intensjonene med LK06 blir borte på grunn av fylkesskolesjefenes altfor smale økonomiske perspektiver. Her må politikerne og de tillitsvalgte være våkne og se på de negative konsekvensene forslagene til ny skolestruktur vil innebære. I de ulike fagmiljøene for formgivingsfag er det et behov for kontinuitet når man skal arbeide med fagutvikling og kompetanseutvikling. Det går bare ikke an å legge ned en klasse, for deretter tro at den helt enkelt kan opprettes når søkningen igjen øker. Politikere og skolesjefer må bare ikke tro at det er så enkelt at de kan skru disse fagene av og på, alt etter svinginger i ”elevmarkedet”.

Ved Kristiansund videregående skole vil vi etter fylkesskolesjefen for Møre og Romsdal sitt forslag til Skolebruksplan for 07-10 sitte igjen med så å si ingenting av formgivingsfag (halv klasse på Vg1). Til nå har vi vært en avdeling med mange klasser både på grunnkurs, VK2- og VK3-nivå. Blir det slik fylkesskolesjefen har foreslått er det kun ved Fagerlia videregående skole i Ålesund og Molde videregående skole at programområdet for formgivingsfag kan tilbys fullt ut som et treårig løp.

Ungdommer fra Nordmøre må da reise til Sunnmøre eller Romsdalen for å få et utdanningstilbud i formgivingsfag. Det vil være veldig uheldig for Nordmøre som kulturregion og for rekruttering til kunst- og designfagene spesielt. Nordmøre har fra før et langt svakere miljø på dette området enn Sunnmøre og Romsdal, og mister vi disse klassene, vil situasjonen bli enda verre. I Kristiansund har vi hatt tilbud om formgivingsfag gjennom flere år. Vi har med tilfredshet sett hvordan mange av ungdommene har gått videre med studier innen ulike områder av kunst, arkitektur, design og kunstfaglig pedagogikk. De har i dag kommet langt innen sine fagområder, noe som igjen vil komme Nordmøre til gode.

Lærerne som underviser i formgivingsfag, opplever nå at deres arbeidsplasser forsvinner og at de selv blir overtallige. Dette skjer ved flere skoler i de store byene, og det skjer rundt omkring i fylkene. At resultatet av den nye reformen og de nye læreplanene skulle bli et så sterkt redusert tilbud i formgivingsfag, og at så mange arbeidsplasser etter hvert forsvinner, var det vel få som hadde trodd.

Det var en kamp både i komiteene og i Stortinget om formen og strukturen i faget. Da det til slutt ble slik at formgivingsfag ble lagt inn under det studiespesialiserende programområde og at strukturen i fagtilbudet ble rimelig bra, så var det likevel mange som fikk optimismen tilbake. Men det var før skolesjefene fikk begynne med sine innstramningstiltak.

Kunst og design i skolen hadde jubileumskonferanse 20. til 23. september i år. Det var mange gode forelesere, og tidligere kulturminister Åse Kleveland viste i sitt foredrag til at Norge er et lite land i den store sammenheng. På den globale arena, som vi i Norge bare er en bitte liten del av, vil design være et veldig viktig konkurransemiddel.

Ungdom i Norge vil oppleve et veldig påvirkningstrykk fra land i Sørøst-Asia som leder an i den nye designøkonomien. For å møte dette presset, for å kunne beholde sin egen kulturelle identitet, er det viktig med en grunnleggende visuell kompetanse blant ungdom og ellers i befolkningen. Den visuelle kompetansen er en viktig del av den dannelse norsk ungdom bør få utvikle, og vil være noe helt grunnleggende i et moderne samfunn. Da må vi få utvikle disse tilbudene i skolen, la det være en viktig del av allmenndannelsen, og ikke legge ned formgivingsfagene slik skolesjefene legger opp til i sin iver etter å spare penger.