å gi plass til studieretning for Medier- og kommunikasjon. Betegnelsen
på organisasjonen er allerede lang og ufunksjonell. Flere begreper i den
vil gjøre den nærmest uleselig og så langt fra betegnelsen på en merke-
vare som en kan komme.
Vi vil at organisasjonen skal signalisere kvalitet og framtidsrettethet. De
visuelle fagene i skolen skal innrettes etter samtida - både i forhold til
utøvelse og forskning. Navnet skal klinge og gi de assosiasjonene som
vi ønsker.
Først betegnelsen Landslag - jeg assosierer i to retninger. Det ene er sport.
En samling av de beste norske utøverne innenfor en idrettsgren som repre-
senterer Norge mot andre landslag. Den andre assosiasjonen er at det er noe
nasjonalt og kulturbevarende/musealt, eks "Landslaget for spelemenn". Vi er
en organisasjon som er landsdekkende (bør være), men vi trenger ikke å ha
det med i navnet, tilsvarende organisasjon for musikkundervisning heter
"Musikk i skolen". En merkevare, i likhet med en logo, bør ha et tydelig grafisk
utforming – et kort navn vil være tydeligere og lettere å oppfatte enn et langt
navn.
Hvorfor kutte formgiving og håndverk? Formgiving skjer enten ut fra et definert
mål og målgruppe/tilpasset et marked eller som et personlig uttrykk. Det første
vil komme under betegnelsen design – det andre under betegnelsen kunst.
I alle uttrykk forutsetter håndverksmessige ferdigheter og redskaper.
Kunstbegrepet er problematisk – fagene organisasjonen skal representere og
arbeide for er: Kunst og håndverk i grunnskolen og studieretningene Formgiving
og Medier- og kommunikasjon i den videregående skolen. Dvs de fagene som
arbeider med visuelle uttrykk. Musikk forblir å være musikk og litteratur forblir
å være litteratur, mens arbeid med malerier og skulptur blir kunst. Hva er kunst?
Har det noe med tingen i seg selv eller den sosiale konteksten? Lager elever
kunst? Jeg lar denne diskusjonen ligge. Kunstbegrepet er lagt på faget i grunn-
skolen. Det er blitt det fjerde største faget, har hevet status fra det tidligere
formingsfaget. Faget er knyttet opp mot samtidskonteksten innenfor de utøvende
visuelle fagene og har fått en relevant teoretisk forankring.
Et unorsk begrep som mange vil assosiere med dyre bruksgjenstander fra Alessi, Marimekko, Citroen osv. Assosiasjonene er gjerne en borgelig sosial tilhørighet,
et minimalistisk og geometrisk formuttrykk, bruk av kalde materialer som f.eks
stål, ikke farger, men svart/hvitt eller bare materialet i en tekstur, - blankt -
matt etc.
Begrepet assosieres også med bruksformer av høy kvalitet, men likevel brukes
begrepene god og dårlig design.
Designbegrepet ble brukt i Mønsterplanen fra 1974 ved siden av brukskunst-
begrepet. I L97 brukes begrepet bruksform. I utdypingen av Formingsfaget i M-74,
ble faget delt opp i tre sirkler med begrepene Bilde, Skulptur og Bruksform, med
Funksjon i skjæringspunktet mellom sirklene. Designbegrepet ble brukt under
kunnskapsdelen som en del av Formkulturen.
Den leksikalske definisjonen av design er å gi form eller å formgi. Det er denne
brede betydningen vi må legge i begrepet, ikke de ovenstående kjennetegnene
på en bestemt type uttrykk. Det er også nødvendig å plassere begrepet i forhold
til kunstbegrepet. Kunst blir ikke vurdert ut fra om det tilfredstiller krav til funksjon
eller en definert målgruppe (det siste er selvsagt diskutabelt). Kunst vurderes ut
fra opplevelse og erkjennelse, og lages i et genuint eksemplar eller i et begrenset
opplag. Design kan bli signert, men opplaget/antallet oppgis ikke.
Utdannelse til utøvende designere av tredimensjonale gjenstander kalles produkt-
eller industridesign. Innenfor grafisk bransje er grafisk-design et innarbeidet
begrep. Utforming av nettsider kalles web-design. Designbegrepet brukes her
uten motforestillinger og er et sentralt begrep innenfor fagene i Medier- og
kommunikasjon.
Formingsfagene og husflidfagene startet som en del av den anti-industrielle
bevegelsen på begynnelsen av det forrige århundre, med ideologer som Morris,
Ruskin, Salomon, Kjennerud etc. Felles for dem var vektleggingen av håndverk,
ånd og hånd, mot industriens fremmedgjøring, vektlegging av å styre prosessen
fra ide til produkt. Splittelsen mellom Norske brukskunstnere og opprettelsen av
Norske kunsthåndverkere i 1974 avspeilte den samme diskusjonen. Navnet
Statens håndverk- og kunstindustriskole var et forsøk på å romme begge
tradisjonene.
Design-begrepet har sine røtter i De Stijhl- og Bauhaus-bevegelsen. Form og
funksjon pluss sosiale signaler/kontekst utgjør design-begrepet.
Norske navn som bruksform eller formgiving kunne ha vært dekkende - men har
liten appell. Brukskunst og kunsthåndverk er for spesifikke.
Begrepene har sin opprinnelse, men får også sin betydning i forhold til hvor og
hvordan de blir brukt.
Design er et vinner-ord, det er ikke et begrep som bare brukes i skolen (som
bruksform). Det har bredde i betydningen, assosieres positivt og brukes i den
utøvende delen av fagfeltet.
Derfor bør vi bytte navn til:
Kunst og Design i skolen
Øystein Cruikshank, Styremedlem i LFS
(Øysten Cruikshank er doktorand ved Arkitekthøgskolen i Oslo og høgskolelektor
ved Høgskolen i Tromsø, Avd. for Lærerutdanning)
KUNST
OG
DESIGN
I SKOLEN?
av
Øystein
Cruikshank
OG
DESIGN
I SKOLEN?
av
Øystein
Cruikshank
LANDSLAG
FORMGIVING
OG
HÅNDVERK
OG
HÅNDVERK
KUNST
DESIGN
| Startsiden | Form 2000 - 2005 | Abonnement | Fagstoff |