Norgesnettrådet har nedsatt en kommisjon som har evaluert hovedfagene i forming
ved Høgskolen i Oslo og ved Høgskolen i Telemark (Notodden). Evalueringen er
svært positiv, men påpeker at fagdidaktikken bør styrkes og synliggjøres bedre.
Med en slik uttalelse støtter evalueringen opp om at hovedfaget må profilere sitt
særpreg. Om framtiden og utfordringene skriver evalueringskommisjonen:
Hvis man de neste 25 årene velger å gi den fagdidaktiske komponenten like stor
vekt som den estetiske, kan man gjøre en pionerinnsats på et ytterst forsømt
område. (Norgesnettrådets rapporter 5/2001, vedlegg s. 60)
Å profilere et hovedfag med fagdidaktisk fokus er en balansegang mellom allerede
eksisterende hovedfag. Det skal ikke være et hovedfag i kunst og designfag, det
hovedfaget finnes på Kunsthøgskolene. Det skal heller ikke være et studie i
pedagogikk, det hovedfaget finnes på universitetene.


Benevnelsen forming kom for alvor inn i norske læreplaner med Forsøksplanen av
1960, og er en betegnelse nært knyttet til et ekspressivt og barnesentrert syn på
fagets mål og metoder. Mye har endret seg innen fagområdet siden den gang,
refleksjon står sentralt i alle skolefag og design og visuell kommuni-kasjon har
fått en større betydning i samfunnet enn man kunne drømme om i 1960. I den
videregående opplæringen har fagområdet blitt utvidet og fått benevnelsene
Formgiving i 1994 og Medier og kommunikasjon i 2000.
I grunnskolen fikk fagområdet betegnelsen Kunst og håndverk i 1997.
Faglærerutdanningen fikk i 1999 benevnelsen Formgiving, kunst og håndverk.
Bare førskolelærerutdanningen og hovedfag holder fremdeles på benevnelsen
forming. For førskoleutdanningen kan dette kanskje være forståelig, men det er
mer betenkelig for et hovedfaget som faktisk skal fremme forskning og kritisk
refleksjon - ikke bare "gjøre" slik man gjør i forming.

Avdelingsstyrene ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Telemark (Notodden)
skal i nær fremtid bestemme hva de nye masterstudiene skal hete. Det er en
gylden sjanse til å være offensive i forhold til å synlig-gjøre innholdet og de
utfordringene som fagområdet står overfor. Et navnbytte handler i disse dager
også om lett å kunne kommunisere med internasjonale kontakter. I engelsk-
talene land betegnes sammenliknbare fagdidaktiske masterstudier som; Master
in Art and Design Education. Dersom et masterstudiet ikke har den fagdidak-
tiske vinklingen, men bare er knyttet til kunst- og designfag betegnes de ofte
som Master in Art and Design (hovedfag i kunst- og designfag). "Education"
knyttet til et fag tilsvarer vår bruk av fagdidaktikk. Dersom man ønsker å se til
navn og tradisjoner på sammenliknbare hovedfag i Norge, så tilbyr Universitetet
i Oslo hovedfag i realfag,
men også hovedfag knyttet til undervisningen i realfag - det har betegnelsen
hovedfag i Realfagdidaktikk. En kombinasjon av norsk og engelsk tradisjon
skulle kanskje muliggjøre: Master i kunst- og designfagsdidaktikk. Organisa-
sjonen som utgir dette tidsskriftet, Form, gjorde et offensivt vedtak på siste
landsmøte og endret navn til Kunst og design i skolen. Ved å trekke inn
benevnelsen design på sømstudiet ved Høgskolen i Oslo - ble søkertallet
mangedoblet.
Dersom de nåværende to hovedfagene i Oslo og Notodden har som mål å være
attraktive og tydelige i et fremtidig utdanningsmarked som antakelig får flere
mastertilbud enn det vi ser i dag, er det viktig å signalisere innholdet med tittelen
på masterstudiet. Notodden og Oslo behøver ikke nødvendigvis å ha like navn -
de kan profilere seg ulikt. Så gjenstår det da, å se hva høgskolene velger å kalle
de nye masterstudiene. Valget berører oss alle på en eller annen måte, noen får
fagbenevnelsen i sitt vitnemål, noen vil stadig måtte forklare benevnelsen, og
andre vil tie.

Liv Merete Nielsen
Førsteamanuensis i formgivingsdidaktikk v/Høgskolen i Oslo, avd. EST