|
|
|
|
 |
|
|
|
Proporsjoner og akser |
|
|
| nr 2 - 2004 |
|
|
| I frihådstegning av menneskekroppen er det viktig å finne riktige proporsjoner og akser. FORM viser tegninger av kunstneren Calina Pandele Yttredal hvor hun gir gode råd. |
|
|
 |
|
|
|
FORKLARING AV TEGNING
|
|
|
AB tyngdekraftlinjen
CD skulderaksen
EF hofteaksen
GH kneaksen
I øreknuten
|
|
J halsgropen
K indre leddfremspring, overarm
L korsbenet
M underlivsbenet
N store lårbensknute
|
|
O kneskjellet
P ytre leddknoke, ankel
Q indre leddknoke, ankel
R hodet som måleenhet
S støtteplan
|
|
|
Ordforklaringer
Kroppen som bevegelsesapparat
Skjelettets støttefunksjon, basert på benets motstand og holdbarhet kan ikke utføes uten at musklene gjennom sammentrekning fikserer og holder oppe. Til gjengjeld, bruker musklenes motoriske aktivitet ben som vektstang, til å bruke eller forplante kraften.
Støtteplan
For at vi skal kunne stå oppreist må vi balansere kroppens vekt på støtteplanet, det vil si det området som er beskrevet av fotsålenes posisjon på et underlag.
Kroppens tyngdepunkt
Er det punkt der tyngdekraften virker i enhver bevegelse og representerer summen av kroppsdelenes ulike tyngdepunkter.
Tyngdekraftlinjen
Er en tenkt loddrett linje fra isse til tå som passerer gjennom kroppens tyngdepunkt. Denne linjen hjelper oss til å gi akttegningen stabilitet.
Akser
Tyngdekraftlinjen er kroppens vertikale hovedakse. Men hver kroppsdel har også sin egen akse. Ved å studere skjelettet finner vi også kroppens akser: ryggsøylen, overarmsbenet, lårbenet, skinnebenet, osv. Akser som tenkte linjer mellom to punkt, for eksempel skulderaksen, viser i hvilket plan bevegelsen finner sted (når vi tegner akt er dette viktig for å finne riktig perspektiv).
Stående rettstilling
Sett forfra og bakfra deler tyngdekraftlinjen kroppen i to like deler, derfor er denne stillingen symmetrisk. I denne stillingen er kroppens vekt likt fordelt på støtteplanet. Her kan vi iaktta ulike menneskers måte å stå oppreist på. Ved å betrakte figuren fra siden kan vi blant annet studere ryggsøylens buer, bekkenets, ryggens og knærnes stilling i forhold til hverandre.
Kontrapoststilling
Asymmetrisk stående stilling hvor kroppens vekt er fordelt ulikt på det ene eller andre benet. Denne stillingen som gjør mye bruk av kompensasjonsbevegelser gir mange rytmiske variasjoner, og har derfor vært utnyttet i billedkunsten gjennom tidene.
Kompensasjonsbevegelse
Når kroppens tyngde faller, i en kontrapoststilling, på det ene benet som samtidig er strukket med retning på skrå mens det andre benet er tatt ut av støttefunksjonen gjennom kneets fleksjon, må overkroppen forskyves i motsatt retning for å kompensere, det vil si balansere, den opprinnelige skrå retningen. På denne måten forandres forholdet mellom tyngdekraftlinjen og støtteplanet.
Proporsjoner
Hodet brukes som måleenhet. Vi sier at hodet går mellom sju og åtte ganger langs kroppens vertikale akse og en og en halv gang langs skulderbreddens horisontale akse. Proporsjonslære er et eget fag og derfor omfattende. Det beste er å iaktta hvert menneske for seg, måle og sammenlikne kroppens ulike deler, da vil vi finne store variasjoner fra person til person.
Referansepunkter som halsgropen, store lårbensknuten, korsryggen eller indre og ytre leddknoke ved ankelen er viktige i oppbygningen av en akttegning.
Calina Yttredal har laget tre lærebøker innenfor farge, lys og prosjektarbeid på Gyldendal.
Hun tilbyr fleksible kurs som kan tilpasses den enkelte skoles behov etter nærmere avtale.
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|