Dette er ei lærebok for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Boka er på 122 sider. Målgruppen er først og fremst lærerstudenter, men alle som underviser innenfor fagområdet, på ulike nivåer, samt andre med interesser for faget, vil trolig finne boka interessant.

Gjennom utviklingen av lærerplanene fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag belyses sentrale fagdidaktiske problemstillinger. Liv Merete Nielsen viser hvordan historiske forhold, ideologiske strømninger og materiell utvikling har påvirket utviklingen av faget og medført store endringer i fagets innhold og vektlegging, noe som også har bidratt til å skape store motsetninger og spenninger i fagmiljøet.

Boka innledes med et 3-4 siders kapittel, Midt i kulturen, som setter dagens skolefag, Kunst og håndverk, inn i en historisk og samfunnsmessig kontekst.

I det etterfølgende kapittelet, Fag, didaktikk og fagdidaktikk, gis en kort innføring i sentrale fagområder og begreper knyttet til fagdidaktikken i Kunst og håndverk. Her belyses fagets kjerneområder (i): Form, farge og komposisjon, (ii): Materialer, redskaper og teknikker og (iii):Kunst og formkultur. Deretter følger en kort innføring i estetikk, kreativitet og tverrfaglighet relatert til Kunst og håndverk. Også mer generell didaktikk og prinsipper for undervisningsplanlegging gjennomgås. De overnevnte temaene gir god oversikt over byggesteinene i faget, men som forfatteren selv påpeker i bokas forord, kreves det supplerende fagstoff innenfor en del av kjerneområdene i faget. Boka vil derfor ikke kunne tjene som eneste lærebok innenfor alle de store og omfattende fagområdene i fagdidaktikken, til det blir den her for kortfattet. Det er særlig to underkapitler i dette kapittelet jeg vil fremheve som spesielt interessante med tanke på lærerstudenter, fordi de er gode utgangspunkt for refleksjon og diskusjon knyttet til sentrale fagdidaktiske spørsmål. Det ene er har tittelen; Fem nivåer – mellom teori og praksis. Her presenterer forfatteren fem nivåer for å forstå den konteksten en læreplan forholder seg til. Nielsen bygger på John I. Goodlands beskrivelse av fem læreplansnivåer, men har gjort enkelte tilpasninger. Det andre underkapittelet har tittelen Skiftende motsetninger. Dette omhandler noen av de motsetninger/dikotomier fagets historie har vært preget av og hva som har vært opphavet eller bakgrunnen for dem. Som eksempler kan nevnes natur – kultur, nytte – kos og tradisjon – fornying. Dette er dikotomier også dagens unge lærerstudenter kjenner og har et engasjement i forhold til.

I kapittelet Læreplaner i kontekst gjennomgås hver enkelt læreplan mer spesifikt, med oppbygging, mål og innhold. Her presenteres både forhold som har påvirket innhold og vektlegging innenfor faget og sentrale personer som har hatt innflytelse på utformingen av de enkelte planene. Erfaringene med de ulike planene drøftes, og veien videre til neste plan synliggjøres.

Gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet 2006, er viet et eget kapittel. Her gis det, naturlig nok, en mer inngående gjennomgang og analyse av planen, enn av de forgående planene. Meg bekjent er denne boka den eneste litteraturkilden rettet mot lærerstudenter som gir en utdyping og analyse av lærerplanen for Kunst og håndverk i Kunnskapsløftet, noe som derfor er et svært viktig og kjærkomment bidrag til faglitteraturen.

Boka avsluttes med kapitlet Veien videre, der blant annet fagets historie oppsummeres i tre hovedperioder (i): Før 1960: Nytte, håndverk, kopiering og den gode smak. I den perioden er faget splittet i de tre disiplinene Tegning, Håndarbeid og Sløyd. Den andre perioden (ii): 1960- 1997: Forming og individfokus. Fra 1960 ble fagdisiplinene slått sammen til ett fag med navnet Forming. Sentralt i denne perioden var elevenes individuelle og skapende uttrykk. Den siste perioden er (iii): Etter 1997: Kulturarv, visuell kommunikasjon og bærekraftig utvikling. I 1997 skiftet faget navn til Kunst og håndverk, dette kom som en reaksjon på at faget hadde mistet balansen mellom fag og personlighetsutvikling. Denne inndelingen i fagets historie som viser tre klare paradigmeskifter, bidrar til å systematisere og skape en hovedoversikt over utviklingen av faget for leseren. I sluttkapittelet løfter også forfatteren fram de utfordringer faget i dag står overfor og hva vi kan lære av fagets historiske motsetninger.

Dette er ei viktig bok for faget Kunst og håndverk. Å belyse fagdidaktikken gjennom å la utviklingen av lærerplanene være den sammenbindende røde tråd gjennom hele boka, er et godt grep som gjør fagets historie til spennende lesing. Ved å tydeliggjøre skiftende motsetninger og dikotomier som har preget faget, skapes det et godt grunnlag for fagdidaktiske diskusjoner og refleksjon. Som lærer i lærerutdanningen møter jeg ofte studenter med holdninger og forventninger til faget Kunst og håndverk som er preget av tankegods fra eldre lærerplaner. Med utgangspunkt i denne boka kan studenter, og andre aktører i fagfeltet, sette seg selv og egne erfaringer med faget inn i en større sammenheng og bli bevisst eget ståsted i forhold til læreplanen.

At praktiseringen av faget i grunnskolen og gjeldene lærerplan ikke alltid stemmer overens, er dessverre en kjent sak. Denne boka bør bli ei viktig pensumbok i fagdidaktikk for faget Kunst og håndverk, men jeg håper at den blir lest av flere enn lærerstudenter. Alle aktørene innenfor fagfeltet, og kanskje særlig praksislærere og skoleledere, burde studere boka. Det ville gitt et bedre grunnlag for kommunikasjon og forståelse for alle aktørene innenfor Kunst - og håndverksfaget.

Kari Doseth Opstad