Leidulf Mydland, avdelingsleder og forsker ved NIKU, gav elevene innføring i historien til deres lokale område, om menneskenes og dermed stedets utvikling fra natur og gårdsområder til de første masseproduserte hus her til lands. Nye behov skapte ny arkitektur og dermed også behov for en ny type transport. Vi ønsket å gi elevene større forståelse for den kulturen de er en aktiv del av. De ble bevisstgjort symboler som de til daglig omgir seg med, og hva som kan gjøre et sted eller et bygg til et symbol. De fikk kunnskap om hva som kjennetegner et kulturminne, og selv være med å definere hva det kunne være for dem. De fikk bilder på hva man har ønsket å bevare før, og lagde egne svar på hva de ønsket å bevare nå.

Ut fra Mydland sin innføring laget vi spørsmålsoppgaver som gjorde at vi fikk repetert fagstoffet underveis. Siden Mydland sin introduksjon forandret seg noe fra sted/skole til skole gjorde også våre oppgaver det.

Elevene fikk i oppgave å forberede historiske spørsmål til Mydland i forhold til sine utvalgte steder som de tok opp når han kom tilbake i slutten av uken. Biologi og kulturhistoriske ekstraoppgaver ble gitt ut fra kulturminneatlas fra Groruddalen, og fra hefte om hestejordene på Kolås

Forteller Sara Birgitte Øfsti ga innblikk i sin personlige historie fra eget sted. Dermed fikk elevene en ubevisst  ”visuell ” innføring i muntlig presentasjon. Historien hun fortalte ble tegnet som et tankekart på tavlen.

Enkeltvis laget elevene store tankekart med hovedvekt på registrering av  ”viktige steder” der det hadde hendt noe.Viktige steder ble også tegnet inn på store  ”reelle” kart av nærområdet som ble hengt opp i hvert klasserom.

Å være bevisst historier i nåtid er en krevende oppgave. Vi vektla derfor steder de hadde besøkt mye på et tidligere tidspunkt og dermed historier som skjedde da de var litt yngre.

Vi brukte også mye spørsmålsform for å få dem til å klare og se sitt liv og område i perspektiv. Det var utfordrende for gruppene etter hvert å bli enige om ett felles sted, men en viktig øvelse i demokratiske prosesser.

Videokunstner  Tone Myskja, fotokunstner  Siv Bugge Vatne og undertegnende hadde hver våre innføringer om bildebruk; om hvordan bilder kan ha et spesielt innhold, fortelle en historie, eller være uttrykk for en mening eller en følelse. Samt hvilke teknikker, og virkemidler man kan bruke for å få frem dette. Kameraopplæring ble gitt gruppevis før de skulle ut for å ta sine første bilder. Alle deltakerne fikk holde, fokusere, ta bilde og slette det på hvert sitt kamera.

Læreprosessen med å gå ut og ta bilder, få vurdering sammen med veileder og gå ut for å ta nye bilder, stimulerte til å diskutere virkemidler, uttrykk, og til å se aktivt.

Kunsthistoriker Elisabeth Andersen deltok også i arbeidet med å veilede elevene i forhold til hvilke bilder de skulle plukke ut etterpå. Hun var teknisk ansvarlig for printing av fotografiene, og det var stort da hun kom tilbake med bildene i 70x100 format som elevene fikk ramme inn sammen med henne.

Vi kunstnerne hadde ulike innføringer i collagearbeid, hvor vi viste eksempler fra andre kunstnere, egne arbeider og andre elevers arbeider. Det var spesielt engasjerende og inspirerende da vi viste egne og de andre elevenes arbeider. Presentasjonene av egne arbeider skapte raskt økt tillit og kontakt.

Vi hadde klare fremdriftsplaner for hva som skulle skje når og hvor med hvem.Timer, elever, lærere, gruppestørrelser og rom var likevel rammer i forandring pga. skolenes komplekse agenda med andre prosjekter, jubileer, vikarer, manglende utstyr/tilkoblinger mm. Det gav oss ulike arbeidsforhold, og noe forandret seg underveis. Like viktig som den gode planen, ble det å være så trygg og fleksibel at vi kunne vike fra denne og improvisere underveis. Innholdet utviklet seg fra det mer digitale til det mer manuelle. Pga. varierende rammer la jeg også inn flere innføringer underveis som vi kunne lage mer stedsspesifikke oppgaver ut fra. Disse handlet i hovedsak om hvordan og hvorfor man føler og opplever, og dermed oppfører seg ulikt både i inne- og uterom. Fra eksempler hentet fra hele verden, lagde vi paralleller til deres nære områder og så nye muligheter ved disse stedene.

Elevene endte uken med å presentere sitt utvalgte sted for de andre og fortelle en eller flere historier derfra. Forteller Sara Birgitte Øfsti jobbet med elevene i forhold til kroppsholdning, blikkontakt, bevegelse og ansvar for egen historieformidling.

Gjennomførte oppgaver:
Historieoppgave:
Enkeltvis kulle elevene skrive ned en historie fra gruppens felles sted på en a4 side. Fordi de var fra 3 til 6 pr gruppe, avhengig av klassestørrelsen, kunne det være vanskelig for alle å ha en historie om noe selvopplevd fra stedet. Derfor kunne det også være en historie som de hadde hørt, et rykte eller en vandrehistorie.

Fotooppgave:
Alle i gruppen skulle ta 5 bilder hver. De ble oppfordret til å ta mange flere, men å slette dem som ikke ble bra og komme tilbake med 5 bilder hver, både helhetsbilder og detaljbilder. Elevene skulle benytte ulike perspektiv som: fugle-, froske- og øye-perspektiv og bevisst bruke stående eller liggende format og eventuelt bruke blits. Viktigst var det å være bevisst virkemidler som kunne få frem det de ville fortelle fra stedet og å fange lyset og stemningen.

Andre oppgaver kyttet til stedene var;
Stedsoppgave:
Elevene skulle svare på spørsmål om hvilke aktiviteter deres sted la til rette for, hva de gjorde når, med hvem, hvorfor osv. De skulle også prøve å finne ut hva og hvordan det hadde vært der før og hvordan de trodde stedet ville utvikle seg fremover.

Materialoppgave:
I denne hadde vi skrevet opp en rekke materialer hvor de skulle streke under hvilke de så på stedet. Understrekningsformen ble valgt fordi det skulle være lett å løse oppgaven ute på stedet. Oppgavene ble også gitt slik at de i gruppen som ikke fotograferte også hadde noe å jobbe med. De skulle deretter prøve å beskrive om materialene hadde betydning for hvordan de opplevde stedet, og hvorfor det. Dette var spørsmål som gav fine grunnlag for samtaler i etterkant. Vi ønsket at de skulle bli bevisst hvordan ulike materialer påvirker oss og at de oppleves ulikt.

Følelsesoppgave:
Barn på denne alderen er ikke alltid vant med å bruke så mange ord til å forklare hvordan noe oppleves og føles. Vi satte derfor opp kontrastpar som tung/lett, kaldt/varmt, høyt/lavt, stort/lite, skittent/rent, skummelt/koselig, trist/morsomt, åpent/lukket osv. Mange brukte noen av ordene når de forklarte opplevelsene. For eksempel ble et sted opplevet som skummelt fordi det virket lukket og var skittent der. Et annet ble opplevet som hyggelig og morsomt, fordi det var så åpent og rent.

Collage oppgave:
Ut fra ca 5 kopier av hvert sitt utvalgte bilde skulle elevene velge ut ett eller flere elementer, klippe dette ut, og sette det sammen på nye måter. De skulle skape ulike mønster, rytmer og flater. De kunne også legge inn elementer fra stedet som kunne få plass innenfor rammen/glasset. Eksempelvis; halm fra en gård, grannåler fra Granstangen borettslag, billett fra en t-banestasjon.

Gran oppgave:
På Gran var det mange inngangsdører men ingen tydelig inngang. Elevene fikk derfor i oppgave å tegne inn forbedringer på a3 svart/hvitt vidvinkel fotokopier. De forandret på farger, la inn gress, steiner, vann og lignende som forbedret opplevelsen og gjorde det lettere å forstå hvor man skulle gå.

Grorud oppgave:
Både skolen og skolegården fungerte svært bra, vi valgte derfor heller å trekke inn naturen i området rundt skolen. Først så de eksempler på ulik landskapskunst. Hver elev hentet deretter små steiner som de først tegnet, deretter malte røde og plasserte ut i skolerommet. Forskjellige formasjoner forandret skolerommet ulikt og til slutt ble de lagt i linjer mot biblioteket der utstillingen skulle være.

Rommen oppgave:
Elevene jobbet på store arkitektegninger av den nye skolen, som er under bygging. De satte  farger på denne, og jobbet hovedsakelig med skolegården. Ulike naturmaterialer ble gitt som rammer for installasjonene som de tegnet inn i den nye skolegården.

Veitvet oppgave:
Her var det nødvendig å dele opp gruppene og skoledagen. Det fungerte godt å gå ut med mindre grupper og arbeide med skulpturene i området. Vi jobbet med proporsjoner, lys, skygge, plassering og utsnitt, via foto og tegning.

Vernissagen, presentasjonen og monteringen av bildene var, og er avgjørende for om dette skulle oppleves som et virkelig verdifullt arbeid, og dermed verdifulle elever og historier.