Groruddalssatsingen er et samarbeidsprosjekt mellom staten og Oslo kommune der målet er å bedre levevilkårene i de fire bydelene i Groruddalen: Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Satsningen strekker seg over perioden 2006 – 2016. Fire departement og fire byrådsavdelinger er involverte, i fire ulike satsingsområder som:
Miljøvennlig transport i Groruddalen
Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø
Bolig, by-og stedsutvikling
Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering

Mitt Moderne kulturminne var et samarbeid mellom Etter- og videreutdanningsenheten ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag og representanter fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). NIKU bidro med kulturminnefaglig kompetanse. Høgskolen i Oslo stod ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet i samarbeid med skolene, samt for gjennomføring og utvikling av kunstnerisk fotodokumentasjon i samarbeid med kunstnere tilknyttet avdelingen. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med lokale krefter og var basert på skolens egne lærerkrefter og deltakelse.

Prosjektet bestod av to deler:
Del I Skoleopplæringsprosjekt og del II Kunstnerisk produksjon.

Del 1: Skoleopplæringsprosjekt
I del 1 av prosjektet var målsettingen at elevene gjennom ulike metoder og aktiviteter skulle arbeide med forskjellige kulturminner og videre registrere, velge ut, dokumentere og beskrive sitt eget kulturminne. Tanken var at elevene skulle kunne utvikle stolthet, identitetsfølelse og tilknytning til sine nærområder. Elevenes ble utstyrt med digitale kamera og skulle dokumentere sine egenvalgte, moderne kulturminner gjennom fotokollage og fotografi som uttrykksform. Som en avslutning av prosjektuken skulle bildeuttrykkene stilles ut å den enkelte skole.

Del 2: Kunstnerisk produksjon
Et viktig element i prosjektet var at kunstnerne som var ansvarlig for den kunstneriske produksjonen del 2) også skulle være medvirkende i prosjektarbeidet del 1). Dette for å øke elevenes opplevelse av og tilhørighet til de kunstneriske uttrykkene som ble produsert i ettertid av prosjektet. Den kunstneriske fotodokumentasjonen skulle være produkter som stillbilder, fotografier i storformat og video. Stillbilder og fotografier skulle leveres i storformat på papir i høykvalitet. Video skulle leveres som DVD.

De tre kunstnerne Hildegunn Solbø, Siv Bugge Vatne og Tone Myskja stod for gjennomføringen av del 2 i prosjektet, som siktet mot fremstilling av en kunstnerisk fotodokumentasjon av prosjektet som til sammen fungerer som en utstilling. Den kunstneriske produksjonen i del 2 av prosjektet ble overrakt Plan og bygningsetaten 12.ugust 2008.

Gjennomføringen av prosjektet:
Prosjektukene ved skolene ble planlagt og gjennomført ut fra den enkelte skoles rammer og muligheter. I løpet av ukene ble det gjort endringer på timeplan, oppgaver til elevene og prosjektgjennomføringen.Felles var at elevene fikk innføring i deres lokale områdes historie og fokuserte på menneskenes og dermed stedets utvikling fra natur- og gårdsområder til de første masseproduserte hus. Leidulf Mydland fra NIKU stod for den første faglige innføringen med elevene sammen med prosjektleder Hildegunn Solbø.
Videokunstner Tone Myskja og fotokunstner Siv Bugge Vatne deltok med veiledning og utvikling av fagstoff i samarbeid med prosjektleder.

Avslutning av prosjektuken
Hver av prosjektukene ble avsluttet med en vernissage med inviterte gjester og utstilling av de ulike gruppenes fotografier og felles gruppearbeid som dokumenterte Mitt moderne kulturminne . Elevene presenterte i grupper sitt arbeid og fortalte en eller flere historier derfra. Forteller Sara Birgitte Øfsti hadde arbeidet med elevene i forhold til kroppsholdning, blikkontakt, bevegelse og ansvar for egen historieformidling.

Gjennomføring og overlevering av Kunstnerisk produksjon
De kunstneriske arbeidene ble vist som en utstilling og den kunstneriske overrekkelsen fant sted på Avdeling for estetiske fag sitt eget galleri på Høgskolen i Oslo. Tone Myskja viste frem videoprojeksjonen Streif. Videoen består av to sidestilte filmer, der motiver av elever i skolegården er et gjennomgående tema. Et visuellt møte med en sammensatt gruppe 7. klassinger hvor 31 elever har bakgrunn fra 12 forskjellige nasjoner. Elementer av musikk, stemmer, farger og kryssende flagg underbygger stemningen i videoen. Kunstneren har i sitt arbeid forsøkt å vise noen av de tanker, følelser og ønsker elevene har for sitt nærmljø og sin egen fremtid.

Siv Bugge Vatne viste tre innrammede fotografier i storformat; Evys gatekjøkken, Djevelhulen og Jesperen. Motivene er fotografert i nattbelysning og er basert på steder som elevene har plukket ut som sine moderne kulturminner. Bugge Vatne var i sitt arbeid med fotoene ute etter å lage kontraster til elevenes egne bilder som var tatt i dagslys og ofte var preget av aktivitet og energi. Bugge Vatnes arbeider fremstår som mørke og stemningsfulle, med nattens ro og stillhet som en del av uttrykket. Fotoene stilles ut sammen med historier som elevene skrev om Evy’s, Djevelhulen og Jesperne. Enkelte av historiene har en mørk side som gir en ekstra dimensjon til nattbildene.

For å skape en helhet, samt å utvide dialogen mellom den kunstneriske fotodokumentasjonen og elevenes arbeider hadde Bugge Vatne med noen utvalgte eksempler på elevarbeider fra skoleopplæringsprosjektet. En del av utstillingen er en montasje av flyfoto med flagg som viser hvor elvenes fotografier ble tatt. Elevfotografiene og historier om stedene er i tillegg tilgjengelige på Internett, via applikasjonen panoramio som er knyttet til GoogleEarth. Se nettstedet: http://www.panoramio.com/user/1571698.

Hildegunn Solbø viste to manipulerte fotografier i storformat; Veitvet” og” Stovner”. Hvert fotografi består av to plater med noe avstand, den bakerste i aluminium og den fremre i plexiglass. Motivet på bildene er blokker fra stedene tittelen beskriver. På bakplaten er det lagt inn bilder av barn som deltok i prosjektet fra de respektive stedene. Mange små barn i vinduene, og ett stort barn på hver bilde. Noe som gjør at hele blokken kan oppfattes som ett vindu. Leken med proposjonene forteller også at bildet er en fiktiv virkelighet, og at dette er en historie om og fra barna. På plexiplaten er det kun bilde av blokken, men deler av fotografiene, og spesielt vinduene er gjort nærmest gjennomsiktige for å gi bildene ”rom”,og betrakteren en følelse av å kikke inn. Barna er vendt bort fra betrakteren, de titter ut og videre frem. Innimellom kan vi skimte foto i vinduene fra steder de selv tok bilde av. I hovedsak var det de grønne lungene. Husene/ blokkene var de mindre interessert i, og for Solbø ble de nærmest som kroppene deres og vinduene ble øyner som forteller noe om deres referanser og perspektiv.

Et prosjekt for fremtiden
Dette prosjektet var et svært ambisiøst prosjekt med høye mål for resultat, antall timer og faglig innhold. Samtidig kan prosjektet enkelt omgjøres slik at det kan gjennomføres på kortere tid, for eksempel tre dager, men med samme mal. Med lavere resursbruk vil prosjektet være gjennomførbart for flere skoler og slik kunne sørge for at arbeid med kulturminne, identitet og ulike faglige problemstillinger kunne nå ut til flere elever. Erfaringsvis er 7. klassetrinn et passende aldersnivå for et lignende prosjekt også i fremtiden.

Det er for tiden mye fokus på lese- og skriveferdigheter i den norske skole. Vi har i løpet av dette prosjektet sett at faget kunst og håndverk kan brukes tverrfaglig og som grunnlag for å lære andre basisfag. I dette prosjektet har elevene i tillegg til å lære om kommunikasjon gjennom kollage og fotografi også lært norsk via muntlig fortelling og historieskriving.

Gjennomføringen av  Mitt moderne kulturminne ble til en kreativ og annerledes uke for elevene. Lignende prosjekter som dette kan gjennomføres over flere år slik at flere elever også får delta.