I løpet av høsten 2007 har faget Kunst og håndverk i Kunnskapsløftet (2006) blitt presentert flere ganger i utlandet. Professor Liv Merete Nielsen ved Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo, har erfart at den internasjonale interessen knyttes til den faglige profilen faget har fått. Styrking av områder som arkitektur og design i tilknytning til nærmiljø, bærekraftig utvikling og kvalifisering for brukermedvirkning i designprosesser, oppfattes som noe nytt og framtidsrettet.

Er norske læreplaner spesielle sett i et internasjonalt perspektiv?
- Ja, Norge skiller seg fra andre land spesielt når det gjelder struktur på faget. Det danner igjen grunnlaget for den faglige profilen som Kunst og håndverk har fått i Kunnskapsløftet, forteller Nielsen.

Samlet i 1960
- I de andre nordiske landene, og stort sett i resten av verden, er kunst og håndverk/sløyd oppdelt i to fag som har forholdsvis lite med hverandre å gjøre. Slik var det også i Norge før 1960.  Men da Forsøksplanen (1960) kom, ble tegning, håndarbeid og sløyd slått sammen til ett bredt fag. Sammenslåingen skapte grunnlag for en lang faglig strid mellom kunstnerisk fritt skapende arbeid og håndverksmessig kopiering og nøyaktighet. I perioder var denne striden lammende. Men sammenslåingen til ett fag skapte også grunnlag for å bygge på det beste fra kunsten og det beste fra håndverkstradisjonen. Det er noe av dette som nå kommer fram i faget Kunst og håndverk i Kunnskapsløftet.

Hva er det med innholdet som vekker interesse, tror du?
- Det innholdsmessige i en læreplan er nært knyttet til skolens overordnede mål, som videre konkretiseres i formål for faget. Grunnskolens overordnede prosjekt er utdanning for demokratisk medborgerskap. I faget Kunst og håndverk skal dette konkretiseres gjennom de fire hovedområdene: Design, Visuell kommunikasjon, Kunst og Arkitektur. Ved presentasjon av de norske læreplanene kan man ikke presentere alt, man må velge et fokus, gjerne på det som er nyutviklet og aktuelt.

Brukermedvirkning i Newcastle
- Da doktorstipendiat Ingvild Digranes og jeg holdt vårt innlegg på designkonferansen ”Shaping the Future?” i Newcastle i september, hadde vi et fokus på kvalifisering for brukermedvirkning i designprosesser. Vi stilte spørsmålet: “User participation – real influence or hostage taking?” Presentasjonen tok utgangspunkt i at demokratisk brukermedvirkning er ønskelig i designprosesser. Slik medvirkning har vært praktisert av mange arkitekter siden 70-tallet, men medvirkningen har ikke automatisk ført til bedre resultater eller gode prosesser. Problemet er ofte brukernes manglende designfaglige kompetanse. Brukerne må ha kunnskap for å unngå å bli gisler i slike prosesser. Det gjelder kunnskap om tegning, dimensjon, skala, form og komposisjon.

- Artikkelen, som presentasjonen bygger på, presenterer tre strategier som kan kvalifisere for brukermedvirkning i designprosesser. At brukerne ikke behøver noe utdanning innen design, avvises fordi en slik holdning ikke bygger på demokratisk kunnskapsdeling. En av strategiene er at utdanning kan gis av designeren eller arkitekten i den konkrete prosessen – ”in action”. Bruk av en designkonsulent for å artikulere brukernes behov og fremme deres synspunkter presenteres som en annen. Den siste strategien bygger på at kunnskap om design og arkitektur må utvikles over tid og at dette må implementeres i den obligatoriske allmenndannelsen, altså grunnskolen.
Faget Kunst og håndverk i Kunnskapsløftet bygger opp under denne siste strategien, mener Nielsen.

Arkitektur, miljø og etikk
Arkitektur innvirker på våre liv hver eneste dag. Du behøver ikke å oppsøke et galleri for å oppleve arkitektur.

Hvorfor er det ikke flere land som har fokus på arkitektur i grunnskolen?
- De finske læreplanene i billedkunst har et tema som kalles ”Miljøestetikk, arkitektur och formgivning”. Finske organisasjoner som Alvar Aalto-akademiet jobber strategisk for å styrke barns interesse for arkitektur. De nordiske landenes arkitektforeninger jobber også med å styrke arkitektur i skolen. Men ingen av de nordiske landene har i dag arkitektur så sterkt inne i planene som Norge. Dette kan vi være stolte av, smiler Nielsen.

- Men jeg tror det vil vokse fram i disse landene også. Arkitektur og design står så sentralt i vår sivilisasjon og vår kultur at det er behov for å løfte dette perspektivet fram i allmenndannelsen. De materielle valg vi gjør, påvirker miljøet. Ikke minst derfor må det skapes bevissthet om kvalitet og forbruk. Vi bør bli mange som krever energisparende og miljøvennlig arkitektur, barnevennlige veier og bærekraftige tekstiler. Slike valg har også et etisk aspekt. Det utfordrer lettvinte holdninger til ”kjøp og kast” og et kortsiktig, egoistisk forbruk, fortsetter Nielsen energisk.

Du har også vært i Sverige og presentert læreplanene. Har svenskene noe å lære av Norge?
- Kanskje det. I Norden er det jo Sverige som først tok oppgjøret med den romantiske tegnetradisjonen og fremmet et sosialt billedengasjement. Boka ”Skolen, bildet og samfunnet” av Gert Z. Nordström og Christer Romilson fra 1969 var internasjonalt banebrytende når den rettet oppmerksomheten mot reklame og mediebilder fremfor ensidig på kunst og selvutfoldelse. Jeg tror at Norge har lært mye av Sverige, men at landenes ulike fagstruktur har påvirket utviklingen i litt ulike retninger. At svenskene har interesse for hvordan vi har fått arkitektur inn i de norske læreplanene, fikk jeg bekreftet da jeg presenterte dette på en didaktisk konferanse i Stockholm i høst. Svenskene har tidligere vist at de kan inspirere andre lands undervisning på dette feltet. Så hvorfor ikke den andre veien også?

Hong Kong neste
Nå går turen til Hong Kong for enda en presentasjon av de norske læreplanene.
- Ja, Digranes og jeg har skrevet paperet “Norwegian General Design Education – Developing the Scandinavian Perspective” som vi skal presentere på konferansen “Emerging Trends in Design Research” i Hong Kong. Ingvild er for tiden ’visiting scholar’ ved Penn State University i USA, så vi møtes på den andre siden av kloden. I dette paperet bygger vi videre på presentasjonen i Newcastle, der fokus var samfunnets behov for god design og hvilke utfordringer det ga til skolen. I Hong Kong rettes oppmerksomheten mer spesifikt mot læreplanene i et slikt perspektiv.

- Som du kanskje legger merke til, har vi løftet fram det skandinaviske perspektivet i tittelen. I den skandinaviske arven står sosialt engasjement og bærekraftighet sentralt. Det er nettopp dette som vekker interesse i utlandet når sosialt engasjement og bærekraftig utvikling inkluderes i grunnskolens designundervisning, avslutter Nielsen.