Studiespesialiserende med formgivingsfag:
”Studiekompetanse og formgivingsfag - perfekt!”
Noen tanker etter å ha prøvd dette nye programområdet i litt over ett år.

Av Brit Iren Hetland Haavik, Forus videregående skole

Som faglærer på Forus videregående skole var jeg i fjor med på å starte programområde studiespesialiserende med formgivingsfag (STF) og jeg er nå i gang med VG2. Kunnskapsløftet har gitt oss nye fag, vinklinger og utfordringer. I bunnen ligger de tradisjonelle fagene tegning, form og farge og kunsthistorie, men de er nå vektlagt på en annen måte med design, arkitektur, trykk, digitale verktøy, foto, scenografi, kostyme osv. på planen. Med de nye læreplanene har vi kommet nærmere hverdagen rundt oss i bruken av de tradisjonelle fagene. Samtidig får elevene det de trenger av fellesfag for å få studiekompetanse. Det er en flott kombinasjon!

En visualisering av programområdet STF:
Besøk på utstilling og elevarbeid fra VGI og VG2: Abstrakt komposisjon, Mønster/Photoshop, maske, tegneøvelse: Positiv/negativ, foto ”Høst” og foto ”Lysbruk/mennesker”.

Vi trenger kreative og estetisk kvalifiserte mennesker med høyere utdanning i dagens samfunn. Grunnlaget for slike utdannelser har de beste kår i vårt programområde.
Men i innføringen av ny reform har dette programområdet dessverre tildels druknet og har ennå ikke fått den plass som vi gjerne skulle ønske at det hadde. Det har hersket en del forvirring om hva programområdet inneholder, og hvilke elever dette tilbudet passer  for.

Vår skole har satset på informasjon og en aktiv markedsføring av tilbudet. En del av jobben har vært å rydde opp og synliggjøre forskjellene mellom programområdene STF og design og håndverk (som vår skole også tilbyr).
Vi har benyttet oss av mange kanaler, som skolebesøk, utdanningsmesser, hospitering, åpent hus, rådgiverkurs og informative web-sider.
Men den aller beste reklamen vi kan ha, er fornøyde elever.

Jeg ba alle våre elever på VG1 og VG2, 60 stykker, om å vurdere skoletilbudet sitt. Samtlige anbefaler utdanningsprogrammet de går på og vil reklamere for tilbudet til andre. Det er gull verdt!

Elevene ble også bedt om å beskrive sitt utdanningsprogram med tre ord og valgte følgende adjektiv: kreativt, utfordrende, spennende, krevende, gøy, interessant, nytt, variert, lærerikt, nyttig og motiverende. Det gir inspirasjon til å fortsette å videreutvikle programfaget!

Alle elevene vet ennå ikke hva de vil studere på høyere nivå, men de fleste tror at de kommer til å bruke programfagene direkte i videre utdanning. Noen vi studere til f.eks fotograf, designer, arkitekt, interiørarkitekt, motejournalist, klesdesigner, stylist, industridesigner eller noe innen animasjon, film og TV.

Elevene skrev egne begrunnelser for hvorfor de hadde valgt programområdet:
”Jeg valgte STF fordi jeg ville lære mer om tegning, maling, design og så videre. Her kunne jeg få både studiekompetanse og formgivingsfag – perfekt!”
” ...fordi jeg har lyst å bli arkitekt, og da trenger jeg begge deler.”

Andre igjen tror de vil studere til f.eks. journalist, politi, ernæringsfysiolog, ingeniør, dyrepleier eller lærer. De bruker programområdet for å skaffe seg studiekompetanse samtidig som de utvikler sine kreative og estetiske evner:

” ...fordi jeg er glad i å lage/tegne/forme ting med hendene. Jeg liker å være kreativ. STF passer meg fint, siden jeg ikke helt vet hva jeg vil bli og får da muligheten til å studere videre.”
” ...fordi jeg da får studiekompetanse i tillegg til fag som er kjekke og som interesserer meg.”

Utfordringene med å starte det nye tilbudet har vært mange.
En vesentlig forandring er det reduserte timetallet på VG1 i programfagene i forhold til Tegning/Form/Farge. Dette gav oss puffet til å søke mer tverrfaglighet med fellesfagene. Her er det mye å hente. Vi merker at elevene er mer vant til en teoretisk og abstrakt tenkemåte, og at vi derfor kan vinkle oppgavene på nye måter.

Vi startet VG1 06/07 med en felles oppgave i visuelle kunstfag og matematikk for å synliggjøre slektskapet mellom fagene.

Oppgaven het ”Tangram”.
Tangram er et slags puslespill fra Kina, antageligvis fra 1600-tallet. Det består av et kvadrat som er delt inn i 7 geometriske former. Av alle disse bitene kan du sette sammen utallige nye figurer etter kun å få omrisset utdelt. Arbeidet for å løse pusle-oppgavene utvikler kreativiteten.

Elevene jobbet med kvadratet på ulikt vis i matematikk i forkant. De studerte papirformat og forhold og eksakt mål for diagonal i kvadratet. Elevene lærte fordobling og halvering ved tegning, måling og beregning. Deretter tegnet de opp tangram i forskjellige størrelser på bokpapp.
Dette gikk vi videre med i programfag og jobbet med form, persepsjon, problemløsning og samarbeid.

Noe annet vi jobber med, er kreativitet og ideutvikling. Vi vil at elevene våre skal ha kunnskap om metoder og kreative verktøy slik at de kan bruke dette gjennom hele studiet sitt. De får innføring i teori og jobber med praktiske oppgaver.
”Hva er kreativitet? Hvem er kreative? Hvorfor være kreativ? Hvordan kan jeg bli kreativ?”
Kreativitetsprosjektet har som hensikt å gi elevene mot og vilje til å våge å uttrykke sin egenart. De skal bli bevisst at alle i utgangspunktet er kreative, og deretter skal de lære seg å verdsette og utnytte sine egne ideer. Alle må minst tre ganger daglig si til seg selv på ekte jærsk: ”Æg æ kreative!!!”

Programfagslærerne er også kontaktlærere for klassene. Det gir oss god kontakt med elevene. Med deling i programfagene blir vi to lærere som har ansvaret for klassen. Et slikt to-lærer-system har gitt mange positive effekter. Organiseringen av klassen har stått sentralt. Vi lærere har fordelt oppgaver etter evner og interesser og fått tilpasset undervisningsopplegget for klassen på en god måte. Vi har testet ut ulike former. Der det er hensiktsmessig, som ved undervisning i teori eller data, har vi delt klassen. Praktiske oppgaver kan kreve en annen tilnærming, og da har vi gjerne kjørt felles. På den måten har vi fått variert undervisningssituasjonen. Alle de 30 elevene på trinnet får den samme undervisningen og får mer inspirasjon og flere å spille på.
Timene i klassen gir oss programfaglærere den største gleden, møtet med elevene er det som driver oss.

Konklusjon av elevundersøkelse om programområdet STF var følgende: ”Kreativt, lærerikt og utfordrende”. Dette stemmer også for oss som har vært lærere i programfag på STF. Vi har lyst til å være med på å spre entusiasme og kunnskap om denne unike muligheten innenfor vårt utdanningssystem.