|
|
|
|
 |
|
|
|
nr 5 - 2006, s 7
|
|
|
Jubileumskonferansen 2006 |
|
|
 |
|
 |
|
| Kunst og design i skolen 75 år |
|
|
|
Jubileumskonferansen for Kunst og design i skolen viste et fagfelt med ambisjoner, spennvidde og gode eksempler fra skolepraksis. Åse Kleveland og Gudmund Hernes var i storform da de foreleste om fagets plass i skolen.
|
|
|
|
Direktør
Åse Kleveland |
|
Professor
Gudmund Hernes |
|
|
|
Representantene som etablerte foreningen for 75 år siden, Rolf Bull-Hansen, Signi Trætteberg og Adolf Digranes, var drivkrefter til å få i gang lærerutdanning innen formgiving. Det var derfor både naturlig og dessuten en positiv erfaring å kunne samarbeide med høgskolene i Telemark og Oslo om jubileumsarrangementet.I anledeningen som jubileet ga, ønsket vi å markere fagområdet med et historisk tilbakeblikk, men først og fremst å se fremover på de mulighetene fagene gir i Kunnskapsløftet, både i et individuelt og i et samfunnsmesig perspektiv. Foredragsholdere og kursledere belyste området fra varierte og svært interessante synsvinkler.
Statssekretær Lisbet Rugtvedt fra Kunnskapsdepartementet tok opp fagområdets plass i Kunnskapsløftet. Hun orienterte om departementets ambisjon med tanke på kompetanseutvikling og kunstens og kulturens viktige plass både i skole og samfunn. Hun refererte til evalueringen av Den kulturelle skolesekken, og tok også opp betydningen av kompetansesenteret for Kunst og kultur som skal etableres i nærmeste fremtid.Som kulturminister var Åse Kleveland svært opptatt av design, arkitektur og kunstformidling til barn og unge. Hun fikk stor innvirkning på faget Kunst og håndverk som Hernes innførte med L-97. Åse Kleveland fremhevet at mye har skjedd siden den gang; nå ser vi en mye større forståelse for den plassen design, kunst og estetikk bør ha i samfunnet. Estetikk blir ikke lenger forvekslet med et smittsomt forstadium til skrapesyke. Design handler om bygging av identitet. Hun trakk frem betydningen av at de unge må lære å vurdere (knekke kodene), oppleve gleden ved det vakre og utvikle egen bevissthet. Design er viktig som konkurransemiddel på den globale arena. Vi i Norge opptar bare en bitte liten plass i forhold til den asiatiske kundegruppen, og norske brukere må tilpasse seg kravene derfra. Designerne er samtidens kulturpåvirkere i enda større grad enn f. eks. rockemusikerne, sa Kleveland.
Gudmund Hernes pekte på at fagområdet kunst og håndverk handler om tradisjon og innovasjon. I skolen har vi en oppgave i å utfordre det vante og begrensende. Evnen til selvforandring i motsetning til selvtilfredshet er viktig. Hernes trakk en sammenligning mellom billedhuggeren Michelangelo og læreren “om å danne seg et mentalt bilde av hva steinen skjuler - og så avdekke potensialet”. Læreren må vekke elevens blikk for eget talent.
Liv Merete Nielsen foreleste over den betydningen Kunst og design i skolen har hatt på utviklingen av læreplaner i 75 år. Hun har selv deltatt i læreplanarbeid, både som kritiker og utvikler i en årrekke. Når planen i Kunst og håndverk i dag vektlegger design og arkitektur i større grad enn tidligere, så gjør det faget aktuelt - gjennom iscenesettelse av seg selv og gjennom medvirkning i utformingen av sine nære omgivelser, sa Nielsen.
Brent Wilson har forsket på barns tegneutvikling gjennom årrekker. Han hevdet allerede på 1970-tallet at utviklingen ikke er universell eller naturgitt, men kulturelt forakret. I sin forelesning viste han bildemateriale som dokumenterer samarbeid mellom barn og voksne på samme tegning, og hvilke konsekvenser samarbeidet har for billeduttrykket.
Kari Carlsen tok opp idégrunnlaget for faget og tenkningen som har fått betydning for fagplaner i mønster- og læreplaner i sin forelesning. Hun problematiserte en romantisk, barnefiksert praksis kontra en realistisk tilnærming i faget. Begge sider bør få rom og må vektlegges i utforming av planene, sa hun.Randi-Helene Koch foreleste om fagets historiske utvikling. Hun fremholdt betydningen av nytenkning og samfunnsrelevans. Ella Melbye presenterte fagdidaktiske refleksjoner med feste i hovedfag/masteroppgaver. På dette feltet har hun gjort grundige analyser og har utviklet en kategoriseringsmåte som gir grunnlag for forståelse.
Arne Marius Samuelsen ga foredrag om dilemmaer og utfordringer for kunstformidlingen i skolen og i kunstmuseet. Det er behov for bedre utnytting av både kunstpedagogers og læreres kompetanse og for et mer utvidet samarbeid mellom kunstmuseum og skole.
Styremedlem i Kunst og design i skolen, Rolf Øidvin, ga et grundig innblikk i problematikken rundt form og rom. Erfaringsbakgrunnen har han fra eget kunstnerisk arbeid og fra undervisning i videregående opplæring. Med en solid bildepresentasjon delte Øidvin sin kunnkap med konferansedeltakerne; fra en filosofisk tilnærming og videre til det materielle.
Eivind Moe, som også sitter i organisasjonens styre, fortalte i sin forelesning om det daglige arbeidet i skolen. Han viste flotte eksempler på elevenes arbeid i faget Kunst og håndverk. Han anbefales på det varmeste som foredragsholder. Flest mulig burde få anledning til å la seg inspirere av det han får til.
Kirsten Røvig Håberg avsluttet konferansens program med en elegant gjennomgang av “Den myke historien”, og trakk linjene til de stolte tekstile tradisjonene ved HiO, Avdeling for estetiske fag. Håberg har ansvaret for institusjonens historiske samling og har ledet Kunstutvalget på Høgskolen i Oslo fra 1996. Hennes inngående kjennskap til høgskolen og til Frydenlundområdet fikk konferansedeltakerne stor glede av da hun tok dem med på omvisning før jubileets festmiddag.
|
|
|
|
 |
|
 |
 |
|
 |
|
|
Statssekretær
Lisbet Rugtvedt |
Professor
Liv Merete Nielsen |
|
Professor
Brent Wilson |
Førsteamanuensis
Kari Carlsen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|