Vargstad vgs
om Mappevurdering
nr 5 - 2004, s 26- 28
FORM besøker Vargstad videregående skole.
Vi møter avdelingsleder John Elvestad. Han er sammen med sine kollegaer opptatt av hva som blir utviklingen for formgivingsfagene etter St.meld. nr 30 (2003-2004) Kultur for læring. På Vargstad er formgivingslinjen et populært valg hos elevene. Det er mange som har ønsket en estetisk skolering i kombinasjon med å oppnå studiekompetanse. Det er viktig at det gode læringsmiljøet som er bygget opp ikke ødelegges. Man må ta vare på kompetansen som lærerne på avdelingen representerer. Klasserommene og spesialrommene som er laget for praktisk virksomhet må brukes av fremtidige elever.
Vargstad videregående skole har gjennomført en evaluering av forsøk med alternativ vurderingsform med utgangspunkt i mappevurdering. FORM gjengir hva de selv skriver om dette.
Bakgrunn for forsøket og hensikten med evalueringen
Forsøket er gjennomført i alle klassene på formgivningsavdelingen på Vargstad videregående skole i skoleåret 03-04. 14 klasser med i alt 202 elever, 25 lærere og 13 sensorer har vært involvert i forsøket. Forsøket er to-årig, og fortsetter derfor innværende skoleår med tilsvarende omfang.

En mappe er i vår sammenheng definert som en systematisk samling elevarbeider som viser innsats, framgang og prestasjoner innen formgivingsfagene gjennom en periode på en termin (terminkarakterer) eller et år sluttvurdering/eksamen. Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold og vise elevens faglige selvrefleksjoner og kunnskaper. Hvert skoleår er delt i tre faser: Innsamlingsfasen går fra august til april . I denne fasen samler og arkiverer elevene alle arbeidene sine. I utvalgsfasen som i hovedsak blir april og mai, velger elevene ut arbeider som de planlegger å benytte til eksamen samtidig som de arbeider med nye oppgaver. Den tredje fasen blir i juni, hvor eleven forbedrer arbeidene sine og gjør klar eksamenmappen. Sluttvurderingen gjennomføres med framlegging av eksamensmappen og muntlig høring i 30 minutter per elev.

I følge søknaden er målet for forsøket å:
-Prøve ut en vurderingsform som kan måle elevenes helhetlige kompetanse i forhold til opplæringens mål, slik de er beskrevet i læreplanens generelle og fagspesifikke deler.
-Prøve ut alternativ vurderingsform som fører til mer varierte undervisningsmetoder og større elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning.
-Utvikle en vurderingsform som blir en aktiv del av læringsprosessen gjennom hele året.
-Gi elevene bedre differensieringsmulig-heter.
-Utnytte skoleåret bedre.
-Redusere ressursbruken i forbindelse med sluttvurdering og eksamen.

Evalueringens hensikt er å kartlegge i hvor stor grad vi har nådd disse målene og å komme med forslag til endringer og tiltak for inneværende skoleår.

Evalueringens form og innhold
I forbindelse med forsøket er det gjennomført en undersøkelse ved hjelp av spørreskjemaer til elever. Et representativt utvalg av klasser fra hvert klassetrinn ble valgt ut til å svare på spørreskjemaet. 6 klasser med til sammen 58 elever svarte på skjemaene i dagene etter at eksamen ble gjennomført.
Seks lærere har besvart spørreskjemaet om forsøket og fire lærere er intervjuet. Skjemaet er omfattende med 25 spørsmål om både pedagogiske forhold, praktisk organisering og eksamen med mer.
7 sensorer har besvart spørreskjemaet som er vedlagt. Sensorene er gjennomgående meget fornøyde med forholdene slik de ble lagt til rette.
Disse undersøkelsene er gjennomført av pedagogikkstudent Anne Lise Johnsen, som også er lærer ved skolen.

Konklusjoner, vurderinger og forslag til tiltak
Evalueringen viser at mappevurdering som arbeidsform og eksamensform måler elevenes helhetlige kompetanse på en god måte. Elevene blir prøvd i det stoffet og de oppgavene de selv velger ut i forhold til mål i læreplanen. En mer aktiv bruk av læreplanen gir elevene en bedre oversikt over hva som er målene i fagene. Flere lærere og elever sier at ordningen skaper større elevmedvirkning i både planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Elevene venner seg i større grad til å bruke fagspråk og de får trent på en muntlig framføring fram mot mappehøringen ved eksamen. Arbeidsformen skaper en aktiv læringsprosses med hyppig veiledning fra lærer. Noen mener at ordningen er skjerpende og bevisstgjørende for elvene, og de fleste lærerne forteller at de har hatt stor fokus på mappevurdering gjennom skoleåret.

Det er usikkert om ordningen har skapt bedre differensieringsmuligheter. Dette vil i stor grad avhenge av utformingen av oppgavene og muligheten elevene har til å begrense oppgavene i samarbeid med lærer. Flere lærere mener at elevene får bedre oversikt over egne arbeider og at det derfor blir lettere å veilede hver enkelt elev.

Forslag til tiltak. I det kommende skoleåret vil avdelingen fokusere videre på de pedagogiske sidene ved forsøket ved å:-utarbeide gode oppgaver som er spesielt tilpasset metodikken i mappevurdering-bruke mer tid til samarbeid mellom lærere for å bedre planlegging og gjennomføring av prosessen. Dette arbeidet bør koordineres på nivåene.

Hvorvidt vi ved hjelp av mappevurdering utnytter skoleåret bedre og reduserer ressursbruken i forbindelse med sluttvurderingen, avhenger av hva vi vurderer som vesentlig måloppnåelse. Hvis vi vurderer arbeidsprosessen og faglig refleksjon som viktig, er arbeidsmåtene knyttet til mappevurdering vesentlige i forhold til å nå generelle mål, felles mål og fagspesifikke mål i læreplanen. Hvis vi vurderer prosessen bare ut fra fagspesifikke mål, kan prosessen, særlig de par ukene før eksamen, oppleves som noe ineffektiv. Noen lærere opplevde frustrasjon på grunn av elever som brukte tiden dårlig i forberedelsesuken før eksamen, mens andre bemerker at denne prosessen og forberedelsen var svært positiv. Dette gjelder særlig VK-nivåene.

Avdelingen drøfter hvilke mål i prosessen som er viktige, og om vi skal endre bruken av siste uke før eksamen samt om det skal være forskjell på GK og VK- nivå når det gjelder gjennomføringen på dette punktet.

Uavklarte utfordringer
Etter ett års gjennomføring av forsøket er det registrert noen organisatoriske og faglige forhold som må avklares.
Krav til innhold i eksamensmappene
Informasjonsskriv til elevene som beskriver disse kravene vil bli drøftet og eventuelt endret.
Tidspunkt for eksamen
GK - klassene og en VK1 –klasse gjennomførte eksamen 14 dager før skoleslutt. Det oppleves som vanskelig å fylle dagene etter eksamen med meningsfull virksomhet. Kan eksamen komprimeres mer? Dette vil bli vurdert i forbindelse med oppsett av sensorer og organisering av eksamensdager neste år.
Fag som omfattes av eksamen
Det bør være enighet mellom skoler i Oppland som er med i forsøket hvilke fag som skal inngå i forsøket/eksamen. Vi vil be om at eksamensleder i fylket/FOS avklarer detter. Det må også klarlegges hvordan faget Kunst- og kulturhistorie skal integreres i eksamen på en ensartet måte.
Samordning av eksamensavviklingen ved samarbeidende skoler i Oppland.
Det er gjennomført tilsvarende forsøk ved 4 andre skoler i Oppland. Skolene må samarbeide om sensurering. Sensorer fra Vargstad vgs. mener at forskjellen mellom skolene på gjennomføring og krav til innhold i mappene blir for stor. Vi må trolig drøfte hvordan vi kan samordne dette bedre.
Krav til oppgaver som legges fram
Vi må kreve at alle oppgaver som legges fram skal være innlevert og vurdert av klassens faglærerere før de legges fram til eksamen. Dette kan beskrives i eget punkt i reglementet.
Elevarbeider fra Vargstad vgs, formgivingsfag