Formanalytisk frihåndstegning
nr 5 - 2004, s 2
FORM har besøkt Carsten Loly som underviser på Arkitekthøgskolen i Oslo. Vi har lånt modeller og tegninger for å kunne forklare hans metoder.

Isopor og pleksiglass er benyttet til enkle læremidler.
KUNSTNER OG MODELL Tresnitt av Albrecht Dürer.
Hjelpemiddelet er et rutenett av tråder spendt opp i en ramme.
Carsten Loly benytter modeller i undervisningen, som kuber av isopor med sider 15 cm og pleksiglass i dimensjon 50 x 50 . På kuben blir det tegnet opp innskreven sirkel og diagonaler. Pleksiglasset deles opp med vannfast tusj i ruter på 5x5 cm. Disse selvlagde læremidlene eksperimenterer studentene med. De stiller kuben opp i ulike posisjoner og tegner den ved hjelp av ulike metoder; f eks etter Dürers metode. Den går ut på å se gjennom et rutenett (bildeplanet). Tegnearket tilsvarer bildeplanet med rutenettet. Når tilsvarende rutesystem er tegnet løst på tegnearket, kan man overføre motivet ved å merke av strategiske punkter i forhold til rutene. Studentene tegner med vannløselig tusj direkte på pleksiglassplata. (og kan lett vaskes vekk for gjenbruk) Denne tegningen overføres så til tegnearket. Tegnemetoden kan være bevisstgjørende når det gjelder å overføre et tredimensjonalt motiv til en todimensjonal flate. Fremgangsmåten er klargjørende for å forstå perspektiv og forkortniger.
Studentene benytter seg av metoden over en periode slik at de gjør mange erfariger og får drøftet hverandres resultater.
Tilsvarende metode kan tilpasses ulike alderstrinn. Bildebehandlingsprogram sammen med digitalt kamera og skanner kan være effektive hjelpemidler i tegneundervisningen. Det er raskt å lage presentasjoner der elevenes egne tegninger er utgangspunkt for drøfting og refleksjon.
Eksempler på analytisk frihåndstegning
av Carsten Loly
Vanlige gjenstander som omgir oss er utmerket som tegnemotiv. Når forstyrrende tekstelementer fjernes, skarpstilles blikket på det som er viktig, nemlig FORM.
Carsten Loly sier om ”Formanalytisk frihåndstegning":
”Formanalysen gjøres mest effektivt ved å ”gjennomskue” objektets form. Ved å se gjennom formen slik at formens bakside også anskueliggjøres, avsløres formens ”geometri” og derved dets formstruktur. Denne måten å tegne på går under mange navn; gjennomtegning, trådtegning, røntgentegning osv...På grunn av dets entydighet er geometri et egnet hjelpemiddel i denne prosessen. Formen analyseres og bygges opp ”innenfra og utover” ved hjelp av midtakser, snitt og innboksing. Dette er gode formbeskrivende virkemidler som gir klar og entydig informasjon om form, struktur og orientering i rommet. Kontur anvendes som virkemiddel. Kvaliteter vi tilskriver overflaten, som farge, lys , skygge og tekstur diskrimineres vekk. Formanalytisk frihåndstegning kan ses på som en syntese mellom det en ser (empiri) og noe en ”vet” (geometri). Gjennom å avlese forskjellige gjenstanders formstrukturer, bygges gradvis et repertoar av formskjemaer. Disse skjemaene danner et grunnlag for generering av ny form, ut fra variasjon og transformasjon.