|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
| nr 5 - 2003 |
Design og teknologi i Vestfold |
|
Form besøker Bjørn Jensen, førsteamanuensis og leder for Teknologiverkstedet som er et senter ved Høgskolen i Vestfold, Lærerutdanningen på Eik.
- Teknologi og design kan bli en tverrfaglig modul i skolen. Hvordan kan dette organiseres på best mulig måte?
En god løsning kan være å organisere Design og teknologi som et prosjektfag. Hver skole bør ha en prosjektleder som kan trekke inn fagkompetansen fra ulike fagseksjoner til de ulike prosjektene som blir gjennomført i løpet av skoleåret, sier Bjørn Jensen
Han har vært pådriver til å sette i gang studieenheten Design og Teknologi ved Høgskolen i Vestfold. Studiet har 60 studiepoengs omfang (tilsvarar 20 vt med gammel ordning) og er strukturert i 7 målområder :
For målområde 1 - Design er den overordnede målsetningen å gi en bred innføring i design som prosess så vel som i design som kriterier i presentasjoner av innhold i ulike mediatyper.
Målområde 2 Design teknologi skole og samfunn. Den overordnede målsettingen er å gi en helhetlig forståelse for hva design, teknologi og ressursutnytting betyr for samfunnsutviklingen.
Moderne design og industriproduksjon foregår i stor utstrekning ved hjelp av datamaskinbaserte konstruksjons- og produksjonsmetoder (CAD/CAM). Det er derfor viktig å ha innsikt i disse metodene så vel som i datamaskinarkitektur, datalogging, elektronikk og matematikk. Dette er temaet for Målområde 3 - Design og produktutvikling I - IKT Den overordnede målsettingen for målområde 4 Design og produktutvikling II - Plast og metall er å gi en forståelse av forholdet mellom teknologi design og materialer. For målområde 5 - Design og produktutvikling III - Fleksible materialer er den overordnede målsettingen å gi forståelse for og erfaring med sammenhengen mellom form, funksjon og materialer i design og produktutvikling med fleksible materialer.
|
|
Tre har vært og er et sentralt materiale i utviklingen av et norske samfunnet. Den overordede målsettingen med målområde 6 er å gi studentene et møte med en spesiell designprosess i tre som kan synliggjøre at materialet kan gi gode utfordringer i dagens skole og gi elever og studenter motivasjon til å arbeide med design- og teknologiprosesser i tre - gjerne også som yrke.
Målområde 7 - Entreprenørskap søker å simulere et realistisk entreprenørskap fra ide til salg av et produkt. For mer i formasjon, se:http://teknologi.hive.no/fag
Førsteamanuensis Bjørn Jensen viser oss 3D-programmet Amorphium 3.0 - et profesjonelt verktøy. Kan lastes ned : http://electricimage.com
Studentene skal jobbe med 3D-programmer i løpet av studieåret.
|
|
|
|
|
 |
|
|
Studieåret 2003/04 er det 22 studenter med variert bakgrunn ved studiet Teknologi og design. Når Form kommer på besøk er de i gang med en oppgave som handler om redesign av emballasje. Studentene skal ta utgangspunkt i emballasje som de mener fungerer
dårlig, og så utarbeide et nytt forslag.
Fred Olaf Sørensen er i gang med arbeidstegning på papir under redesign av et miljøvennlig vaskeprodukt.
|
|
 |
 |
|
|
 |
|
| Per Gunnar Tronstad som har bakgrunn som teknisk tegner, jobber med malekost-emballasje. |
|
|

|
 |
|
| Marie Norstad Opsahl har utdanning fra Blaker i produkt esign. Hun jobber her med smykkeemallasje som skal fungere slik at smykkene kan settes fram på badehylla. |
|
| Ingunn Hellingsrud har 3-årig IT-utdanning før hun begynte på studiet Teknologi og design i Vestfold . Hun jobber med å redesigne fyrstikkesken. |
|
 |
 |
|
| Tone Alice Christensen er utdannet grafisk designer. Her er hun i gang med redesign av Zalo-flasken.Tone er misfornøyd med emballasjen, fordi såpen har en tendens til å samle seg i toppen på lokket som dermed blir seende grisete ut. Når man tar på flasken med våte hender, blir etiketten krøllete. Dette fører til at man setter Zaloflasken vekk og i benkeskapet. Tone vil at den skal kunne stå framme og vil derfor redesigne korken slik at den blir mer funsjonell. Etiketten må utformes i et annet, bedre materiale, dessuten vil hun forandre mønsteret - ikke til det ugjenkjennelige, men gi det et mer moderne uttrykk. |
|
 |
 |
|
 |
|
|
Elin Freberg Lauritzen har utdanning i Spesialpedagogikk fra tidligere. Redesign av emballasje: Tørrgjær. Emballasjen er lite funksjonell og har mye unødvendig innpakning. Hun ønsker å gjøre produktet mer brukervennlig og ikke minst mer miljøvennlig. Elin har derfor valgt å redesigne tørrgjæren til en enhet med en «åpne-lukke»-mekanisme som holder innholdet tørt og luktefritt. Volumet er økt fra 60 til 100 gr. Dette er et gjenkjøpsprodukt basert på gjenkjennelse. Derfor vil hun kun ha små forandringer på utseende. Prosessen er vist ved skisser, skanning og tegning.
Susanne Th Lillejord tegner direkte i Potoshop når hun gir nytt design til et CD-cover. Hun har datalinje fra Folkehøgskole på Voss. CD-coveret er lite funksjonelt ved at det er laget i papp som er lite slitesterkt. Det finnes ingen lukkemekanisme, noe som fører til at CD´n lett faller ut når coveret ligger fritt f eks i en sekk. Susannes redesign er å benytte et mer slitesterkt materiale og få en lukkemekanisme.
|
|
 |
 |
|
Thale Binder Kalvik har valgt å jobbe med emballasjen til osten Créme Chérie. Hun mener innpakningen fungerer dårlig og at grafisk design er informativ men rotete. Når hun arbeider med å redesigne vil hun tilfredsstille kravene til informasjon, funksjon, synlighet, kvalitet og følelse.
Thale har bakrunn fra fagområdene Pedagogikk og Webdesign. Hun jobber med skisser på papir. Deretter skanner hun tegningen og jobber videre i Photoshop med lag. Embalasjen skannes også inn og brukes blant lagene
|
|
|
 |
|
|
For mer informasjon om studentarbeid se:
http://teknologi.hive.no/fag/Student verkstedet/ |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|