STOFFTRYKK ved Sørumsand skole
Historie – Materialer – Teknikk av Karin J. Skyberg, Reidun Moe og Heidi Lie
Historikk Tilbake til toppen
Kunsten å trykke mønstre og bilder har gjennom tidene hatt forskjellige uttrykksformer. De første trykk i menneskenes historie dukket opp side om side med de første hulemalerier. Det var to prinsipper som fra starten av ble stilt klart opp mot hverandre – blokktrykk og sjablontrykk.
I blokktrykket var det f eks hånden som ble brukt som blokk (stempel). Rytmiske rekker av håndtrykk på klippeveggen og trykksverten var jordfarger (umbra, oker og lignende).
Sjablontrykk var motsatt. Hånden formet mønsteret negativt. Hånden ble lagt på klippeveggen, var sjablon, og fargen ble sprøytet på, kanskje med et hult knokkelben som pusterør.
Gjennom tidene har teknikk og arbeidsmåte utviklet seg på mange måter med utgangspunkt i disse to opprinnelige prinsippene.
De eldste trykte og malte stoffer som er funnet er fra Kina, datert ca 150 f. Kr. Det er på silke og funnet i en grav til keiserinne Cheng.
I de gamle kulturlandene India, Kina, Persia, Mesopotamia, har tekstilframstilling, trykk og innfarging hatt høy utvikling. India regnes som stofftrykkets hjemland. Det var Indias frodige plantevekst som skapte farger og stoffer.
Indias tekstilframstiling var betydelig med en tusenårig tradisjon med å framstille trykte og innfargede stoffer med farge så ekte og sterke , at først den moderne fargekjemi har klart å fremstille farger av samme skjønnhet.
Bevisstheten om bruken av fargene var et inngrodd trekk i den indiske folkesjel, og fargene spilte avgjørende rolle i det daglige liv. Tekstilene var bestemt for bekledning, interiør g til templene.
I oldtidens Europa kjente man til de indiske stoffer og Hellas var det første land som mottok dem, men kjennskapen til å trykke var primitiv. Den direkte handelsforbindelsen med India ble opprettet med sjøfareren Vasco da Gama i 1497. Det ble opprettet handelskompanier i bl a Holland, England og Frankrike. Det var første gang man så flerfargede stoffer i strålende farger som kunne vaskes. Europa ønsket først dekorasjonsstoffer, senere bekledningsstoffer. Etterspørselen var enorm og vokste til uante høyder og fikk regjeringer til å vedta lover mot import og bruk av indiske stoffer. Dette lovforslaget ble opphevet senere. På 1600-tallet fant europeerne på å sende mønsterforslag til de indiske bomullsmalerne, for at de kunne endre farger og mønstre på etter europeisk smak. Man ønsket et flerfarget trykk på hvit bunn. Den store suksess var årsak til at det overalt i Europa ble opprettet verksteder, som ikke bare etterlignet de indiske stoffene, men også reklamerte for at de var trykket på indisk måte. Det var blokktrykk det ble jobbet med, både treblokker men også etter hvert platetrykk / kobberplate som ga flere muligheter.
Blåtrykk er en spesiell teknikk som man begynte med på 1600-tallet i Holland. Den går ut på at selve mønsteret ble trykket med en spesiell ”velling” og siden ble stoffet farget blått.
Den industrielle revolusjon skapte maskiner som gjorde tekstiltrykkingen maskinell.
Valsemaskinen var kjent fra 1600-tallet, men den ble ikke anvendt før rundt 1780. Mønsteret ble inngravert i kobber eller messingvalser. I 1860 kunne man trykke 12 farger med 12 valser. I dag hvor man trykker med 16 valser, er teknikken så utviklet at maskinene kan trykke 30 – 100 m i minuttet, som gir en dagsproduksjon på 5000 – 20 000 m.
Etter hvert forsvant verkstedene, for det var for få håndverkere som lykkes i å kjempe mot den fremadstormende mekaniseringen.
Omkring 1870 oppsto det i England en bevegelse mot industriens forfatning. En av bevegelsens hovedmenn var William Morris. Hans store betydning ligger i en enorm innsats for kunsthåndverket, og han tegnet møbler, tapeter og stofftrykkmønstre. Stoffene ble trykket med blokk på verkstedet.
Dagens tekstiler blir trykket både maskinelt og for hånd. Kunsthåndverkerne i dag er meget bevisst det å ta vare på stofftrykkhåndverket, og utvikle det videre, og de tar i bruk mange ulike teknikker, med bruk av blokktrykk, sjablon og rammesilketrykk m.m. Men fabrikkene som trykker stoffene maskinelt, har også etter hvert innsett viktigheten av å bruke gode designere til å tegne og videreutvikle nye mønstre, farger og kombinasjoner.
STOFFTRYKK
Materialer Tilbake til toppen
Bomullsstoffer er godt egnet til stofftrykk (ubleket og bleket lerret, ensfarget lerret, sateng, batist, skinkelerret osv). Tykkere bomullsstoffer som f eks seilduksstoff og frotté er litt vanskeligere å trykke på. Lin og silkestoffer er også fine til stofftrykk. Viscose og noen syntetiske stoffer kan også brukes. Før man skal trykke, er det viktig å vaske stoffene fri for appretur (stivelse i stoffet). Sjekk også stofftrykkfargenes forhold til materialet dvs om fargene fester seg godt til stoffet. (Lag en liten fargeprøve og fiksér før du trykker mye)
Farger
Det finnes mange stofftrykkfargegrupper, men de vanligste er kypefarger, reaktive farger og pigmentfarger.
Kypefargestoffer er uoppløselige i vann. De gjøres oppløselig i vann med kjemikalier. Man kan ikke se den riktige fargen mens man trykker eller farger. Fargen blir fremkalt med syrebad eller damp etter nitridmetoden, og da får man se den riktige fargen. Fargene har meget stor lysekthet og vaskeekthet. (handelsnavn Inigosol, Indanthren) Industritrykk.
Reaktive farger er en relativt ny fargegruppe (1956). Fargen reagerer kjemisk med stoff-fiberen og gjør at stoffgrepet ikke blir forandret (et mykt bomullstoff forblir mykt etter trykk med disse farger). Handelsnavn er bl a Drimaren og Remasol.
De har bra lysekthet og vaskeekthet og har mange bruksområder / kombinasjonsmuligheter. De kan trykkes på bomull, lin, ull, silke, viscose og nylon. Man kan bruke forskjellige reserver over og under fargene, og man kan etse vekk farger. Fiksering med varme, damp og vannglass.
Pigmentfarger er emulsjonsfarger d v s fremstilt av plastikkforbindelser og de er uorganiske. Pigmentene fester seg til tekstilmaterialet med et bindemiddel. Fargen ”limes” på stoffet og trenger ikke inn i fiberen. Dette gjør at fargen ligger oppå stoffet og gjør stoffet stivt. Det må man ta hensyn til i forhold til hva man skal trykke. Fiksering skjer ved varme (strykejern, tørkeskap eller stekeovn.)
Pigmentfargene har bra lysekthet, men vaskeektheten er ikke så god som på de reaktive fargene og kypefargene. Egner seg til de fleste stoffer (bomull, lin, ull osv) Lurt å lage prøvelapp for å se om fargene kan brukes på det stoffet du har tenkt.
Pigmentfarger er den fargegruppe som brukes mest på hobbybasis og det er mange forskjellige handelsmerker, Helizarin, Esfarger, Tarp, Scanform, Setacolor, Lilli osv. Fargene finnes som oftest i ferdige blandinger fra små bokser til flasker opptil 1 liter og fåes kjøpt i mange hobbyforretninger.
TEKNIKKER Tilbake til toppen
Blokktrykk
Sjablongtrykk
Rammetrykk (silketrykk, serigrafi)
Materialtrykk
Male på stoff med stofftrykkfarger, tegne med stofftrykk-kritt og stoff-tusjer, + kombinasjoner
Her velges SCAN – FORM’S pigmentfarger. Fargene fåes i ferdige blandinger til bruk, både 1 liter eller 85 ml flasker. Fargene er på vannbasis, og kan blandes innbyrdes. Man kan også tilsette en binder for å lysne fargen, få pastellfarge. Hvis man tilsetter hvit istedenfor en binder for å lysne, vil man få et lyst men tettere uttrykk i fargen.
Fargene er velegnet til trykk og påmaling og kan brukes på bomull, lin og noen syntetiske stoffer. Stoffene må være fri for appretur og det er lurt å teste stoffene før trykking / maling Når man har trykket / malt med farger skal stoffet fikseres, varmebehandles. For å oppnå beste lys-, farge-, og vaskeekthet bruker man strykejern eller stekeovn i 5 min. ved 150 C, eller i 10 min. ved 120 C. Lysektheten er på 7 på en skala fra 1 – 8.
Rengjør alle trykke / maleredskaper med vann. Fargene er miljøvennlige og luktsvake å jobbe med. Fargene inneholder ikke tungmetaller eller løsemidler.
Scan – form’s trykkfarger fåes kjøpt hos Griffern Lager Sørlig. 8b Tlf 22 683909. Griffer’n Tlf. butikk 22 68 85 55. Fargene finnes i normalfarger i 18 forskjellige, og i neonfarger med 6 forskjellige + sølv og gull.
BLOKKTRYKK (STEMPEL)
Blokkene kan være av tre, linoleum, kork, gummiert flate eller metallbånd, metallbiter og tynne metallrør som loddes på en metallplate.
Treblokker skjæres ut med treskjærerjern. Det er en tidkrevende jobb å lage et mønster i en slik blokk, men den har en stor holdbarhet. Treslag: or, kirsebær, pæretre, teak.
Linoleum limes på en kloss og mønsteret skjæres ut i linoleumsblokken. De pusses med sandpapir og filtes før bruk. Man skjærer ut mønsteret med linoleumskniver.
Gulvvinyl med filtet bakside er fin å bruke. Mønsteret kan klippes med saks eller skjæres ut med skjærekniv. Mønsteret må limes opp på en kloss. Fin kork kan man også bruke å skjære mønster i og lime opp på trekloss. Vinkork kan skjæres mønster i og bli fin blokk (stempel). Man kan også bruke stempelgummi, skjære eller klippe ut mønsteret og limemønsteret opp på en pleksiglasskloss. Stempelgummi har lim på baksiden, slik at det er lett å lime den fast til pleksiglassklossen. Den gjennomsiktige pleksiglassklossen gjør det lettere å se hvor du skal plassere motivet.
Pass på at du ikke bruker for mye farge når du bruker blokkstempel. Du vil lett presse fargen slik at den tyter ut og danner en kant rundt formen du trykker på stoffet.
For å fordele fargen jevnt på blokken (stempelet) kan du bruke en trykkpute (treplate + tykk filt + skai over), eller en tallerken med tynn skumgummi oppi hvor fargen fordeles. Man kan også bruke pensel eller skumgummirulle for å påførefarge på mønsterblokken.
Når du trykker med blokken på stoffet tilpass trykket du bruker for å få et jevnt trykk. Jo flere ganger du trykker med blokken før du påfører med farge, jo mindre farge blir det på mønsteret, men dette kan du også utnytte i mønsteret ditt.
Skal du trykke en større flate med gjentagelse av blokkmønsteret, er det viktig at du planlegger, slik at du vet hvor og hvordan du skal plassere blokken. Trykk gjerne på papir for å se ulike muligheter på variasjoner.
SJABLONTRYKK (STENSIL)
Sjablongtrykk er en enkel trykkmetode, hvor motivet kan gjentas flere ganger ved hjelp av sjabloner.
Sjabloner kan lages av sjablonplast, kartong, stensilpapir eller kontaktpapir, men man kan også kjøpe ferdigutskårne sjabloner i hobbyforretninger.
Hvis man skal lage sine egne sjabloner, er det viktig å planlegge hva man skal lage.
Kontaktpapir er greit å bruke, fester seg lett til stoffet, men sjablonene har begrenset holdbarhet. Motivet kan skjæres eller klippes ut. Vær nøyaktig når du skalfeste motivet til stoffet, slik at du unngår luftlommer hvor farger kan renne inn og ødelegge motivet.
Sjablonplast kan fåes i hobbyforretninger og er forskjellig typer gjennomsiktig plast med varierende tykkelser. De er holdbare og motivet kan gjentas flere ganger. Plastsjablonene kan festes til stoffet med et spesielt sjablonlim eller ved bruk av maskeringstape.
Stensilpapir og stensilkarton er ikke gjennomskinnelig og kan derfor være vanskelig å jobbe med.
Man kan også lage sjabloner av vanlig papir eller kartong, men de har veldig begrenset holdbarhet.
En skjærekniv med utskiftbare blad brukes til å skjære ut motivet på sjablonene. Bredden på skjæreknivbladet er avhengig av motivets uttrykk. F eks myke former i motivet – bruk smalt knivblad, fordi det er lettere å skjære med til runde former.)
For overføring av mønsteret på sjablonen kan du bruke karbonpapir og lignende. NB! Husk å ta hensyn til speilvending av motivet hvis du overfører på baksiden (for eksempel kontaktpapir)
Det kan være nødvendig med flere sjabloner, hvis man skal trykke et motiv med flere farger og små detaljer. Lag omriss av den første sjablonen på alle de andre som skal benyttes. Lag en markering likt på alle sjablonene (for eksempel en trekant) slik at motivet blir nøyaktig over hverandre. Begynn med å trykke lyse farger først.
For å påføre farge kan man brukesjablonpensler, svamper, maleruller og lignende. Ulike redskaper gir ulike virkninger så det er lurt å planlegge. Tenk også ulike kombinasjoner for å få til et ønsket uttrykk.
Vær åpen for å kombinere forskjellige trykketeknikker for å skape ditt uttrykk. Eksperimenter med ulike variasjoner ut fra ideen din.
TEKSTILTRYKK – ENKLE TEKNIKKER
Bruk penselen variert:
Lag flater med stripevirkning – variasjoner – med stempelvirkning, med ruter
Bruk skumgummirullen variert
Få en jevn flate
Få en rutet flate (varier trykket)
Få en flekkete flate ( slå med rullen på tøyet) osv
Bruk malerrullen variert
Få en ujevn flate
Få en flate med linjer (hyssing på rullen)
Få en flate med bevegelse
Osv
Bruk ”tapen” variert:
Til å lage beine striper – ujevne striper – farge – tapen som sjablon – lag hull tapen
Skraping
Legg på to lag med farge. Skrap det øverste laget mens det enda er vått. Bruk forskjellig redskap. (stålkam, kniv, fingre + + )
Svamper
I forskjellig kvaliteter (og med forskjellige overflater gir også fine mønstre)
Fjær
Kan også brukes til å lage en overflate som har ujevn karakter
Børster
(Tannbørster, oppvaskbørster) Kan dyppes i uttynnet farge og gi fine prikker. Det samme en sprayflaske
Engangssprøyte og ketchupflasker kan gi fine streker.
Prøv å male tørt på vått og vått i vått.
Prøv å fukte tøyet – ”dæsj” på med farger og vri / knytt tøyet.
Prøv å fukte tøyet. Krøll det og rull over med gummivalse.
|
|
|
