Snekker´n som ble lærer
nr 5 - 2002, s 4 - 5
Intervju med Lennart Johansson,
faglærer i Kunst og håndverk på Brannfjell skole i Oslo
 Ved Hilde Degerud

- Som tidligere snekker savner du vel det gamle sløydfaget i skolen?
Nei, egentlig ikke. Selvfølgelig synes jeg det er morsomt å holde på i sløydsalen med et fagområde som jeg kjenner ut og inn. Alle liker å holde på med det de mestrer, men jeg synes samtidig at det er morsomt med utfordringer. I Norge har man den fordelen at Kunst og håndverk er samlet til et fag, slik er det ikke i resten av Norden. Vi kan jobbe med alle materialene og hele prosessen fra ide til ferdig produkt, med å tegne skisser, velge materialer, farger og presentasjonsmåte - alt det som ligger i et prosjekt eller en designprosess. Jeg underviser altså i hele fagets bredde, og spesielt synes jeg det er en utfordring å undervise i tegning.

- Ja, hva gjør du når en elev ikke får til å tegne det han/hun vil?
For det første er det en situasjon som jeg selv sto midt oppi som voksen student for ikke så mange år siden, så jeg kan forholdsvis lett forestille meg hva elevene synes er vanskelig. Jeg tror det handler om å ta utgangspunkt i den konkrete tegne-utfordringen som eleven har, vise med tegning hvordan man for eksempel kan benytte overlapp og forminskning eller valører og dimensjoner for å få fram ønsket resultat. Og elevene blir så fornøyd når de med litt veiledning erfarer at de oppdager noe nytt og mestrer det de gjerne vil få til i tegning. Som student opplevde jeg det noe helt annet - å bli overlatt til meg selv når det gjaldt å lære å tegne, men tilbudt konkret undervisning når det gjaldt arbeid i verkstedene, f eks med tre eller metall. Det hjalp jo meg lite, jeg kunne jo mye om verktøy og redskaper knyttet til disse materialene, men følte meg som en kløne i tegning. I etterkant har jeg forstått at det er knyttet ideologi til fravær av undervisning til akkurat tegning, men at denne ideologien er på vei ut.

- Føler du deg fremdeles som en kløne i tegning?
Jeg er fortsatt ingen racer i tegning, men om noen for 5 år siden hadde forespeilet meg at jeg skulle like å tegne, hadde jeg bare ledd. Det jeg har forstått nå i ettertid, er at jeg gjennom min yrkeskariere som snekker faktisk har arbeidet med grunnleggende tegne- og visualiseringsproblematikk. Dette har jeg gjort gjennom å visualisere/tegne byggtekniske problemstillinger på gipsplater og trebiter, og gjennom å forestille meg tredimensjonale bygg på basis av arkitektens arbeidstegninger. Jeg var ikke klar over at jeg gjennom denne erfaringen og ferdigheten allerede kunne mye om det som er grunnlaget for all tegning - nemlig å lage og tolke todimensjonale tegn på en flate, enten disse tegnene skulle representere ideer eller hus.

- Hvordan var det å komme fra en håndverks- og produksjonskultur til en skolekultur?
Jeg tror at forskjellen på arbeidsliv og skole er mindre nå enn før L-97 ble innført, og jeg mener at det har med innføringen av prosjektarbeid å gjøre. Da jeg kom til Brannfjell skole møtte jeg et lærerteam i Kunst og håndverk som jobbet med spennende designprosjekter - spesielt i 10- klasse. Jeg møtte også en skoleledelse som var positivt innstilt til faget og som viste interesse for å utvikle faget i tråd med nye utfordringer f. eks innen IKT. I dag er Brannfjell meget godt utstyrt innen IKT, ikke minst på Kunst og håndverksavdelingen hvor vi bruker IKT på flere måter i det pedagogiske arbeidet.

- Angrer du på at du valgte å bli lærer?
Nei. Jeg oppfatter det som meningsfullt å arbeide med ungdom i et så viktig fag som Kunst og håndverk, men jeg tror at elevene må ha litt hjelp for å forstå det meningsfulle ved faget. Det er et problem at skole- og foreldrekulturen er så opptatt av å ensidig fremheve det å kunne skrive, lese og regne at de sjelden snakker om betydningen av visuell kompetanse. Hver gang jeg får en ny klasse synes jeg det derfor er viktig å starte med en samtale om hvorfor vi har dette faget i skolen. I løpet av en slik samtale pleier det å komme fram at bare et fåtall av elevene tenker på en yrkeskarriere som kunstner, designer eller arkitekt, men at alle blir konsumenter av visuell- og materiell kultur. Vi pleier å komme til en enighet om at den kunnskapen som forvaltes i faget Kunst og håndverk er viktig for utvikling av vårt visuelle miljø, og at alle må kunne noe for å gjøre gode personlige valg og ikke bli overkjørt av eksperter. Når for eksempel en ny skole skal bygges, må man kunne noe om hva tegningene representerer for å ha reell innvirkning på hvordan skolen skal bli. Jeg synes at utvikling av elevenes visuelle kompetanse er viktig, fordi deltakelse i dagens demokrati forutsetter mer enn kunnskap om tegnsystemene; ord og tall. Det er først og fremst faget Kunst og håndverk som kan ivareta og formidle denne kunnskapen.
Lennart Johansson
Faglærer i Kunst og
håndverk på Brannfjell
skole i Oslo
Elevarbeid fra Brannfjell
skole i Oslo

Alle elevene på Brannfjell
skole har hver sin lærebok
i faget Kunst og håndverk.
De brukes aktivt i undervis-
ningen. Her er bøkene
samlet inn og klare for
neste års kull.