nr 5 - 2002, s 20 - 21 Klikk på bildene for å se større versjoner
Ikonmaleri på Hovseter skole
FORM besøkte Hovseter skole i Oslo før jul 2001. Der hadde 6 parallellagte 9. klasser malt ikoner. Utgangspunktet var kunst-kort med ulike ikoner. Disse ble overført til hvitmalte sponplater i samme format som et postkort. En besøkende prest ble så begeistret over resultatet at han impulsivt inviterte til å stille ut noen av ikonene i Voksen kirke som ligger i nærheten
Logg:
"Vi valgte oss et bilde og tegnet det over på matpapir. Svertet bak og tegnet det over på en hvit plate. Så malte vi. Det siste vi gjorde var å male skygger og folder."
Valgfri oppgave til ikon-maleri var møsterutsnitt fra islamsk kultur.
Først tegnet de på kontakt-papir. Klippet deretter ut mønsteret.
Brukte dette som sjablong og malte på tekstil.
Ikonmaleren og hans teknikk
Vanligvis var pigmentene (fargene) basert på ulike jordarter som oker, terra, sienna og umbra. Gjennom brenning fikk man flere fargetoner. Pigmentene oppblandet med vann ble oppbevart slik at de ikke tørket ut. Ved bruk blandes pigmentene med bindemiddel.
Fargene:
Blå: Ekte ultamarin (lapis lazuli), azur og indigo.
Grønne: Terra verte, malakit og verdi-gris.
Røde: Ekte cinober, mønje og rødoker.
Gule: Gul oker og orpiment (arsenikk)
Brune: Ikke brent og brent sienna, ikke brent og brent umbra.
Svarte: Bensvart og sotsvart.
Hvite: Blyhvitt og benhvitt.

Maleriteknikk
Maleriet ble påbegynt med den mørke undermalingen og gikk deretter mot lysere nyanser eller andre farger.
Helgenportrett: Guloker, terra verte, svart og hvit blandes til passende fargetone. Dette blir ansiktets undermaling. Trekk som øyne, nese, munn, ører tegnes med tynne linjer med ubrent umbra. Hår og skjegg fylles ut med undermaling av ubrent sienna blandet med hvitt og svart.
Klærne ble først malt med en grønn blandet farge. Klærne skulle dernest steg for steg høynes i fargetone - mot det lysere), men fargene skulle ikke bli så lyse som i ansiktet. Med en mørkere tone enn undermalingen ble kleskonturene og skyggene malt. Deretter ble de lysere tonene lagt på. For å modellere ansiktet, la man på en guloker blandet med oker og litt hvitt. Dette ble malt på ansiktets store former som panne, kinn, nese, hals og ørenes ytterste deler og øyelokkene. Deretter påføres litt lysere nyanse på de partiene som skal være lysere, dvs de litt mer fremstående delene av ansiktet. Man tilførte malingen litt mer hvitt. Hele tiden lot mann litt av de mørkere partiene stå igjen. Så males øyenbryn og øyne. Dernest males konturene av hår og skjegg med en mørkere tone, samt hakens linje. Så tok man en lysere tone og malte hårets former for så til slutt å male hårstråene i en ytterligere lysere tone. Munnen ble malt i en okerfarge. En varm ansiktstone ble lagt på den nederste av kinnene, øreflippene og nesetippen. Med fin pensel la man på glans/lys på panne, kinnben, hals, ører og nese - først med hvitt blandet med oker og dernest med ren hvit.