Lærerne ønsket å vise fram elevenes arbeid og å fortelle om organiseringen av timene i et treårig løp. Faglærerne Anne Swift, Sidsel Brudevoll og Lene Tørud tar oss med til kunst og håndverksavdelingen som består av fire tiltalende verksteder. Elevene som vi møter forteller at de liker faget veldig godt. God planlegging og organisering av timene, motiverende oppgaver og tilstrekkelig materialutvalg gjør timene på verkstedene attraktive. Elevene blir lei seg når timene faller bort.

Vi hilser på rektor som kommer innom avdelingen. Han skryter av arbeidet som foregår her, og sier at faglærernes måte å jobbe på kan være til inspirasjon for andre. De diskuterer seg fram til gode oppgaver som kan stimulere elevene og som har størst mulig læringsverdi. Vurderingssystemet er svært godt utviklet. Han synes det er bra for skolens undervisningstilbud at det er tre faglærere på kunst og håndverksavdelingen.

Rektor forteller at skolen er gammel, men ved oppussing ble det lagt vekt på visuelle representasjoner. Korridorene er dekorerte med illustrasjoner som viser historiens utvikling og ulike epoker i kunst-  og stilhistorien. Begrunnelsen er at mange elever lærer best av visuelle inntrykk.

Timene i kunst og håndverk er organisert slik at undervisningen pågår i tre sammenhengende timer med halve klasser på alle trinn. Programfagene som legges til slutten av skoleåret, har gjort denne organiseringen mulig. Tidligere hadde elevene 4 timer annenhver uke. Erfaringen var at både elever og lærere mistet den gode kontinuiteten i arbeidet og at annenhver uke med faget ble for sjelden. Nå er timene lagt opp slik at 8. trinn har et halvt år med tegning og et halvt år med keramikk. 9. trinn har et halvt år tekstil og et halvt år sløyd. 10. trinn organiseres slik at to klasser slås sammen og har undervisning av 4 lærere på fire forskjellige verksteder. Etter gjennomførte obligatoriske oppgaver, kan elevene velge mere fritt blant materialer og teknikker i fordypningsoppgaver.

Anne Swift mener at lærerne i faget må bli flinkere til å stille krav. På denne skolen har de gode arbeidsforhold. Alle bør ha det slik! Likevel er arbeidsdagen anstrengende. Den omfattende dokumentasjonen som forlanges er svært tidkrevende. En av faglærerne forteller at hun ikke kan ha full post i kunst og håndverk. Til tross for de gode arbeidforholdene må hun undervise i noen andre fag for å klare jobben, Det bør ikke være slik at lærere som underviser i kunst og håndverk skal lese flere timer enn de som underviser i andre fag.

Det var siste gang elevene hadde kunst og håndverk før sommerferien da FORM var på besøk. Elevene arbeidet med ulike oppgaver, blant annet lagde de armbånd av makramé som vises på bildet ovenfor.
Bildene ovenfor t. v. viser sitteputer som ble laget til en oppgave som tok for seg temaet ”gjenbruk”. Anne Swift viste elevene et innslag som Forbukerinspektørene hadde om temaet i sitt program på TV. Elevene hadde med seg stoff hjemmefra da de jobbet med gjenbruksoppgaven. Sitteputen nedenfor er laget av en genser som ble funnet på loppemarked.

Bildene viser vesker laget av elever på 10. trinn. Til venstre viser Nhu Qynh Trinh sitt eget produkt.
Bildet til høyre: Lea Knapperholen Rønning designet og sydde klolen som valgfritt prosjekt i  10. klasse. Først tegnet hun skisser. Hun hadde sett en kjole på Internett med afrikanske mønstre som inspirerte henne. Kjolen ble for kort, så hun måtte sy på en kappe nederst. Det ble en heldig løsning og oppgaven fortjente en god karakter.

Faglæreren Sidsel Brudevoll viser oss tegnesalen der tiende klassingenes portrettoppgave er utstilt. Oppgaven de fikk var å lage en kopi av et portrett. Det kunne være et maleri eller eventuelt en tegning. I tillegg skulle de lage en skriftlig tekst om kunstneren bak det kopierte portrettet.

Perioden ble innledet med å finne en kunstner på nettet. Elevene skulle skrive omkring en A4 side, eventuelt mer ved behov. Alt arbeid ble samlet i en mappe som skulle inneholde: Forside med foto av portrettkopien som ble laget og elevens eget navn, skriftlig fortelling om kunstnerens liv og kunstnerens arbeid, det essensielle ved kunstepoken og uttrykket som kjennetegner kunstnerens arbeid. Kontekst: Hva skjedde i samfunnet i på den tiden kunstneren levde? Foto av det kopierte bildet skulle også presenteres i mappen.Elevene måtte vurdere arbeidsperioden og egen innsats ved skriftlig presentasjon av portrettet som ble valgt ut. Teknikk, stemning, uttrykk, penselstrøk og farger var aktuelt å beskrive. De måtte besvare spørsmål som: Hva slags informasjon om personen gir bildet deg? Beskriver det en tilstand, er det personlig, symbolsk, realistisk? Hvordan er det laget? Elevene ble bedt om å velge et kunstverk som de syntes var spennende å jobbe med og måtte samtidig vurdere vanskelighetsgraden.

Sidsel Brudevold sikret den digitale tilnærmingen til oppgaven ved at elevene lette på nettet, fant bilder og laget forside til mappene sine. De måtte også fotografere egne arbeid med digitalt kamera.

I keramikkverkstedet viser faglærer Lene Tørud portretter i leire som er laget av elever på 10. trinn. Hun forteller om oppgaven at elevene startet med å undersøke hvordan urfolk og andre på tidligere tider  fremstilte menneske. Elevene måtte tegne skisser og finne bilder på nettet. Oppgavens tema var knyttet opp mot norskfaget. Elevene skulle lage portretter av kjente forfattere. Lene Tørud brenner for det tverrfaglige og ser at fagene kan berike hverandre når de knyttes sammen på en god måte og slik at det ikke går på bekostning av fagkunnskapen. I undervisningen lærer elevene blant annet om hodets anatomi, om proporsjoner og om hvordan ulike teksturer kan være med på å gi skulpturen et ønsket uttrykk.