Nordisk kurs i Esbjerg
nr 4 - 2008, s 28 - 29
Tekst: Rolf Øidvin Foto: Eivind Moe
Tema for denne sommerens nordisk kurs var å undersøke om tegning fremdeles kan ha sin betydning som skolefag i et senmoderne samfunn. I et fag der man i stadig større grad snakker om å vektlegge betydningen av bilde som kommunikasjon og visuell kompetanse, at bildet skal fortelle noe framfor at det bare skal være pent å se på.

I en slik sammenheng kan det være riktig å stille spørsmål om tegningens plass i undervisningen. Tegning kan være noe mer enn det estetiske, og mange unge kunstnere har i de senere år utviklet en ny interesse og et nytt perspektiv på tegning som selvstendig uttrykksform. Konvensjoner blir brutt, og tegning har fått en helt ny og utvidet definisjon. Tegning blir satt i sammenheng med ulike prosjekter, og det kan være flytende overganger mellom tegning i todimensjonale og tredimensjonale uttrykk. Likeså kan tegning gjøres med helt andre redskaper og midler enn det vi har vært vant med.


Mange dyktige forelesere og workshop lærere var med på kurset, slik at det ble arbeidet og reflektert over tegning hele uken kurset varte. Første dag var alle med på noe som ble kalt ”Dramatisk kroki” ledet av Jannik Broz. Tre skuespillere spilte en rekke rollefigurer ut med mye bevegelser, dramatisk lys og billedprojeksjoner. Det var ikke lett å finne ut av hvordan man skulle gripe dette an, men for alle ble det en intens og konsentrert innledningsøvelse på ukens arbeid med tegning. Jannik Broz er billedkunstner, men har i de senere år også vært leder for Billedskolen ved Horsens kunstmuseum. Han har fått mye oppmerksomhet i Danmark for sine nye ideer om tegning, kunst og kreativitet.


En annen som snakket om betydningen av visuell kompetanse og engasjerte dyktige lærere i billedkunstfaget var professor Anne Bamford fra England. Hun mente det hadde vært flott om alle lærere kunne ha mulighet til å bruke en uke av sin ferie for å kurse seg å øke sin kompetanse. God undervisning i kunstfagene kan styrke kulturell identitet og personlig utvikling hos elevene. Hun viste til at land i Østen har forstått at god design virker salgsfremmende, og at de i den sammenheng øker på med utdanning i visuelle fag. Musikk i skolen har gitt ut hennes bok ”Wow-faktoren”, som er et globalt forskningskompendium om kunstfagenes betydning i utdanning.  Den kom ut nå i år, og en debatt i Stortinget for litt siden viste at hennes navn allerede er godt kjent blant norske politikere. Og det er jo flott at man nå begynner å forstå at den kreativitet elevene kan utvikle i kunstfagene kan ha avgjørende og positiv betydning også for arbeidet med andre fag. Anne Bamford var med oss på kurset de første dagene, så mange fikk anledning til å diskutere fag med henne.
Arbeid fra dramatisk kroki
Portrett fra verkstedet til Steffan Herrik
Abstrakt tegning - collage fra verkstedet til Karin Olesen
Tegning/ collage fra verkstedet til Karin Olesen
Ingelise Flensborg fokuserte på i sitt foredrag hvorfor barn slutter å tegne. Hun viste til at barn naturlig har et polysentrisk perspektiv når de tegner. Det betyr at de ikke har et naturalistisk sentralperspektiv, men bretter ut og har flere synsvinkler på en gang i sine bilder. Når de slutter med det, slutter de også å tegne. Er det polysentriske perspektivet en naturlig tegnemåte for barn, så er sentralperspektivet eller renessanseperspektivet en kulturelt betinget tegnemåte. For de som har interesse av å gå dypere inn på disse problemstillingene kan det være nyttig å lese Ingelise Flensborg sin doktoravhandling ”Rumopfattelser i børns bilder” fra 1994. Flensborg viste et eksempel med et av David Hockney sine bilder på at også voksne kunstnere kan bruke polysentrisk perspektiv i sine bilder, og at det ligger mye utviklingsmuligheter i det. For ham er det et valg han gjør, for han behersker også sentralperspektivet i sine bilder til det fullkomne.

Også Bjørn Laursen berørte i sitt foredrag og i sin workshop problemstillinger omkring det å tegne perspektiv. Han brukte begrepet ”topologiske bilder”, og mente med det et bilde der man kombinerer eller setter sammen motiver sett fra ulike posisjoner og synsfelt, men også billedformer skapt av frottering, under påvirkning av lyder, ved føling i blinde m.m. Selve ordet topologisk betyr ”stedslære” eller ”stedskunnskap”. Vi mottar et mangfold av sanseinntrykk fordi vi beveger oss og fordi øynene beveger seg. Skal vi si noe om et sted eller et bestemt motiv, kan det derfor være mest naturlig at vi setter ulike bilder sammen, som en collage.  Ikke fra en fastfrosset posisjon, men fra ulike synsfelt. Erfaringene fra Cezanne og kubistene, som er bilder satt sammen av motiver som er utbrettet og sett fra mange kanter, er kanskje noe som kan utvikles videre. Som en mer menneskelig måte å se på verden, ut i fra kroppens opplevelse av verden.

Det er vanlig på Nordisk kurs at det blir arrangert utflukter. En ettermiddag var vi ute for å se på de gigantiske fire statuene som ligger på stranden utenfor sentrum av Esbjerg. De ble avduket i 1995 og er laget av kunstneren Svend Wiig Hansen som et monument til byen Esbjerg sitt 100-årsjubileum. De fire kritthvite statuene er 9 meter høye og laget i betong. Vi var også på besøk i Esbjerg kunstmuseum som er tegnet av arkitekten Jørn Utzon.
En av dagene ble vi tatt med ut til en øy som heter Mandø. Når det er fjære, kan man faktisk gå ut til Mandø, men det er historier om de som ikke har klart seg og kommet i land når sjøen stiger igjen. Vi ble tatt med ut i Mandø-bussen som ble trukket av en stor traktor. Omkring Mandø er det bygd opp store diker som beskyttelse for stormfloen, og områdene rundt dikene var beitemark til en masse sauer. Under utflukten skulle vi tegne på ulike måter hele tiden, både når vi ble kjørt og når vi gikk omkring på Mandø. Vi tegnet på alle slags måter. Det ble gnidd, ristet, sprutet, under vann som over vann osv, og således ble disse billedtypologiene en topologisk studie av Mandø. Ikke alle var like oppløftet av sine tegneprestasjoner, men det var en fin sommerdag i et flott landskap, med god medbrakt nistemat, så alle virket glade og fornøyde. Utflukten ble avsluttet med besøk i Ribe, som er Danmarks eldste by (700 e.kr.).
Danskene er dyktige til å arrangere Nordisk kurs. I år hadde de dyktige foredragsholdere, og det var mye spennende som ble gjort i verkstedene.
Sauer og kursdeltaker under havets overflate på Mandø
En av hensiktene med NK er å ta vare på en felles nordisk kultur, og språket vil alltid være sentralt i dette arbeidet. Til neste år er det Norges tur til å arrangere Nordisk kurs, fra 29. juni til 4. juli. 2009. Vi vil da legge oss i selen for å få til akkurat dette som er nevnt ovenfor. Vi vil legge kurset til Drammen som i de senere år er blitt en forbilledlig flott by som er verdt et besøk, ikke lenger bare et sted man kjørte fort forbi! Og tema for kurset vil være kunst, design og arkitektur i et miljøperspektiv. I verkstedene skal vi arbeide med prosesser fra tegneskisser til modeller i ulike materialer og strukturer, både for hånd og digitalt. Vi skal ha mange gode forelesere innen de ulike felt vi skal arbeide med. Og vi legger opp til spennende utflukter. Kurset vil bli holdt ved Danvik folkehøgskole, som har gode verkstedmuligheter og fine omgivelser ellers, og ikke minst har de et godt kjøkken. Ut fra de utfordringer som ligger i de nye læreplanene vi har fått her i Norge, vil vi tro at dette kursinnholdet vil passe svært godt, men vi fikk også fine tilbakemeldinger fra kursdeltagerne fra de andre nordiske landene da vi presenterte NK 09 siste dagen i Esbjerg. Mange syntes det virket spennende og sa at de ville melde seg på kurset. Så da er det bare å ønske alle vel møtt til neste år!