|
- Hvis vi skal få opp engasjementet om kultur-, kunst- og designfagene, kan man ikke gjøre matte og norsklærere til kulturfaglærere, sier Anniken Huitfeldt, Aps utdanningspolitiske talskvinne og nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget.
Vil unngå kunst-O-fag
For å øke kvaliteten på kunst- og kulturfagene i skolen trenger lærerne spesialisering på feltet, mener Huitfeldt.
- Vi kan ikke satse på litt av alt. Innen kunst- og designfagene bør vi ikke gjøre de samme feilene som har resultert i fallende realfagkompetanse, sier Huitfeldt.
- Gjør man mattelærere om til kulturfaglærere, får man uengasjerte lærere som ofte overfører negative holdninger til elevene. Erfaring fra andre fag viser dette, forklarer Huitfeldt.
- Vi vil gå motsatt vei. Vi vil ha spesialiserte lærere. Vi vil ikke at lærerutdanningen på kunst- og kulturfeltet skal være generell. Jeg vil mye heller få entusiastiske lærere inn i skolen, de som brenner for faget sitt.
Debatten om kulturfagenes plass i skolen har den siste tiden blitt aktualisert som følge av utspill fra både faglig og politisk hold.
Knallharde utspill
Debatten har blant annet pågått i Aftenposten. Der startet rabalderet da skuespillerforbundets Agnete G. Haaland gikk ut og mente at kvaliteten på kulturfagene i grunnskolen var skandaløs. Også Arnfinn Bjerkestrand, i Musikernes fellesorganisasjon, karakteriserte situasjonen for kulturfagene som katastrofal.
Samtidig viste en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå at kun halvparten av lærerne som underviser i kulturfag har fordypning i faget.
SVs utdanningspolitiske talskvinne Lena Jensen mener tidligere undervisningsminister Kristin Clemet får ta ansvaret for denne situasjonen.
Clemet får skylden
- Clemet ville fjerne kunst- og kulturfag i lærerutdanningen, og det ble gjort. Vi var hennes motstandere, men tapte. Nå kan lærerstudentene gå gjennom utdanningen og ikke få med seg noe om kultur i det hele tatt, sier Jensen.
Hun legger til at den rød-grønne regjeringen la inn “kulturell kompetanse” som basisferdighet i lærerplanene da de tok regjeringsmakten.
- Det er viktig at barna våre lærer om kunst og kultur, like viktig som matte, norsk og språkfag. Derfor trenger alle som går gjennom lærerutdanningen en innføring i dette, mener Jensen.
- Det er viktig at vi gir et signal om at skolene skal søke folk med rett kompetanse, forklarer Jensen.
Økning i timetall i grunnskolen
Når regjeringen nå skal skape verdens beste skole, økes timetallet i barneskolen som en del av planen for å få til dette, men ingen av ekstratimene skal brukes til estetiske fag.
Jensen mener at skolen, med mer tid satt av til realfag, men med samme pensum, godt kan benytte noe av den ekstra tiden på kultur.
Huitfeldt mener dagens lærerplanener muliggjør en langt større satsning på kulturfag enn hva tilfellet er for øyeblikket. Hun vil bruke ekstratimene på lese- og skriveferdigheter.
- Det er viktig for meg å si at kunstfagene helt klart har en sterk egenverdi, men skolene har, innenfor dagens lærerplaner, langt større mulighet til å prioritere kunstfagene enn det de gjør.
Skjerpede kompetansekrav ved nyansettelser
Huitfeldt tror det er riktig også å se på kompetansekravene som stilles ved nyansettelser av lærere i skolen.
- Lokalt bør man være opptatt av å få tak i lærere med rett kompetanse til rett fag. Det er et forslag ute på høring nå, om skjerpede kompetansekrav ved nyansettelser av lærere til realfagene. Jeg tror vi på sikt også skal stille høyere kompetansekrav ved nyansettelser innenfor kulturfag og på andre fagområder.
Tilsynelatende er Jensen og Huitfeldt enige om hva som skal oppnås, men ikke om hvordan.
Jensen mener man trenger en grunnopplæring i lærerutdanningen om kunst og kultur, mens Huitfeldt mener lærerne trenger spesialisering.
- Det vi trenger, er å gi lærerne bedre metoder for å undervise om kunst og kultur, sier Jensen.
- Derfor er det er viktig å gi alle lærere en basis i utdanningen, slik at de kan formidle dette videre, legger hun til.
Anniken Huitfeldt er uenig.
- Det skolen trenger, er først og fremst å oppdatere lærerne på det faget de faktisk jobber med, sier hun.
Alle lærere trenger en kulturell dimensjon
Lederen for fagavdelingen i Musikk i Skolen, Magnar Osland, tar til orde for både generalisering og spesialisering i lærerutdanningen.
- Jeg mener den kulturelle dimensjonen griper dypt inn i alle fag, derfor trenger alle lærere denne dimensjonen, sier Osland.
Han mener at man kan oppnå denne typen kompetanse hos alle lærere, enten ved å legge inn kulturfag i alle realfag, eller ved å gjennomføre en kulturfaglig grunnopplæring i lærerskolen.
- Men når det er sagt, bør man også trenge en ytterligere fordypning for å kunne undervise i estetiske fag, mener Osland.
|
|
|
