|
Organisasjonen Kunst og design i skolen (K&D) har i løpet av sine 75 år spilt en viktig rolle som pådriver for endring og nytenkning innen tegning, håndarbeid, forming, kunst og håndverk i skoleverket. Som en frittstående organisasjon har K&D holdt seg orientert, stilt de kritiske spørsmålene og bidratt til å gjøre nye tanker fra inn- og utland kjent. Den sentrale rollen som organisasjonen har spilt, må ses i lys av at det inntil nylig ikke har eksistert et fagspesifikt forskningsmiljø som har fylt denne oppgaven på en god måte.
I Kunnskapsløftet etableres formgiving, kunst og håndverk som et allmenndannende fagområde både i grunnskolen og i den videregående opplæringen. Vi ser et kulturfag med forankring i artefaktene vi omgir oss med og de budskap de er bærere av. K&D har bidratt til denne utviklingen på en aktiv måte. Fagområdet har i seg det som kan gjøre store deler av skolens undervisning virkelighetsnær. Bare så synd at mange rektorer enda ikke har oppfattet dette.
Kritikk på 70-tallet
Organisasjonen Kunst og Design i skolen har gjennom sin 75-årige historie hatt sterke ledere som med kraft har fremmet nye ideer. Da Mønsterplanen (M74) ble innført i 1974 ble den sterkt kritisert av organisasjonen, spesielt av lederne Morten Paulsen (leder 1972-1974) og Turid Martinsen (leder 1979-1983). De kritiserte faget forming for å være terapi- og materialfiksert uten relevans for den visuelle kultur som elevene vokste opp i utenfor skolen. Deres kritikk var inspirert av det som skjedde i nabolandet Sverige. Der hadde Gert Z. Nordström blitt utnevnt som ny rektor på Teckningslärarinstitutet etter at han og flere andre hadde rettet sterk kritikk mot en romantisk og barnesentrert undervisningspraksis i skolen
Sammen med Christer Romilson formulerte Nordström sin kritikk i boken Skolan, bilden och samhället som ble oversatt til norsk av Morten Paulsen og gitt ut som Skolen, bildet og samfunnet i 1972. Den representerte et oppgjør med ”self-expression” som ideologi for tegnefaget og ønsket et fag der elevene fikk lære om bilder og visuell kommunikasjon i ulike medier. Boken fremmet det synet at undervisningen i skolen måtte relateres til ungdommens interesser i nærmiljøet. Sentralt sto kritisk analyse av massemedienes bilder, og praktisk arbeid med å lage motbilder til de kommersielle bildenes budskap.
Det svingte rundt organisasjonen på den tiden, og kritikken haglet. Flere meldte seg ut i skuffelse over at organisasjonen tok opp samfunnskritikk. Faglærerutdanningene i Oslo og Notodden uttrykte heller ikke entusiasme for disse nye tankene. I ettertid kan en si at den skarpe kritikken skapte noe motstand og avstand, men fremfor alt skapte debatten et utgangspunkt for å utvikle noe nytt. Noe nytt som kunne tilpasses de forutsetningene som ligger i de norske rammefaktorene.
Bredt fag i Norge
Nå er det ikke bare enkelt å innføre ideer fra andre land. Skolesystemene er ulike – og bare i Norden er det som kjent stor forskjell på hvordan fagene er organisert. Det er bare Norge som har ett bredt fag: kunst og håndverk, der elevene kan ta med seg det beste fra kunsten og det beste fra håndverkstradisjonen når de skal løse praktiske oppgaver. Ingen av de andre
nordiske landene har en slik struktur – der er kunst og sløyd atskilte fag både i lærerutdanning og som fag i grunnskolen.
Det brede faget forming ble innført med Forsøksplanen i 1960. Også her har K&D stått i spissen for det som senere fikk nasjonal gjennomslagskraft i læreplanene. På stiftelsesmøtet den 23. januar 1931 gikk forbundets første leder, Rolf Bull-Hansen, i spissen for å samle tegne- og håndarbeidslærere i samme organisasjon under navnet ”Norsk tegne- og håndarbeidslærerforbund” (NTHF). Det fantes andre organisasjoner som ”Håndarbeidslærerinnenes Fellesforening” og ”Sløyd og tegnelærerforeningen for høyere skole” på den tiden. Som selvstendige organisasjoner var de allikevel tilsluttet NTHF. I dag samler organisasjonen K&D lærere for hele fagfeltet kunst, design, arkitektur, medier og håndverk fra alle skoleslag i en og samme forening. I nordisk sammenheng er dette litt av en prestasjon.
Gjennomslag på 90-tallet
Kunst og design i skolen (K&D) har alltid bidratt til utvikling av nye læreplaner, både som aktiv høringsinnstans og som pådriver i debattene i forkant og etterkant av læreplanrevisjoner. Organisasjonen spilte, sammen med andre kunst- og kulturorganisasjoner, en spesielt viktig rolle i forbindelse med REFORM94 og L97. Torstein Vasset (leder 1991-1995) ble da også engasjert som leder for læreplangruppa som utviklet L97 og foreslo det nye navnet kunst og håndverk. Dette var en viktig markering for å løfte faget fram. Det var nok heller ingen tilfeldighet at organisasjonen ble hørt akkurat da. Sjelden har to sentrale statsråder vist slik interesse for formgiving, kunst og håndverk som utdanningsminister Gudmund Hernes og kulturminister Åse Kleveland.
Med kulturmeldinga Kultur i tiden pekte Kleveland på viktigheten av å utvikle allmenn bevissthet om den innvirkning kunst, design og arkitektur har på individ og samfunn. Hun opprettet Norsk Form og bidro til Skolebyggprisen og Vakre veiers pris. Etter drøyt ti år kan vi se resultater gjennom flotte skolebygg som signaliserer at skole er viktig og nye veier som ikke fremstår som sår i naturen. Atlanterhavsveien på Mørekysten er av det norske folk kåret til århundrets byggverk. Liknende byggverk hadde neppe sett dagens lys uten Klevelands innsikt og satsning.
Hernes bidro til å implementere mange av kulturmeldingens ideer i grunnskolen. Med L97 ble fagets innhold tydeliggjort på en ny måte. Dette skapte en felles plattform for en diskusjon om fagets innhold og lærerkompetanse. Faget endret navn fra forming til kunst og håndverk. Hernes avverget også en katastrofe i den videregående opplæringen da han innså den faren som lå i at formgivingsfag ble ensidig yrkesrettet og ikke førte fram til opptak på høyere utdanning. Vi fikk hybriden tegning, form og farge med studiekompetanse, som viste seg å bli et svært populært studietilbud utover landet. Denne hybriden var forløperen til det som er Kunnskapsløftets største nyvinning – nemlig at formgivingsfag har fått plass som eget programområde i utdanningsprogram for studiespesialisering.
Kunst, design og arkitektur styrket
Gjennom Kunnskapsløftet videreføres grunnskolens allmenndannende faglige innhold i kunst og håndverk klart og tydelig i den videregående opplæringen. I grunnskolen er hovedemnene: Visuell kommunikasjon, kunst, design og arkitektur. På studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen heter programfagene: visuelle kunstfag 1, 2, 3, design og arkitektur 1, 2, 3, visuell kultur og samfunn, foto og trykk, scenografi og kostyme og samisk visuell kultur og samfunn. Alle elever innen dette utdanningsprogrammet kan velge deler av formgivingsfag så sant skolene vil tilby det elevene ønsker. Dette er en klar markering av at kunst, design og arkitektur er styrket som del av allmenndannelsen.
I tillegg kan de elever som vil tilegne seg et håndverk med sluttkompetanse på videregående skoles nivå, velge en yrkesutdanning innen programområdet medier og kommunikasjon eller design og håndverk. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene gir også mulighet for studiekompetanse. Samlet sett er fagområdet styrket i planene for Kunnskapsløftet.
Utdanning for kulturelt aktørfellesskap
Ord som demokratisk brukermedvirkning og bidrag til utforming av eget nærmiljø er nå inne i planene for kunst og håndverk i grunnskolen og formgivingsfag i den videregående skolen. Gjennom slike formuleringer trer noe nytt fram i planene. Her ligger et ønske om at utdanning innen formgiving, kunst og håndverk skal bidra til økt forståelse for kulturelle verdier og for utforming av artefaktene vi omgir oss med. Noen vil kanskje spørre: Hvorfor behøver så mange lære om design og arkitektur?
Det finnes dyktige arkitekter, designere og kunstnere i Norge, men vi mangler dyktige oppdragsgivere, beslutningstakere og vaktbikkjer innen design som kan bidra til en inkluderende og menneske- og miljøvennlig utvikling av våre fysiske og visuelle omgivelser. Uten oppdragsgivere får ikke arkitekten bygge, og designeren får verken produsert eller solgt sine kopper og mobiltelefoner. Dersom vi vil ha velfunksjonerende tettsteder og byrom, må det utvikles planer. Dersom vi vil ha tilgjengelighet for en aldrende befolkning og god informasjonsdesign slik at vi lett finner fram på nye steder, må også brukerne kunne artikulere sine ønsker og behov. Da er praktisk erfaring med form, farge og komposisjonsproblematikk nyttig erfaring å bygge videre på. Slikt arbeid starter allerede i barnehagen og tilbys alle norske elever i grunnskolen og dem som velger denne innretningen i den videregående opplæringen.
I utdanning for et kulturelt aktørfelleskap møtes flere av de retningene som har skapt debatt i K&D gjennom 75 år. I dette ligger individets skapende arbeid fram mot et kulturelt fellesskap. Vår hverdag og artefaktene vi omgir oss med, er ikke abstrakter – de er i høyeste grad konkrete. De er bærere av verdi og stiller oss derfor også overfor etiske valg, enten vi gjør valgene som konsumenter eller i eget skapende arbeid.
For den som vil, er det mulig å se en norsk variant av Nordströms ønske om å utvikle et fag som tar elevenes hverdag på alvor, slik at de kan bli aktører i den visuelle kultur de lever i.
Respekt og lavere leseplikt
Vi vet at endring tar tid. Dessverre er det noen ganger slik at rektorer, lærerkolleger og foreldre, ofte ubevisst, undergraver den respekt vårt fagområde fortjener. Svært mange tror fremdeles at kunst og håndverk handler om kos med klipping og liming. Derfor drar blant annet realfagslærere heller til Skottland og Sverige når de skal hente inspirasjon til hvordan arbeidet med realfag kan gjøres mer praktisk. Snakk om å dra over bekken etter vann!
Heller ikke lærernes egne fagforeninger har tilegnet seg såpass innsikt at de innser urimeligheten i at lærere i kunst og håndverk fremdeles skal ha grunnskolens høyeste leseplikt. God undervisning i kunst og håndverk forutsetter også godt kvalifiserte lærere. Det bør rektorer merke seg.
Mer kunnskap og bedre formidling
Om ti år sitter de elevene som fikk utdanning slik Hernes og Kleveland bidro til, kanskje som innkjøpere i varemagasin, som deltakere i byggemøter eller som personalrådgivere i bedrifter. Forhåpentligvis fikk de med seg noe fra faget kunst og håndverk i grunnskolen. Vi kan håpe at de har tilegnet seg kunnskap om hva som skal til for å skape et vakkert og bærekraftig miljø der mennesker trives i et kulturelt fellesskap.
Forhåpentligvis vil antallet forskere innen dette feltet øke de neste ti årene. Dersom Norges Forskningsråd og andre finansieringskilder også innser viktigheten av å finansiere utviklingen av mer kunnskap på feltet, kan det bli riktig spennende. Kanskje kan K&D få forskerbistand når kritikk skal artikuleres og planer skal utformes.
|
|
|
