Kunst og håndverk i grunnskolen
nr 4 - 2006, s 5 - 7
Av Eivind Moe
Stolmodell i målestokk 1:6, 9. trinn

I evalueringen av L97 holdes kunst og håndverk frem av elevene som et meningsfullt fag og et positivt unntak i en kjedelig skolehverdag. Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger tilegner elevene seg i kunst og håndverk? Hvordan fungerer læreplanen i praksis? I hvor stor grad nås målene? Står resultatene i forhold til investeringene?

Mål og innhold
Den nye fagplanen er formulert i 71 kompetansemål som beskriver hva eleven skal kunne etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Målene er ordnet i fire hovedområder: visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur - helt sentrale kunnskapsfelt i ethvert menneskesamfunn før, nå, og i fremtiden. Områdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Teknologi og design er innført som et nytt emne (gjelder også natur- og miljøfag). Elevene skal kunne anvende gir, vektstenger, taljer, elmotorer, bærende konstruksjoner og enkle strømkretser med dioder og brytere. Hverken teknologi eller design er nye emner i k & h. Å skissere ideer og planlegge hvordan et produkt skal være, for så å anvende en rekke ulike verktøy og teknikker for å lage det, har vært en sentral del av faget lenge før Kunnskapsløftet. Design som lærestoff i skolen ble innført med L97.

Det er nødvendig og samfunnsnyttig at de fleste kan tolke en arkitekttegning, lage en digital bildepresentasjon eller illustrere et saksforhold ved hjelp av skisser, tegninger og figurer. Vi bruker store deler av livet til å tilegne oss materielle goder. I forbrukersamfunnet har vi lett for å fremmedgjøres for gjenstandenes livssyklus. Å vite hvorfor produktene ser ut som de gjør, hva de er laget av og hvordan de blir til, transporteres, markedsføres og selges, og hva som skjer når de destrueres, fremmer et reflektert forbruk.

Elevene skal øve på grunnleggende ferdigheter i alle fag: å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy og ha sosial og kulturell kompetanse. Det er feil å ikke definere tegning som en grunnleggende ferdighet. Det er funnet hulemalerier som er mer enn 30 000 år gamle, lenge før verbal tekst ble oppfunnet. Det digitale samfunnet har åpnet for en flom av bilder i hverdagen. Det er viktig å forstå hvilke virkemidler avsenderen bruker. Digital manipulering som fjerning av føflekker, rynker og fett på bilder av fotomodeller er rutine i motebransjen. Ungdom utvikler spiseforstyrrelser for å ligne bildemanipulerte kroppsidealer. Også i nyhetene brukes manipulerte bilder. Nylig ble det avslørt et bilde fra bombingen i Libanon hvor røyken var forsterket ved hjelp av kloning i Photoshop. Det er enkelt å fordreie et innhold ved å justere kontrast og fargeintensitet. Elever som ikke er fortrolige med slike virkemidler, avslører ikke løgnerne. 
De grunnleggende ferdighetene skal inn på fagets egne premisser: å lese i k & h kan bety å tolke et reklamebilde eller en arkitekttegning, å skrive kan være å skissere en idé eller lage en arbeidstegning, å regne kan være å benytte en skistav for å måle opp en iglo.
De siste årene har oppmerksomheten økt på å regne, lese og skrive. Osloskolen satser på leseopplæring ved å innføre LUS, LeseUtviklingsSkjema. Dette er et svensk system hvor alle elevenes leseferdighet kartlegges flere ganger i året i henhold til en 20-delt trappetrinnsmodell. Inndelingen er fra det enkleste nivået hvor elevene kjenner igjen og kan tegne navnet sitt(!), til det litterate, hvor elevene med utbytte velger å lese skjønnlitteratur. Alle lærerne må delta i kartleggingsarbeidet.
(Argumentet er at lesing er en grunnleggende ferdighet - helt feil tolkning av planen - lingvistisk imperialisme!) Skjemaene skal ikke bare brukes for å forbedre leseopplæringen men også når ressurser fordeles. Det betyr at dårlige resultater medfører prioritering av ressurser til leseopplæring

I PISA-prosjektet sies dette:
”Problemløsing er den enkeltes evne til å bruke kognitive prosesser for å løse virkelige, tverrfaglige problemstillinger hvor framgangsmåten ikke er umiddelbart innlysende. De faglige og/eller tverrfaglige områdene som inngår, hører ikke hjemme innenfor kun ett av de tre fagområdene matematikk, naturfag eller lesing”

(PISA, Programme for International Student Assessment, er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som har til oppgave å måle 15-åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag.)
I k & h arbeider elevene med praktisk problemløsning; hvordan kan det da ha seg at dette ikke gjør et synlig utslag i PISA?

Rammefaktorer
PISA viser at i land med mindre ressurser oppnås bedre resultater i matematikk, naturfag, lesing og problemløsing. Resultatene er et argument for å ikke skylde på manglende ressurser; når vi bruker mest, bør vi også være best i test. Dårlige resultater forklares ved at undervisningen er ineffektiv. Elevene trives, men det er for mye kos og for lite disiplin! Budsjettene kan reduseres, gruppestørrelser og leseplikt økes. Ressursene kanaliseres til testfagene, det som vektlegges når skolene sammenlignes i den offentlige debatten.

Ved enkelte skoler har lærere i kunst og håndverk opp til 30 elever samtidig. Det er uforsvarlig å undervise med så mange på verkstedet; undervisningen forskyves fra praktisk arbeid med materialer, redskaper og teknikker til forelesninger og tegneundervisning. Erfaring viser at større grupper enn 14-15 gjør det umulig å rekke over alle og går ut over sikkerheten.

Vi underviser i faget med høyest leseplikt men har minst tid til for- og etterarbeid. Etter de siste årenes forhandlinger har leseplikten økt ytterligere. Vi har opptil 200 elever strømmende gjennom verkstedet i løpet av en uke. På ungdomstrinnet skal de vurderes med karakter; 400 arbeidspermer, enda flere arbeidsprosesser og produkter i løpet av et år. Egne målinger med skritteller viser opp til 10 000 skritt på en arbeidsdag, inspeksjoner inkludert. Sofakræsjets konsekvens i dårlig samvittighet blir noe mildere etter kvantifisering av egen innsats. Utdanningsforbundets unnfallenhet i forbindelse med lesepliktsavtalen fortoner seg desto grellere.

K & h-timer er flyttet fra ungdomstrinnet til barnetrinnet, hvor flertallet av lærerne er ufaglærte. Timetallet er satt til 477 på barnetrinnet og 150 på ungdomstrinnet. Den frigjorte tiden skal brukes til programfag, fag som elevene kan velge fra videregående skole. Det gjenstår å se hvor mange som velger praktisk-estetiske fag. Hva elevene kan velge i, bestemmes ut fra ressurser og satsningsområder. Stadig flere sentralt styrte prøver stjeler undervisningstimer fra k & h; timer som ikke kommer tilbake i form av slike prøver i k & h. Obligatorisk undervisning i k & h på ungdomstrinnsnivå er REDUSERT med kunnskapsløftet!
Er k & h barnelek…, noe man slutter med når man blir voksen og de ”viktige” fagene tar over? Hvilke signaler sendes når timetallet halveres på ungdomstrinnet?

En ringerunde til 25 skoler i 1994 (før innføringen av L97) viste store variasjoner i materialbudsjettene, fra 1,23 kr til 6,25 kr per elev per gang/økt. Det virket som beløpet avhang av ledelsens interesse og k&h-lærerens evne til å argumentere. Vi har i liten grad systematisert og spredt erfaringer som gjelder hvordan verkstedene bør innredes og hva som trengs av materialer ut ifra læreplanen.

Flere datamaskiner i skolen åpner for bildebehandling og bruk av Internett som ressurs i undervisningen, men pga. pris og holdninger finnes det lite programvare for bildebehandling. Innkjøp og drift av datateknologi koster mye, spesielt når det legges opp til sentralt styrte systemer som for eksempel ClassFronter. Systemene er dimensjonert med tanke på tekst og tallbehandling. Tildelte antall megabyte per elev brukes fort opp i Photoshop. Samtidig er det stor konkurranse om brukstid på maskinene. Eksamensfagene prioriteres når tiden på datarommet fordeles.

Hvor mange elever er det forsvarlig å ha på et verksted før det går ut over sikkerhet, måloppnåelse og arbeidsmiljø? Hva er optimalt antall? Er det behov for mindre for- og etterarbeid i k & h enn i andre fag? Hvor mange av elevene har en faglærer, og er dette en ”kritisk suksessfaktor”? Hvor mange undervisningstimer er tilgjengelig når heldagsprøver, eksamener og idrettsdager har tatt sin del av tiden? Hvor store er materialbudsjettene? Er det sammenheng mellom budsjettets størrelse og faglige resultater? Hva er et anstendig nivå? Hvordan skal et godt verksted være innredet? Hvor mange og hvem kurses i forbindelse med de nye læreplanene? Betaler arbeidsgiveren, eller går lærerne på egenbetalte kurs i fritiden?

Læreprosessen
Det er opp til den enkelte skole og lærer hvordan elevene skal nå målene (metodefrihet). Vi har en lang og god tradisjon for ”learning by doing”; elevene har forventninger om å lære gjennom å løse praktiske oppgaver med materielle produkter som resultat. Læreplanen slår fast at ”praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget.”

I matematikk og norsk er det systematisk testing og forventninger om progresjon fra 1. til 10. trinn. Manglende kunnskaper og ferdigheter utløser bekymringer og et omfattende støtteapparat. Manglende
regne-, skrive- og leseferdigheter forklares med manglende innsats eller tall/ordblindhet. Manglende tegneferdigheter forklares med manglende talent. En viktig årsak til at de fleste lærer å lese og skrive er at det mengdetrenes; dette er ferdigheter som praktiseres i de fleste timer og som er nødvendige i de fleste fag.
Å tegne gjøres som regel bare i timene i kunst og håndverk.
Hvordan kan vi få til mengdetrening og god progresjon? Er det progresjon fra barnetrinn til ungdomstrinn? Hvor mye av tiden brukes egentlig til praktisk arbeid med materialer, redskaper og teknikker? Gir en praktisk tilnærming gode muligheter for tilpasset undervisning? Er det mulig å tilpasse undervisning til 200 enkeltelever i løpet av en uke? Hvor mange av lærerne tyr til tegninger og figurer når de skal formidle kunnskaper? Hvorfor slutter elevene å tegne på ungdomstrinnet?
Læring og visualisering
Det er ifølge Ruth Colvin Clark en overvekt av verbaltekstlig formidling av kunnskaper i skolen. Egne observasjoner på det noen kaller skolens viktigste rom, kopirommet, viser at det til 400 elever kopieres verbaltekster tilsvarende to europaller i løpet av et semester. Forsøk viser at læringen øker dramatisk hvis lærestoffet formidles ved å bruke en overvekt av tegninger, bilder og figurer. K & h-læreren har kompetanse i bruk og framstilling av bilder som er gull verdt!
Vurdering
Tydelig formulerte kompetansemål gjør det enklere å vurdere. Samtidig slår planen fast at kunst og håndverk ikke er et eksamensfag. Det er et tankekors at kunnskaper om vår materielle kultur ikke blir vurdert som viktig nok til å være gjenstand for eksamen.
Karakterene i k & h avviker kraftig fra ”prøvefagene”. I 2002 fikk 74,1 prosent karakteren 4 eller 5. Hvorfor settes det så mange gode karakterer? Er det vanskeligere å vurdere? En ting er å vurdere faktakunnskaper, ferdigheter eller bruksfunksjoner, noe annet å vurdere estetikk. Er det tradisjon å få gode karakterer? Er det fordi læreren har for mye undervisning, for mange elever og for liten tid til å gjøre jobben grundig?

Hvis det er ”lett” å få god karakter, er dette en alvorlig undergravelse av fagets innhold og verdi. Når man ikke kan peke på mangler i måloppnåelse og argumentere for uheldige konsekvenser, utløses heller ingen offentlig debatt, ressurser eller formelle tiltak.

Politikk og fagforening
Vi er for lite opptatt av å påvirke fagforeninger og politikerne.  Designåret 2005 forsvant uten stor mediedekning av gode prosjekter i kunst og håndverk i grunnskolen. Det skrives lite om kunnskaper og ferdigheter i kunst og håndverk. Kunst og design i skolen vil endre dette. Lærere i k & h underviser fremtidens designere, arkitekter, reklamemakere, fotografer, filmregissører, kunstnere og entreprenører. Det er på tide at utdannings-, industri- og kulturminister står fram i mediene og uttrykker tanker om fagets sentrale plass og samfunnsbetydning! Skolen er mer enn
å lese, skrive og regne! Industri er mer enn utvinning av råvarer! Kultur er mer enn fotball og spilleautomater!
Elevarbeider fra ungdomstrinnet på Bjøråsen skole