nr 4 - 2005, s 10 - 12
I do it my way
Form besøker Vollen ungdomsskole i Asker.

 Foto: Hilde Degerud Jahr
Vi møter Karin Bergseng som arbeider med kunst og håndverk. Hun viser oss noen av avdelingens produkter. Det blir interessant å følge med på utviklingen ved skolen som nylig er blitt demonstrasjonsskole. Vil de praktiske fagene bli brukt inn mot skolens målsetting med Portefølje og lærestilen I do it my way?
Innramming av speil er en populær oppgave. Dekor, overflatebehandling og sammenføyninger inngår i arbeidet. Kunnskap om dette er også kompetansemål i den nye læreplanen.
se også: FORM nr 2 - 2001,
Speil - trearbeid for 8. klasse
I 8. klasse tegner de skolen som strektegning. De jobber med perspektiv. I den nye læreplanen, L-06, skal elevene kunne sentralperspektiv etter 7. trinn og topunktsperspektiv er kompetansemål på 10. trinn. Perspektivtegning kan man trene nærmest kontinuerlig for å nå kompetansemålene.
Bildene under viser trykkplate og grafisk trykk. Til trykk brukes tegninger de har hatt som oppgave tidligere, f. eks. tegninger av skolen eller kinetisk tegning av kroppen. De skanner inn tegningene, forminsker og speilvender dem på data før overføring til trykkplaten. Tegningen overføres til trykkplata med en skarp kniv. På Vollen er de godt fornøyd med en trykkpresse med bredde 25 cm (ca 2000 kr).
I 10. klasse arbeider elevene med keramikk. Oppgaven er inspirert av Eivind Moe på Bjøråsen skole. Han har lagt ut eksempler på nettsiden www.bjorasen.gs.oslo.no/galleri/. Formen i gips som vises under er laget ved å helle gipsblanding i et kar (iskremboks). En ball dyppes i karet til gipsen størkner. Nå kan produksjonen begynne. Elevene kjevler ut en sirkelflate, fjerner en kile og legger leira i gipsformen. Når formen er tørr nok til at den kan hvelves, fortsettes arbeidet med stett og dekor.
Bildet under: Smykkeoppgave hvor elevene har kombinert ulike materialer er klar for vurdering. På Vollen har de utviklet hensiktsmessige vurderingsskjemaer med kriterier i henhold til fagplanen.
Bilder til høyre: I denne oppgaven fikk elevene velge et kunstbilde de skulle bruke som inspirasjon til å lage sitt eget kunstverk. Her har eleven latt seg inspirere av Isaac Grunewald. Se flere eksempler på nettet www.vollen.gs.ah.no.
Dekor på keramikk og tre
Kolrosing
Kolrosing er en gammel teknikk som gir dekor på overflaten av tre. Det var vanlig å benytte tuppen av kniven for å lage spor og deretter gni kullstøv inn i sporene. Innerbarken på ulike treslag ble også brukt (barkrosing). Kolrosing er en gammel skandinavisk tradisjon. I vikingtiden ble bruksgjenstander som skjeer, små boller, bokser og kopper dekorert med kolrosing. Få gjenstander er bevart – de var laget for å bli brukt. I vikingtiden var designet ofte geometrisk eller "keltisk".
(Kilde: Flere treff på google.com med søkeord kolrosing).
På Vollen risser de inn dekoren. Så gnir de inn barkstøv som er pusset til fint mel. Kullstøv, fint knust kaffepulver eller annet fargepigment kan også brukes. Overflødig barkmel blir tørket bort slik at bare sporet står igjen.
Til slutt har de på olje over hele overflaten. Da trer mønsteret tydelig fram og treverket blir beskyttet. Linolje gir en gyllen overflate (litt gul mener noen). Parafinolje er fargeløs og giftfri. Den er derfor fin å bruke til ting som kan komme i kontakt med mat. Bivoks gir en silkematt fin overflate når den børstes etter herding.
Mønster og geometri
Elevene på Vollen ungdomsskole har dekorert lokkene på boksene og keramikkfatene med geometriske grunnformer. Sirkelen eller kvadratet deles opp og settes sammen igjen i nye kombinasjoner, uten at noen biter fjernes.
Motivet tegnes i strek på papir og monteres til lokket eller fatet med teip. Risses deretter inn i trelokket eller leiren med en skarp kniv.
Motivet blir speilvendt etter at det er risset inn i leiren. En treplate som er mindre enn fatet former fordypningen i fatet. Fargene blir malt på med pensel før brenningen.
Penselglasur fra SGS fungerer bra Fargeprøver. Kvadrat delt opp og forandret.
Porteføljen
er en dokumentasjon på både læringsprosesser (arbeidsmappen) og resultater (visningsmappen)
Porteføljen kan inneholde egenproduserte tekster, tegninger, prosjektresultat og i form av rapport, en CD eller video, mål - ark og egenvurderinger, tester og lærervurderinger osv.
Elevene skal selv vurdere hva de vil legge inn i sin portefølje (veiledning, oppmuntring og råd fra lærer, og gjerne i samarbeid med medelev )
Elevene på Vollen får alle utdelt en perm som skal brukes til å samle denne dokumentasjonen (en skulptur eller et vellykket kjemiforsøk kan godt være en del av en portefølje - det skal i så fall legges et notat om dette i plastmappen)
Alle elevene vil også etter hvert lage sin digitale portefølje i læringsplattformen It’s Learning
Elevene kan lese følgende tekst på skolens nettside:
MIN PORTEFØLJE Vollen ungdomsskole
Portefølje - permen du nå har fått, ønsker jeg du skal se på som din viktigste bok på skolen. I denne permen oppfordres du nemlig til å sette inn dine beste arbeider. Du vil også lære å lage din digitale portefølje i It’s Learning som kan være i tillegg til denne permen eller erstatte permen.
Jeg ønsker at du setter deg mål i ditt arbeid på skolen. Du må stille deg selv spørsmål som:
Hva vil jeg bli bedre i?
Hvordan kan jeg arbeide for å få dette til?
Hvordan kan jeg vise at jeg har nådd det målet jeg har satt meg?
Portefølje
betyr : veske, dokumentmappe eller
samling av verdipapirer som man eier.
Uttrykket ”minister uten portefølje” betyr minister (statsråd) uten eget departement –
Elev uten portefølje er kanskje elev uten verdipapirer - sørg for at det ikke er deg.

Elevene kan også ha arbeider fra K&H i porteføljen. Tredimensjonale arbeider kan fotograferes og legges ved.

I do it My Way
Vollen skole har et prosjekt med kortnavnet Lær stilig
Hovedmål med prosjekteter er gjennom kunnskap om læringstiler å utvikle et læringsmiljø og metodikk som gir hver elev best mulig motivasjon, konsentrasjon og arbeidsglede for å nå økte resultater.
Teoriene om ulike læringsstiler er en viktig utdypende kunnskap som skal gi lærerne økt kompetanse i veiledning av sine elever og til å treffe riktig i forhold til den enkelte elev med sin undervisning.
Det arbeides på mange måter for å bevisstgjøre elever på sin læringsstil og legge til rette med læringsmateriell, innredning og undervisningsformer.