|
Det er 30 år siden jeg var på mitt første Nordiske Kurs (NK) for bildelærere, - det var på Lillehammer i 1974. En av innlederne den gang var en ung, entusiastisk og radikal arkitekt, Peter Butenschøn. Han ble senere Norsk Forms første direktør og en ildsjel for å bedre våre fysiske omgivelser og vår bevissthet om arkitektur og design. Nå, i 2004 danner Ålesund en flott ramme for nok et kurs med fokus på våre bygde omgivelser, - denne gangen med vinkling på kvalifisering for demokratisk brukermedvirkning. Vi fører ideene et skritt videre og stoler på at det nordiske samarbeidet fortsatt er et sted hvor ideer utvikles.
At utdanningene i de nordiske landene har ulike verdisyn som styrer undervisningen, kom tydelig frem på NK i Lillehammer i 1974. Den gang presenterte svenske studenter fra Teckningslärarinstitutet på Konstfack i Stockholm et samfunnskritisk prosjektarbeid, som av mange ble oppfattet som politisk radikalt og upassende for vårt formingsfaglige miljø i Norge. Det svenske innslaget sto i sterk kontrast til norske lærerskolers fokus på en følelsesmessig og innadvent vinkling på skapende arbeid, - helst i verdiløst materiale som egg- og melkekartonger. Ikke rart det ble diskusjon i Lillehammer.
De nordiske landene har også organisert sin undervisning ulikt, og det er Norge som har skilt seg mest ut fra de andre. I 1960 ble fagene tegning, sløyd og håndarbeid slått sammen til et fag. Ingen andre nordiske land gjorde det samme - de beholdt oppdelingen i bilde/kunst og sløyd/tekstilsløyd. Til tross for ulikhetene står vi nå alle overfor en stor utfordring vedrørende våre fagområders legitimitet fordi alle de nordiske regjeringene er svært opptatt av å styrke sine lands skåringer på internasjonale lese-, skrive- og regneferdigheter (PISA). I Danmark er faget billedkunst utsatt for nye trusler om nedskjæring, til tross for at faget allerede er minimalt med å bare være obligatorisk til 5.klasse i grunnskolen. Det som skjer i Danmark bekymrer oss - det får ikke spre seg til andre nordiske land.
Legitimering
Vi må fortelle våre politikere og beslutningstakere at vårt fagområde, som blant annet handler om visuell kommunikasjon, design og arkitektur, ivaretar en kompetanse som er viktig for elevenes delaktighet i samfunnet. Det er ikke nok å lære elevene å lese, skrive og regne når informasjonen blir mer og mer visuell. Elevene må lære et grunnleggende tegnsystem i tillegg til tall og bokstaver for ikke å bli manipulert av bilder. Gjennom arbeid med form, farge og komposisjon vil elevene kunne utvikle visuell kompetanse og bli visuelt litterate. Det gjøres blant annet ved å oppøve elevenes kompetanse til å visualisere egne og andres ideer, ved å utvikle elevenes kompetanse til å foreta selvstendige valg på basis av visuelle representasjoner og ved å utvikle elevenes forutsetninger for å føre en konstruktiv dialog om design.
Visualisering - en grunnleggende kompetanse
De fleste barn kommer til skolen uten å kunne lese, skrive og regne - men de fleste kan tegne sitt eget hus. De har opplevd huset i tre dimensjoner i skala 1:1. I sin tegning transformerer de inntrykket av det tredimensjonale huset til det todimensjonale papiret. Samtidig forminsker de husets skala til ca 1:100 for å få plass på papiret. Slik transformasjon er grunnleggende for å visualisere egne ideer. Tegneaktiviteten utvikler også evnen til å kunne forestille seg tredimensjonale former, f. eksempel hus, på basis av todimensjonale tegninger. Dette er en basiskompetanse for alle som vil ha et ord med i laget når for eksempel det skal bygges ny skole for barna eller det skal foretas ombygginger på jobben. Innspill og innsigelser må komme før spaden stikkes i jorden - mens bygningen fremdeles bare er konstruert på det todimensjonale papiret eller på skjermen. Dessverre er det slik at mange avgjørelser som taes på basis av visuelle representasjoner, fattes uten at beslutningstakerne forstår konsekvensene av sine vedtak.
Av en eller annen merkelig grunn blir ikke barnas evne til å uttrykke seg visuelt gjennom tegning systematisk videreutviklet i grunnskolen - selv om norske læreplaner faktisk legger opp til det. Tvert imot daler elevenes tegneaktivitet gradvis fram mot 11-12 års alder i omvendt takt med deres evne til å lese og skrive. Det er ingen innebygd logikk i at tegneaktivitet må dale når skriveferdigheten øker. Elevenes utvikling påvirkes av de verdier som skolen praksisfellesskap kommuniserer. Der er ord og tall fortsatt viktigst mens arbeid med bilder blir kos. Slike signaler er ikke til beste for elevenes allsidige utvikling.
Valg og dialog
Det er sterke kommersielle krefter som benytter visuell kommunikasjon for å påvirke elevers forbruk, holdninger og verdivalg. Avsløring og artikulasjon av de visuelle "knep" som brukes både i reklame, film og arkitekttegninger er avgjørende for å kunne ta egne valg og delta i demokratiske prosesser. Visuell kompetanse er ikke noe man lærer på en time - det er som med lesing og skriving - man oppøver evnen til kritisk refleksjon ved å jobbe med stoffet over tid.
Under OL på Lillehammer i 1994 ble noe av det beste innen norsk design presentert. Men bak et vellykket designprosjekt står det mer enn dyktige designere. Et godt designprosjekt er også avhengig av gode oppdragsgivere som kan formulere utfordringene, delta i dialog og ta gode beslutninger. I lys av dette er grunnskolens utdanning i Kunst og håndverk spesielt viktig, nettopp fordi den når alle - uansett om de skal bli politikere, sykepleiere eller direktører. De er lekmenn innen design, men de kan komme i en posisjon der de har mulighet for å fremme god kunst, design og arkitektur. For å gjøre det på en god måte må de ha et grunnlag.
Et fortsatt viktig samarbeid
Utvikling av designkompetanse hos lekmenn er viktig for å kunne fremme innovasjon, kreativitet og design i et næringsliv som ofte ser på design som et fordyrende ledd. Denne kompetansen er også en nøkkel til den enkeltes livskvalitet og medbestemmelse i positiv retning. Nordisk kurs for bildelærere har vært, og vil forhåpentligvis fortsatt være, et viktig forum for bildelærere i Norden i et felles løft for å fremme visuell kompetanse gjennom skoleverket.
Liv Merete Nielsen
Professor
Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo
|
|
