"Zum süssen Mädel" 1907
 fra serien "Det grønne rommet" av Edvard Munch
Av Lill Heidi Opsahl, museumslektor, Munch-museet
nr 4 - 2003
Edvard Munch, Zum süssen Mädel, 1907, olje på lerret, 85 x 131 cm, M 551.
Foto: Svein Andersen/Sidsel de Jong.
Copyright:Munch-museet/Munch Elingsen Gruppen/BONO, 2003.
Edvard Munch tilbrakte somrene 1907 og 1908 i den lille, tyske badebyen Warnemünde ved Østersjøen. I denne perioden var han inne i en dyp, personlig og kunstnerisk krise. Munch søkte til Warnemünde for å få et helsebringende opphold, med mye sol, luft og mosjon. Han ønsket også å finne nye veier i sin kunst. En av hovedårsakene til hans opprevede sinnstilstand var det dramatiske bruddet med hans forlovede fra 1898-1902, Tulla (Mathilde) Larsen. Hun kom fra en familie fra Kristiania, det daværende navnet på Oslo, hvor faren var en velstående vinhandler. De planla ekteskap, men noe slikt kom aldri i stand.

Det definitive bruddet skjedd under en opprivende krangel i Munchs eget sommerhus i den lille byen Åsgårdstrand ved Oslofjorden. Han har antakelig lekt med en revolver og det ble avfyrt et vådeskudd som skadet to av fingrene på hans venstre hånd. Han dro dagen etter på sykehuset i Kristiania for å bli operert. Krangelen, bruddet og skuddsåret ble for Munch en traumatisk opplevelse som forårsaket store personlige problemer de kommende årene. Tulla Larsen dro året etter til Paris og giftet seg med maleren Arne Kavli, noe som gjorde Munch meget sjalu.

I den kommende tiden uttrykte Munch sitt hat og bitterhet ovenfor Tulla Larsen i en rekke tegninger, malerier og grafiske arbeider. Han hadde et høyt alkoholforbruk og store nerveproblemer. Han reiste til badebyen Warnemünde i Tyskland for å forsøke å falle til ro og ga seg i kast med en serie bilder som, basert på hans egne nedtegnelser, har fått tittelen Det grønne rommet. Av motiver som regnes til serien kan nevnes Mordersken, Sjalusi, Begjær, Hat og Zum süssen Maädel, som vi skal se nærmere på. Han arbeidet i tillegg videre med temaet i bilder som Marats død, I og II, Par på stranden, Amor og Psyke og Trøst, hvor han utviklet en særegen strekteknikk vi ikke kjenner fra hans tidligere verker. Sammen kan de sies å utgjøre en ny utforming av kjærlighetsmotivet, et slags vrengebilde av kjærligheten hvor hat og sjalusi er de dominerende følelsene.

Felles for bildene i serien Det grønne rommet er at menneskene befinner seg inne i et trangt, sceneaktig rom, hvor veggene hovedsaklig er malt i lys, grønne farger. Møblene består av et rundt bord hvor bordflaten brettes opp mot betrakteren, en sofa og en smal dør bakerst i rommet. I bildet Zum süssen Mädel befinner to personer, en kvinne i grønn kjole og en mann i sort dress, seg på hver sin side av det rødbrune bordet. På bordet står en vinflaske og to grønne glass. I bakgrunnen kommer en person inn døren med et brett med nok en flaske vin. Veggene domineres av en grønnrutete tapet og er malt med hastige, nervøse penselstrøk, noe som understreker følelsen av angst og uro. Gulvet er malt i rødbrunt, med korte, raske penselstrøk. Rommet som sådan kan gi klare assosiasjoner til et bordellinteriør, noe også tittelen Zum süssen Mädel (Hos de søte pikene) henspeiler på. Ved at motivet er sett på meget nært hold blir det påtrengende rommet sterkt utvidet, som om det var fotografert med et vidvinklet objektiv.

Mannens og kvinnens blikk møter ikke hverandre. Hun sitter med vidt oppsperrede øyne som stirrer mot vinflasken. Den grønne kjolen er brettet ned på overkroppen, Mannens ansikt med sitt røde kinn og uutgrunnelige smil søker også flasken. Begges ansikt nærmer seg karikaturen. Bordet fungerer nærmest som en sperre, en uoverkommelig grense som definerer forholdet mellom dem. De kan ikke nå hverandre.

Motivet kan betraktes som en ny og særdeles bitter utforming av kjærlighetsmotivene fra Livsfrisen fra 1890-tallet, en serie bilder Munch selv kalte "en fortelling om kjærligheten, livet og døden", hvor den bølgende strandlinjen fra Åsgårdstrand avløses av et grelt, vulgært bordellinteriær. Når det gjelder utformingen av rommet som en smal, boksaktig scene hadde Munch nettopp utført en serie scenografiske studier benyttet av Max Reinhardts Kammerspielteater i Berlin til oppføringen av Gjengangere og Hedda Gabler av Henrik Ibsen. Fargene i serien Det grønne rommet domineres av komplementærfargene rød, kjærlighetens farge, som danner en kontrast til grønn, ofte benyttet av Munch som et uttrykk for sjalusi.

Edvard Munch fikk et sammenbrudd høsten 1908 og ble innlagt på Dr Jacobsons nerveklinikk i København hvor han tilbrakte de neste åtte månedene. Da han flyttet tilbake til Norge bosatte han seg først i Kragerø hvor han leide atelieret "Skrubben". Han startet med en gang arbeidet med konkurranseutkast til utsmykningen av Universitetets Aula i Oslo. Munch vant konkurransen med verkene Solen, Historien og Alma Mater. Dekorasjonene stod ferdig i 1916. Samme år kjøpte han eiendommen Ekely i Oslo hvor han bodde permanent til han døde i 1944.
Work-show på Munch-museet juni 2003