 |
|||||||||||||||
| nr 4 - 2002 s 7 - 17 | |||||||||||||||
|
FORESTILLINGER
OM ENDRINGER I EN DIGITAL TIDSALDER av Jorunn Spord Borgen forsker, dr.art. Norsk institutt for studier av forskning og utdanning NIFU |
Kunst utforsker grenser og sammenhenger, og det virtuelle rom er blitt ett av mange steder hvor det kommuniseres om kunst. Kultur- og utdanningspolitisk er det en positiv forventning til at teknologien og endringene i kunsten skaper nye arenaer der alle kan delta. Med utgangspunkt i mitt arbeid med kunstformidling for barn og unge, og studier av bruk av IKT i skole og på fritiden, har jeg noen synspunkter på bruken av det virtuelle rom som arena for kunstnerisk produksjon og kommunikasjon. I dette bidraget tar jeg utgangspunkt i vårt forhold til det virtuelle rom, og hva slags endringsprosesser som foregår, og barn og unges rolle i forhold til disse endringsprosessene. Kunsten, mennesket og samfunnet i det virtuelle rom I kunsten anses det virtuelle rom både som verktøy, arena, tema og om- givelser for ulike kulturelle aktiviteter. Endringene ligger ikke i teknologiens finesser, men i funksjonen, økonomien, tradisjonene og ikke minst i fore- stillingene om mennesker og samfunn slik de kommer til uttrykk på de ulike virtuelle møtestedene. Det er i noen av disse fenomenene vi må lete for å kunne vurdere hvilke svar vi tror er mest gyldige når det gjelder kunst- ens fremtid i det virtuelle og reelle rom. Teknologien er tett koblet til ideologi både når det gjelder individet, samfunnet og kunsten. Fremtidsvisjonene har det siste tiåret omfattet både technoromantikk og dommedagsprofetier. Informasjons- og kom- munikasjonsteknologien anses som en mulighet til å skape frihet til å uttrykke seg for enkeltindividet, på den andre side ser man faren for ba- belsk forvirring.Man ser muligheten for å skape en demokratisk, bedre verden, men også faren for manipulering, overmakt og kontroll. Både de åpne, demokratiske og frie trekkene og de lukkende, kontrollerende og destruktive trekkene ved internett knyttes til hacker-kulturen og ulike fortolkninger av denne kulturens ideologier. Hackerne beskrives i ulike sammenhenger som ungdom som driver kriminell virksomhet, som umodne nerder utenfor samfunnet, som lekende, utforskende og geniale, eller som mer politisk aktivistisk med et demokratisk prosjekt. Paradokset er at kunnskapen disse hackerne har utviklet er viktig for det som i dag foregår i det virtuelle rom, og i mange sammenhenger er det et spørsmål om ideologi og verdier hvorvidt aktiviteten som drives vurderes som positiv eller negativ. En av de viktigste fenomenene i det virtuelle rom er de mange møteplas- sene, communities. Disse stedene er avledet av det som i utgangspunktet var nett-samværsformer i hackermiljøer. Stedene kan karakteriseres som forestilte fellesskap der det viktigste kriteriet for fellesskapet er at man del- tar i en felles meningskonstruksjon over tid. Dette kan være deltagelse i ulike debatter og meningsytringer om kunst, politikk, eller samhandling om kunstnerisk produksjon, i interaktive spill, diskusjoner om musikk, film, sport etc. Et internettbasert community-sted er et fellesskap som eksi- sterer uavhengig av tid og sted. Det er vanligvis preget av at de fleste som befinner seg der virtuelt, sjelden eller aldri har fysiske møter. Innenfor kunsten var man tidlig ute med slike steder hvor alle som er inter- essert i kunst og design kan bidra med sine ideer, sin kunst og sine tanker, kommentere hverandre etc. Et eksempel er prosjektet Net.art (1994-1999) Utopian Appendix (After net.art) med kunstnerne Natalie Bookchin og Alexei Shulgin (http://www.easylife.org/netart/). I dette prosjektet lå det en fremtidsvisjon om verdsetting av individuell kreativitet, horisontal informa- sjonsstrøm på internett, mangfold i uttrykksformer og ingen kontroll. Ideen var at det ikke lenger skulle være behov for begreper som kunst eller poli- tikk for å legitimere, rettferdiggjøre eller begrunne sine aktiviteter. Internett skulle være en åpen ressurs, et verktøy og et møtested for all kunstnerisk aktivitet. Det finnes også eksempler på steder som er laget for er større publikum. I yttringsfrihetens navn gjøres det ulike forsøk på å skape aktivisme- plattformer, som et tredje sted, mellom media og den politiske offentlig- heten. De som gjør dette har gjerne tidligere vært del av et hacker-miljø og sitter nå i posisjoner der de har tilgang til store servere. Et eksempel er indymedia.org, en forkortelse for independent media center. Dette er et nettsted for nyheter, informasjon, debatt og meningsutveksling, og fung- erer som plattformer som gir service over hele verden. Den norske siden på dette nettstedet omfatter organisasjoner som ATTAC, Nettverk mot markedsmakt, FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), ForUM for utvikling og miljø, Forum for systemdebatt, For velferdsstaten, Solidaritetshuset. Dette er et eksempel på steder som stiller seg solidar- isk med ulike underpriviligerte grupper, og for land i sør. I forbindelse med et intervju på nettstedet sier Naomi Klein, forfatteren av boken No Logo, at den nye generasjonen aktivister gir nye håp for muligheten for politisk endring. "Hvis du ikke liker media, lag din egen, hvis du ikke liker systemet, kan du hacke deg inn i det og endre på det." (http://www.indymedia.no/) Så lenge du har "det gode" som mål kan du gjøre hva du vil, en strategi som har klare referanser til hackernes normer. Slike steder kan også være helt kommersielle, som for eksempel ulike om- råder på nettstedene til aviser, media, forlag, etc. Det finnes også eksemp- ler på mer lukkede community-steder for spesielle målgrupper som for eks- empel ungdom som driver med ulike kunstformer, som http://www.Trafo.no, et treårig prosjekt finansiert av Norsk kulturråd. Gjennom dette nettstedet kan unge mellom 16 og 22 år legge ut egne kunstneriske arbeider, og få kontakt med kunstnere innenfor musikk, film, tekst og bilde, som gir kom- mentarer og veiledning. De kan også søke om penger til å finansiere sine kunstprosjekter, eller få delta på ulike workshops, events, festivaler etc. Denne type nettsteder er styrt etter redaktørprinsippet, og innebærer en viss terskel for deltagelse, stor grad av kontroll, og fokus på copyright etc. Et karakteristisk trekk ved mange community-steder er at de har en felles- skapsideologi som er tilsynelatende fri og demokratisk, men har samtidig en indre justis, med normer for hva man kan gjøre og hva man legger ut på nettet. Dette vil avhenge av ideologien som ligger bak etableringen av stedet og hvem som er aktive på stedet. I mange sammenhenger er selve utviklingen av nettstedet en del av utfordringen for initiativtakerne. Slike steder har vist seg å ha en "livssyklus". Noen slår seg sammen og utvikler et sted, det blir populært og attraktivt for mange i en periode. Når det opp- står uenighet om noe, vil grupper av brukere gjerne trekke seg ut fra stedet og etablere sine egne steder, og på denne måten foregår en avskalling av brukere over tid. Etter hvert vil stedet svekkes og dø hen. Det har vist seg vanskelig å drive slike community-steder uten noen form for regulering og kontroll. Kunsten i det virtuelle rom er preget av den samme formen for ambivalens mellom åpenhet og lukkethet og kontroll. Man kan i prinsippet legge ut hva man vil av kunst på internett, fri for kvalitetskontroll eller andre former for institusjonalisert anerkjennelse. Men dette er selvsagt ikke så interessant hvis ingen oppdager den kunsten man har skapt. Derfor er det behov for steder å treffes og bli sett og hørt, kommentert og vurdert. De mange com- munitystedene fungerer som slike møteplasser, med ulike normer for å ut- trykke anerkjennelse. Forenklet kan man si at for de som orienterer seg mot design og et mer kommersielt marked er en anerkjennelse å bli sett, hørt og brukt av flest mulig og er åpen og tilgjengelig. For de som orienterer seg mot et institusjonalisert kunstfelt kan det være viktig med copyright og å være knyttet til de "riktige" lenkene. De demokratiske fremtidsvisjonene og kommersialisering kan gå hånd i hånd, som hos Microsoft og Bill Gates. I 1996 hevdet han at Internett var nøkkelen til å løse hele "informasjonsproblemet" i vår tid. Bill Gates snakket i 1996 i termer hentet fra massemedia, hvor det er redaktøransvar og profe- sjonelle formidlere. Slik fungerer ikke Internett i dag, noe som illustrerer end- ringstakten i dette mediet. Vi kan snakke om en kopernikansk vending i det virtuelle rom. I lanseringen av den nye versjonen av Windows høsten 2001, blir vi fortalt at alle kan få sin lille multimedialab hjemme. Når vi vet at en server i dag kan kjøpes for 10-15.000 kr. på Elkjøp, er det ikke mange bar- rierer igjen før dette er en realitet. Det er ikke lenger snakk om informasjon fra informasjonssentrum og ut til alle hjem, men informasjon fra det nye sent- rum, som er alle hjem og enkeltmennesker, og ut i verden. Teknologien og Internett er snart både verktøy, arena, tema og omgivelser på en gang ikke bare for kunstnere, men for folk flest, i alle fall i den vestlige verden hvor vi har tilgang til strøm. En optimistisk fremtidsvisjon ville være at når mange har tilgang til det vir- tuelle rom, vil dette føre til mangfold og yttringsfrihet. I stedet finnes en ambi- valens mellom åpenhet og deltagerdemokrati, og lukkethet, eksklusivitet og kontroll som har sammenheng med at demokratiske prosesser er grunn- leggende konfliktuelle. Demokrati krever diskusjoner og synliggjør motset- ninger. Dette ble spesielt synlig på internett i forbindelse med konflikten på Balkan. Erfaringene i den forbindelse var en sterkt medvirkende årsak til dotcom-bølgens fall. I dag fremheves tendenser til ensretting, kontroll og sensur på internett. I ulike sammenhenger brukes utviklingen av operativsystemet Linux som |
||||||||||||||
|
Et internettbasert
communitysted er et fellesskap som eksisterer uavhengig av tid og sted. Det er vanligvis preget av at de fleste som befinner seg der virtuelt, sjelden eller aldri har fysiske møter. |
|||||||||||||||
|
Innenfor
kunsten var man tidlig ute med slike steder hvor alle som er interessert i kunst og design kan bidra med sine ideer, sin kunst og sine tanker |
|||||||||||||||
|
Karakteristiske
trekk ved mange community- steder |
|||||||||||||||
|
Kunsten
i det virtuelle rom er preget av ambivalens mellom åpenhet og lukkethet og kontroll |
|||||||||||||||
|
Demokratiske
fremtidsvisjoner og kommersialisering |
|||||||||||||||
|
Går
kunsten mot lukkethet eller åpenhet, og hvilke konsekvenser får dette eventuelt for kommunikasjonen om kunst? |
|||||||||||||||
|
Fra fokus
på form, teknologi og ideologi til fokus på samhandling og menings- konstruksjon, |
|||||||||||||||
|
Barn,
unge og fremtiden |
|||||||||||||||