 |
||||||||||||||||||
| nr 4 - 2002, s 23 - 25 | ||||||||||||||||||
|
Erfaringer |
Vi ble nødt til å justere vår oppfatning av nettet som utstillingssted, og forlate idéen om en helt virtuell utstilling. NettKunst har hittil vært et tilbud til vel 3000 ungdomsskoleelever i Hedmark. Det første året skulle utstillingen fungere selvformid- lende ute i skolene, men tilbakemeldingene var at dette de fleste steder ikke fungerte særlig godt. Vi fikk inntrykk av at verken elevene eller lærerne helt fikk tak i hva dette var for noe. Det forteller oss at kunstprosjektene på nettet ikke skiller seg fra annen samtidskunst når den skal presenteres i skolen, formid- leren trengs ofte som en dør åpner. De siste 1.300 elevene har først møtt utstillingen på storskjerm, presentert av en formidler. Hva kan formidleren bidra med? I det formidleren presenterer nettkunsten på storskjerm, er alle- rede noe endret i forhold til kunstnernes intensjon med sine verk. Verkene er, i større og mindre grad riktignok, basert på "dialogen" mellom enkeltindividet og datamaskinen. På storskjerm, styrt av en tredje person, mister verkene noe av sin opprinnelige karakter. Slike endringer er det viktig å være klar over, og de bør prinsipielt sett sikkert unngås. En formidler må ha bakgrunnskunnskapen som trengs for å sette verkene inn i en større sammenheng, peke på innbyrdes forhold mellom dem og bidra til å sette ord på de spørsmålene som verkene indirekte stiller. Formidleren kan få i gang diskusjonen i klassen omkring det de ser. Vi har inntrykk av at det er større sjanse for at elevene får med seg formidlerens muntlige introduksjon til hvert verk enn at de tar seg tid til å lese den når de ser den på egen skjerm. Heretter velger vi å la en levende person presentere nettstedet i klassene Det er også forståelig at klassens lærer som møter denne typen kunstuttrykk for første gang synes det er vanskelig å formidle problemstillinger og innhold til elevene sånn uten videre. Opprin- nelig var utgangspunktet å lage en utstilling der alt skulle foregå på nettet. Men vi erfarer at kunst også i dette mediet kan trenge formidling, noe som gjør at vi heretter velger å la en levende person presentere nettstedet i klassene. I løpet av en time med hver klasse på skolen presenterer formidleren nettkunsten gene- relt, og noen av verkene i utstillingen NettKunst spesielt. Tanken er at elevene etterpå skal kunne gå tilbake til utstillingen på egen hånd. NettKunst presenterer 16 verk som ligger ute på nettet Et spørsmål er om nettkunsten i det hele tatt egner seg for formidling innenfor samme rammer som formidling av tradisjon- elle verk. Det er flere forhold som er problematiske, og jeg vil komme inn på noen av dem her. NettKunst presenterer 16 verk som ligger ute på nettet. Men det varierer hvilke verk som er til- gjengelige til enhver tid, og slik kan innbyrdes referanser mellom verk i utstillingen innimellom gå tapt. Verkene kan forsvinne eller endre seg. Dette er litt av nettets "vesen", og utgjør derfor også en del av uttrykket i flere av prosjektene. Det ustadige, upålitelige og flyktige møter våre litt småborgerlige forventninger til at nettet er et redskap som skal tjene oss. Om nettstedet NettKunst hadde en redaktør med ansvar for kontinuerlig oppfølging, kunne mye av dette selvsagt styres, men vi hadde samtidig mistet noe av det karakteristiske for mediet. Tekniske forhold på den enkelte skole setter begrensninger Turnèorganisasjonen hadde i 2000 et musikkprosjekt i ungdom- skolene, "Spindelvev", som innebar bruk av Internett. Derfor hadde vi en nøyaktig oversikt over tilgangen på datautstyr på alle skolene. Vi la opp nettstedet slik at det forutsatte ISDN, men ellers et minimum av programvare. Variasjonen er likevel stor i hvordan skolene integrerer nettet som en del av undervisningen. Det er forskjell fra skole til skole på hvordan tilgangen til data- rommet er, hvor mange elever de er pr. maskin, hvor raske maskinene er osv. Når dette er nevnt, må det også tas med at IKT-nivået på skolene er i rask utvikling. Det er lett å bli rastløs på nettet. Elevenes og lærernes egne erfaringer og vaner med bruk av nettet vil gi utslag på hvordan de møter en slik utstilling. Nettet er et flyktig medium. Det som ikke umiddelbart fanger din oppmerksomhet, eller er det du er ute etter, forlates med en liten fingerbevegelse. Det er lett å bli rastløs på nettet. I en slik sam- menheng blir opplevelsen av utstillingen NettKunst veldig ulik opplevelsen ved annen nettbruk. Kunstprosjektene svarer ikke på det du spør om, og du har kanskje heller ikke spurt. I likhet med all annen kunst krever kunstprosjektene på nettet både god tid og en porsjon ettertanke, noe som ofte er uvant i bruk av dette mediet ellers. Mye av formidlerens oppgave blir nettopp å bruke tid på hvert verk sammen med elevene |
|||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||
|
http://www.werkleitz.de
/projekte/kahlen/open.html Wolf Kahlen, "Selbst-los" "Selbst-los" kan bety både selv-løs, dvs. uten et selv, eller løsne av seg selv. Dette er et arbeid som aldri er likt fordi enhver bruker vil endre det ved at en pixel av bildet blir borte. |
||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||
|
http://www.ladonia.net/ |
||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||
|
Kristin Bergaust,
"NyTVerden" NyTVerden er et trenings- programfor å lære å ta viktige livsvalg i en verden som er et kaos av muligheter og valg. Kristin Bergaust er en norsk billedkunstner som bruker ulike former for teknologi i tilknytning til arbeidene sine. |
||||||||||||||||||
| http://anart.no/~nytverden/ Nettstedet ligger der klart til besøk Tilbakemeldingene fra skolene på at nettstedet NettKunst blir pres- entert av en formidler har vært positive, mens noen lærere peker på at elevene blir frustrerte over at de ikke umiddelbart kan få "prøve sjøl". Vi velger å spille den ballen over til skolen, til lærerne og elev- ene, slik at det er opp til dem hvordan de vil arbeide videre med utstil- lingen. Nettstedet ligger der klart til besøk. Til slutt kan en spørre om detkanskje er for avansert for 13 - 16-åringer å forholde seg til kunst- verk som har et så tvetydig og ironisk forhold til eget medium. Men diskusjonene omkring verkene når ungdommene har blitt hjulpet på gli, tyder på at de verken har problemer med å tolke arbeidene kritisk eller å oppfatte den underfundige humoren som ofte finnes i bunnen. Vi har håp om at denne utstillingen kan bidra til å utvide forståelsen av Internett som medium for kommunikasjon, på godt og ondt. |
||||||||||||||||||
|
Kristin Bergaust,
"NyTVerden" |
||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||