|
|
|
 |
|
|
|
nr 4 - 2002, s 23 - 25 |
|
|
Erfaringer
fra formidling
av NettKunst
av
Inga Blix,
produsent,
Turnéorganisasjon
for Hedmark
|
Vi ble nødt til å justere vår oppfatning av nettet som
utstillingssted, og forlate idéen om en helt virtuell utstilling.
NettKunst har hittil vært et tilbud til vel 3000 ungdomsskoleelever
i Hedmark. Det første året skulle utstillingen fungere selvformid-
lende ute i skolene, men tilbakemeldingene var at dette de fleste
steder ikke fungerte særlig godt. Vi fikk inntrykk av at verken
elevene eller lærerne helt fikk tak i hva dette var for noe. Det
forteller oss at kunstprosjektene på nettet ikke skiller seg fra
annen samtidskunst når den skal presenteres i skolen, formid-
leren trengs ofte som en dør åpner. De siste 1.300 elevene har
først møtt utstillingen på storskjerm, presentert av en formidler.
Hva kan formidleren bidra med?
I det formidleren presenterer nettkunsten på storskjerm, er alle-
rede noe endret i forhold til kunstnernes intensjon med sine verk.
Verkene er, i større og mindre grad riktignok, basert på "dialogen"
mellom enkeltindividet og datamaskinen. På storskjerm, styrt av
en tredje person, mister verkene noe av sin opprinnelige karakter.
Slike endringer er det viktig å være klar over, og de bør prinsipielt
sett sikkert unngås. En formidler må ha bakgrunnskunnskapen
som trengs for å sette verkene inn i en større sammenheng,
peke på innbyrdes forhold mellom dem og bidra til å sette ord på
de spørsmålene som verkene indirekte stiller. Formidleren kan få
i gang diskusjonen i klassen omkring det de ser. Vi har inntrykk
av at det er større sjanse for at elevene får med seg formidlerens
muntlige introduksjon til hvert verk enn at de tar seg tid til å lese
den når de ser den på egen skjerm.
Heretter velger vi å la en levende person presentere
nettstedet i klassene
Det er også forståelig at klassens lærer som møter denne typen
kunstuttrykk for første gang synes det er vanskelig å formidle
problemstillinger og innhold til elevene sånn uten videre. Opprin-
nelig var utgangspunktet å lage en utstilling der alt skulle foregå
på nettet. Men vi erfarer at kunst også i dette mediet kan trenge
formidling, noe som gjør at vi heretter velger å la en levende
person presentere nettstedet i klassene. I løpet av en time med
hver klasse på skolen presenterer formidleren nettkunsten gene-
relt, og noen av verkene i utstillingen NettKunst spesielt. Tanken
er at elevene etterpå skal kunne gå tilbake til utstillingen på egen
hånd.
NettKunst presenterer 16 verk som ligger ute på nettet
Et spørsmål er om nettkunsten i det hele tatt egner seg for
formidling innenfor samme rammer som formidling av tradisjon-
elle verk. Det er flere forhold som er problematiske, og jeg vil
komme inn på noen av dem her. NettKunst presenterer 16 verk
som ligger ute på nettet. Men det varierer hvilke verk som er til-
gjengelige til enhver tid, og slik kan innbyrdes referanser mellom
verk i utstillingen innimellom gå tapt. Verkene kan forsvinne eller
endre seg. Dette er litt av nettets "vesen", og utgjør derfor også
en del av uttrykket i flere av prosjektene. Det ustadige, upålitelige
og flyktige møter våre litt småborgerlige forventninger til at nettet
er et redskap som skal tjene oss. Om nettstedet NettKunst
hadde en redaktør med ansvar for kontinuerlig oppfølging, kunne
mye av dette selvsagt styres, men vi hadde samtidig mistet noe
av det karakteristiske for mediet.
Tekniske forhold på den enkelte skole setter begrensninger
Turnèorganisasjonen hadde i 2000 et musikkprosjekt i ungdom-
skolene, "Spindelvev", som innebar bruk av Internett. Derfor hadde
vi en nøyaktig oversikt over tilgangen på datautstyr på alle
skolene. Vi la opp nettstedet slik at det forutsatte ISDN, men
ellers et minimum av programvare. Variasjonen er likevel stor i
hvordan skolene integrerer nettet som en del av undervisningen.
Det er forskjell fra skole til skole på hvordan tilgangen til data-
rommet er, hvor mange elever de er pr. maskin, hvor raske
maskinene er osv. Når dette er nevnt, må det også tas med at
IKT-nivået på skolene er i rask utvikling. Det er lett å bli rastløs
på nettet. Elevenes og lærernes egne erfaringer og vaner med
bruk av nettet vil gi utslag på hvordan de møter en slik utstilling.
Nettet er et flyktig medium. Det som ikke umiddelbart fanger din
oppmerksomhet, eller er det du er ute etter, forlates med en liten
fingerbevegelse. Det er lett å bli rastløs på nettet. I en slik sam-
menheng blir opplevelsen av utstillingen NettKunst veldig ulik
opplevelsen ved annen nettbruk. Kunstprosjektene svarer ikke
på det du spør om, og du har kanskje heller ikke spurt. I likhet
med all annen kunst krever kunstprosjektene på nettet både god
tid og en porsjon ettertanke, noe som ofte er uvant i bruk av
dette mediet ellers. Mye av formidlerens oppgave blir nettopp å
bruke tid på hvert verk sammen med elevene
|
|
|
|
 |
|
|
http://www.werkleitz.de
/projekte/kahlen/open.html
Wolf Kahlen, "Selbst-los"
"Selbst-los" kan bety både
selv-løs, dvs. uten et selv,
eller løsne av seg selv. Dette
er et arbeid som aldri er likt
fordi enhver bruker vil endre
det ved at en pixel av bildet
blir borte.
|
|
|
|
 |
|
|
 |
|
|
http://www.ladonia.net/
Lars Vilks, "Ladonia"
Ladonia er et land på Internett.
Lars Vilks er en svensk billed-kunstnersom bl.a.
er kjent forsitt store
byggverk av driv-ved
på svenskekysten.
|
|
|
|
 |
|
|
 |
|
|
Kristin Bergaust,
"NyTVerden"
NyTVerden er et trenings-
programfor å lære å ta
viktige livsvalg i en verden
som er et kaos av
muligheter og valg.
Kristin Bergaust er en norsk
billedkunstner som
bruker ulike former for
teknologi i tilknytning
til arbeidene sine.
|
|
|
http://anart.no/~nytverden/
Nettstedet ligger der klart til besøk
Tilbakemeldingene fra skolene på at nettstedet NettKunst blir pres-
entert av en formidler har vært positive, mens noen lærere peker på
at elevene blir frustrerte over at de ikke umiddelbart kan få "prøve
sjøl". Vi velger å spille den ballen over til skolen, til lærerne og elev-
ene, slik at det er opp til dem hvordan de vil arbeide videre med utstil-
lingen. Nettstedet ligger der klart til besøk. Til slutt kan en spørre om
detkanskje er for avansert for 13 - 16-åringer å forholde seg til kunst-
verk som har et så tvetydig og ironisk forhold til eget medium. Men
diskusjonene omkring verkene når ungdommene har blitt hjulpet på
gli, tyder på at de verken har problemer med å tolke arbeidene kritisk
eller å oppfatte den underfundige humoren som ofte finnes i bunnen.
Vi har håp om at denne utstillingen kan bidra til å utvide forståelsen
av Internett som medium for kommunikasjon, på godt og ondt.
|
|
|
|
Kristin Bergaust,
"NyTVerden"
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|