Denne oppgaven; ”Utvikling av AMFI for Nes videregående skole – en utescene for informasjon, underholdning og rekreasjon” er gjennomført med elever i Vg2 studiespesialisering med formgivingsfag, eller rettere sagt gjennomført sammen med elevene. Det kan uttrykkes slik fordi oppgaven ble videreutviklet i tett samarbeid med elevene etterhvert som de jobbet med den. Utgangspunktet var følgende formulering fra ”Føremål” med programfaget Design og arkitektur; ”Lokalt forankra oppgåver kan medverke til samarbeid om utvikling av miljø, innerom og uterom”. Vi ønsket å fokusere på nærmiljøet - skolens uterom, og få elevene til å se på muligheter for utvikling av miljøet. Vi som er faglærere på studiespesialisering med formgivingsfag ved Nes videregående skole på Årnes, Mette Nordahl Pellerud og Else Margrethe Lefdal, må bare berømme våre dyktige, ivrige og kreative elever. Det var en krevende arbeidsform, men resulterte i en spennende oppgave, og ikke minst flotte elevarbeider.
Ved å fokusere på temaer som nærmiljø og uterom var det nærliggende å trekke inn fagområdet arkitektur. Kanskje tematikken også kunne kombineres med studier av både moderne arkitektur og eldre arkitekturhistorie? I Vg2 skal elevene i hovedområdet formkultur blant annet sette seg inn i arkitektur frem til 1600-tallet. Valget falt ganske raskt på amfi, et godt eksempel på arven fra antikken (fra mål i design og arkitektur 1), og ikke minst så vi at et amfi kunne tenkes å tilføre skolens uterom en ekstra kvalitet. Uterommet består stort sett av en asfaltert plass foran skolens hovedbygg. Elevene så for seg en hyggelig samlingsplass – et sted å møtes, et spesielt oppholdssted i pauser og utescene for skolestart, avslutninger og eventuell underholdning. Ett av kravene var at det skulle være et moderne amfi som uttrykksmessig er tilpasset skolebygget.
Følgende kompetansemål fra læreplanen ble plukket ut (sammen med elevene):
Design og arkitektur 1
• teikne og formidle idear og illustrere tekst
• bruke digitalt verktøy i utvikling og produksjon av modellar
• gjere greie for hovudtrekk i vestleg gjenstandskultur fram til 1600-talet og gje døme på korleis arven frå antikken har verka inn på formspråket
• gje døme på kulturpåverknad i arkitektur, byggjeskikk og kulturlandskap fram til 1600-talet
Visuelle kunstfag 2
• bruke fotografi og informasjonsteknologi som utgangspunkt for registrering, idéskisser og biletnotat
• organisere form og rom for å oppnå eit tilsikta uttrykk
Arbeidsgang - oppgavens ulike faser
1. Inspirasjons- og undersøkelsesfase
2. Idé- og utviklingsfase
3. Produksjons- og presentasjonsfase
4. Ettearbeid og vurderingsfase
1. Inspirasjons- og undersøkelses fase
Elevene utarbeidet to collager der de samlet bilder av antikkens amfier og ulike arkitekturdetaljer (f.eks. Epidauros), og av moderne arkitektur, moderne amfier, trapper, konstruksjoner, etc.
Elevene observerte skolens uterom, fotograferte, tegnet skisser og leste kart.
Vi fikk tak i et kart over skolens område. Kartet ble brukt for å lære å tolke tegninger og forstå hvordan man kan ”lese” at landskapet er kupert, at det er en skråning, etc. Ved å kopiere og forstørre en aktuell del av kartet på kopimaskin, kunne elevene tegne inn sitt amfi der det var tenkt plassert. Slik fikk elevene på en enkel og visuell måte kommunisert tenkt plassering av sitt amfi. De fotograferte også skolebygget og det aktuelle området for et tenkt amfi.
Elevene utførte en skriftlig stedsanalyse
Hensikten med analysene var å tematisere stedet og fremheve bestemte kvalitative preg som dominerte i det valgte stedet. Elevene formulerte en skriftlig analyse der de beskrev opplevelsen av stedet, hva slags vegetasjon som var der, hva de visste om stedet, hvilke menneskelige inngrep som allerede var gjort der. De kunne beskrive hva de først la merke til på det valgte stedet, hva slags ”spor” de kunne se og hvilken følelse de fikk ved å oppholde seg der en stund; er stedet vennlig, eller kanskje urolig? De skulle kort formulere hva de kunne tenke seg å tilføye, ut fra rammene i prosjektet. Her kunne de tenke på materialer, linjer, farger, retninger, størrelser, rom, mellomrom, etc.
Fotografier av stedet ble satt inn i dokumentet for stedsanalysen, og slik fikk elevene jobbe med målet som omhandler illustrasjon av tekst. De fikk også vist hvordan de kunne bruke fotografi og informasjonsteknologi som utgangspunkt for registrering og som bildenotat.
2. Idé- og utviklingsfase
Elevene utførte strukturskisser på amfiformer: dvs. ytre- og indre form i grunnriss
Elevene utførte frihåndsskisser: for å synliggjøre idéutvikling.
Oppdraget gikk ut på å lage et moderne amfi for Nes videregående skole. Skolens fasade består av rød murstein og sortbeiset treverk. De fleste elevene mente dette var karakteristisk for skolebygget og ønsket å videreføre denne material- og fargebruken i amfiet.
Elevene lærte seg og utførte digitale skisser
Elevene ønsket å lære det digitale tegneprogrammet SketchUp, så de fikk en kort innføring av faglærer Mette N. Pellerud. En av elevene satte seg ekstra godt inn i dette programmet, og denne eleven kunne dermed fungere som ”medlærer»”for de andre elevene. Dette førte til at alle elvene oppnådde høy kompetanse på bruk av digitalt verktøy til idéutvikling og utvikling av modeller.
3. Produksjons- og presentasjonsfase
Elevene laget en 2d-presentasjon av sitt forslag til amfiet
Elevene bygget modeller i målestokk
I Vg1 hadde elevene bygget modeller i ”kapa-papp” (arkitektpapp), så de hadde noe erfaring med modellbygging. Nå ønsket jeg å ”løfte” elevene på dette området, og stilte større krav til nøyaktighet, utførelse og målestokk. De fikk innføring i og tips til metoder og teknikker som de kunne benytte for å få fine modeller. Tre forhold vil jeg spesielt trekke frem her:
Skjæreteknikk: viktig med skarp skjærekniv, stållinjal, god skjæreplate og at man står og skjærer for å få skikkelig kraft. Da får man lettere et presist og rett kutt tvers gjennom kapapapp med en gang.
Målestokk: elevene kunne selv erfare hvor stort amfiet burde være ved å gå ut til valgt område og skritte opp tenkt bredde og lengde. Målene ble satt i forhold til tegningene, og et anslag over hvor mange sitteplasser amfiet skulle ha. Ideene til amfier bestod stort sett av sittebenker og trapper plassert skrått opp-over. De fikk tips om å velge målestokk etter noen praktiske hensyn. Først måtte elevene beregne høyden på benkene i forhold til hva de mente var passende sittehøyde. Så kunne de se på hva vi hadde av tilgjengelig modellmateriale, og spesielt tenke på at tykkelsen på platene kunne tilsvare benkehøyden. Kapaplater på 0,5 cm ville tilsvare en sittehøyde på 50 cm i målestokk 1:100. Tilsvarende vil plater på 0,3 cm kunne tilsvare en sittehøyde på 60 cm i målestokk 1:200.
Overflater, tekstur, materialer og farger:
Et tips for å få til flotte modeller er å skrive ut eller kopiere materialflater i farger. Flatene tilpasses og limes på modellen, og slik kan den fremstå med en gjengivelse av de tenkte materialene. Flater i rød murstein, sort eller brunbeiset treverk ble i denne oppgaven hentet fra nettet, eller fra SketchUp og kopiert opp. Det var spesielt viktig at mursteinene ikke ble for store, så vi forminsket flatene så det skulle se mer riktig ut.
4. Ettearbeid og vurderingsfase
Elevene leverte alt arbeid samlet i mappe og presenterte arbeidet sitt i plenum. De fikk muntlig tilbakemelding på arbeidet i en vurderingssamtale. Modellene og deler av prosessarbeidet ble deretter stilt ut i skolens vestibyle.
|
|
