Dette er et forslag til endring i organiseringen av kunst og håndverks-faget i grunnskolen, fordi faget har endret seg betraktelig siden forrige gang leseplikten ble fastsatt. Fagrådet for design og håndverk ønsker at Utdanningsforbundet skal jobbe for en reduksjon i leseplikten i kunst og håndverk i grunnskolen, og for et tak, en øvre grense på elevtallet i undervisning av faget, fordi svært mange kunst og håndverkslærere signaliserer nettopp dette. I denne artikkelen vil jeg  underbygge grunnene til disse ønskene.

Fagets stilling i grunnskolen.
Det er svært omfattende og varierende krav til hva elevene skal kunne både etter barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole. Med kunnskapsløftet ble en undervisningstime i uken flyttet fra ungdomstrinnet til barnetrinnet.  I tillegg ble mye av lærestoffet fra ungdomstrinnet flyttet ned til barnetrinnet, og nytt teoretisk og digitalt lærestoff ble fylt på ovenifra til ungdomstrinnet. I følge kompetansemål etter 10. årstrinn skal for eksempel eleven kunne bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram, kunne tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og kunne vurdere bruk av egne virkemidler. Mål innenfor design er bl.a. at elevene skal kunne beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare, og skal videre kunne lage funksjonelle bruksgjenstander i ulike materialer og vurdere kvaliteten på eget håndverk. Innenfor arkitektur skal eleven for eksempel kunne forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon, og kunne bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer.

Det er relativt sjelden at lærere på barne-trinnet er fagutdannet i kunst og håndverk. Det betyr, at elevene ikke nødvendigvis får tilegnet seg kunnskapsmålene for det de skulle kunne etter 7. trinn, før de kommer på ungdomstrinnet. Slik sett førte denne flyttingen av elevtimer til at elevene på ungdomstrinnet fikk enda kortere tid til å lære seg enda mer, og at tiden elevene er på ungdomstrinnet ble preget av mer teori (jfr. Kunnskapsløftet). Lærerne i barneskolen gjør så godt de kan - oftest med store elevgrupper - ut fra det de har av tilgang på: verksted, materialer og menneskelige ressurser.

Kunst og håndverk er i mindre grad enn tidligere et statisk fag, men et fag som etter den nye læreplanen er i kontinuerlig endring med store krav til oppdatering og nytenking.  Det er ikke lenger bare ferdigheter, men i stadig større grad også teoretisk kunnskap som står i fokus. Eksempelvis når elevene skal kunne beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskapning, eller gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv. Undervisingen har gått fra å være lærerorientert til å bli elevorientert, læringsstrategier og læringsutbytte for den enkelte elev står i fokus. Dette krever mye mer av den enkelte kunst- og håndverkslærer mht tilrettelegging, oppdatering, veiledning og vurdering av den enkelte elev enn tidligere.

1. Redusert leseplikt i kunst og håndverk på grunnskolen
Leseplikten for kunst og håndverk er nå 25 timer/uken i ungdomskolen. Til sammenligning har norsk 21,2 t/u, engelsk pluss mat og helse 22,3 t/u, og øvrige fag har 23,3 t/u. Kroppsøving er det eneste faget som har like mange timer som kunst og håndverk, men dette fagets omfang kan ikke sammenlignes med kunst og håndverkfagets krav til faglig oppdatering, samt for og etterarbeid. Vi ønsker derfor å få samme leseplikt som faget mat og helse har, altså 22,3 t/u.

Eksempler på noe av det som har kommet i tillegg til tidligere oppgaver, og som gjør at vi ønsker en reduksjon i leseplikten fra 25 t/u til 22,3 t/u:

•Faget har blitt mer omfattende enn det var tidligere og består av følgende hovedområder i hele utdanningsløpet: Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Det er forventet at en lærer skal beherske alle emner innenfor disse områdene, uansett om de har faglærerutdanning eller ikke.

•Det finnes få lærebøker.

•Behovet for tid til å lage konkretiseringsmateriale er derfor større enn tidligere. Hver kunst- og håndverkslærer må nå mestre disipliner som arkitektur, modellbygging, foto, bildemanipulering og 3D tegning med digital programvare, film som uttrykk og filmredigering foruten kunsthistorie, tegning, maling, keramikk, søm, metall- og trearbeid. I de nye disiplinene er det en rivende utvikling og stadig behov for oppdatering på programvare.

•Oppdatering i faget er således blitt mer tidkrevende. Visuell kommunikasjon, kunst og design er innovative disipliner som stadig endrer seg, i forhold til oppdatering i trearbeid, søm, metallsløyd og leire, som det også fortsatt undervises i.

•Fagets egenart gjør at det nå stilles større krav til forarbeid enn tidligere fordi de nye fagområdene er mer abstrakte og åpne for tolkninger. Uten lærebøker må lærer lage presentasjoner og finne nettsteder og oppslagsverk, og elevene bruker også nettet som ressursbase.

•Undervisning i bruk av kilder og sjekking av kilder tar uforholdsmessig lang tid. Vurdering er svært omfattende og tidkrevende.

•Behov for å oppdatere seg i hvordan de grunnleggende ferdighetene, som å kunne regne, lese, skrive, og bruke IKT, kan brukes i praksis på de forskjellige klassetrinn. Dette er nytt, og en spesiell utfordring for et praktisk fag som omfatter fire forskjellige fagområder, - visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur.

•Krav til deltakelse i prosjekt og tverr-faglige opplegg fører til at kunst og håndverkslærer i økende grad må samarbeide med andre fag og faglærere. Dette er tidkrevende sammenlignet med den gangen sløyd- og håndarbeidslæreren kun forholdt seg til egen undervisning.

•Det stilles større krav til etterarbeid. Skjemaer med vurderingskriterier til alle oppgaver må lages og føres. Tilbakemeldinger til elevene, både formell og uformell, må gis skriftlig. Denne skal virke veiledende for elevene, slik at den fremmer læring og videre utvikling.

•Muligheter skaper arbeidspress. Flere og flere skoler forventer at produkter og presentasjoner skal dokumenteres på nettet. Foreldre har krav på innsyn i hva elevene jobber med. Utstillinger med elevarbeider er tidkrevende.

•Fra før gjør lærere i kunst og håndverk innkjøp av alle slags verktøy og materialer, vedlikeholder maskiner og alt verktøy, holder orden på alle lagerrom og verksted,  lager opp glasurer til keramikk og følger med på brenning av denne, osv.

2. Tak på elevtallet i undervising av praktiske fag
Det er avgjørende for at grunnskolen skal kunne oppfylle målene i læreplanen, og drive praktisk opplæring i kunst og håndverksfaget, at gruppene ikke overstiger 14/15 elever (eller halv klasse). Tradisjonelt har det vært en selvfølge at undervisning i praktiske fag har hatt deling, men nå fristes alt for mange skoleledere til å spare timer, fordi ingen lov hindrer dette når budsjettene blir for stramme. Ettersom det ikke er tak på gruppestørrelser kan man, hvis man underviser 12 grupper à 30 elever 2 timer hver uke, ha inntil 360 elever pr. år, i forhold til tidligere hvor det var mulig å komme opp i ca 180 elever pr.år. Det er ikke mulig å ta seg godt av over 200 elever på ett år, og i tillegg kunne gi en velbegrunnet skriftlig vurdering av elevenes måloppnåelser innenfor de fire hovedemnene.

Eksempler på noen konsekvenser av for store elevgrupper:

•Elevene får bare halvparten så mye oppmerksomhet og veiledning fra lærer.

•Lærer ser seg nødt til å teoretisere undervisingen. De praktiske oppgavene i tegning, maling, sløyd, tekstil og keramikk, er det rett og slett umulig å gjennomføre med fulle klasser, da hver elev får 2-3 minutter veiledning pr. dobbeltime.

•Det er vanskelig å gjennomføre undervising i digitale medier i fulle klasser pga liten tilgang på digital programvare og for få lisenser. Man har heller ikke alltid tilgang til å laste ned gratis programmer.

•Ekstraarbeidet pga økt elevtall og krav til dokumentasjon i forhold til utviklingssamtaler og skriftlig vurdering er doblet.

•Eventuelt må man gi opp å prøve å gjennomføre læreplanen i faget, og kun gjøre så godt en kan ut fra de forutsetningene en har.

Mulige konsekvenser hvis ønskene ikke blir oppfylt:
Allerede nå ser vi at verkstedene mange steder er i ferd med å forsvinne fra grunnskolene på grunn av størrelsen på elevgruppene og påfølgende teoretisering av timene. Slik kunst og håndverksfaget i grunnskolen nå blir organisert, frykter vi at færre og færre elever opplever trivsel og mestring i faget, og at færre og færre derfor søker seg til yrkesfaglige studieretninger i videregående skole. Søkningen til høyskoler blir mindre, og faglærere og deler av fagets egenart blir sakte borte. Klasser og studietilbud blir lagt ned. Det praktiske faget kunst og håndverk, der det er viktig å opprettholde og utvikle motoriske ferdigheter, kan forsvinne. Politikerne må gjøres oppmerksomme på hvor kritisk situasjonen nå er for faget. Fortsatt trenger vi håndverkere i dette landet.

Kunnskapsminister Solhjell sier til bladet Utdanning nr. 20/2008, at “alt for mange møter nederlaget i ungdomsskolen og orkar ikkje meir skole. Ein viktig grunn er at skolen er for teoretisk. Vi treng ein meir praktisk skole, både på ungdomstrinnet og i vidaregående.”

Vi ønsker også, om mulig, at Utdanningsforbundet foretar undersøkelser blant kunst og håndverklærere for å underbygge våre krav med tall og eventuelt forskningsmateriale. Vi har kontakt med mange kunst og håndverkslærere, og tendensen er helt klar: Kvaliteten på faget forringes. En spontan undersøkelse på et ATG-møte i Utdanningsforbundet viser at på godt over halvparten av de skolene som var representert der, foregikk undervisningen i store grupper/full klasse. Da blir det svært begrenset hvilke aktiviteter en kan gjennomføre, og hvilket læringsutbytte elevene får. Det blir umulig for elevene å nå kompetansemålene i en slik setting.

På konferansen ”Skapende læring” i Asker kulturhus, den 30.3.09, nevner Magne Espeland, professor i musikk og fagdidaktikk ved høgskolen i Haugesund, og ansvarlig for skolefagundersøkelsen 2008 samt kulturskoleundersøkelsen 2009, at kunst og håndverkslærere må forholde seg til hele 9 forskjellige disipliner som sorterer inn under faget. Ifølge hans undersøkelse hevder mange kunst og håndverkslærere å ha stor grad av kompetanse innenfor samtlige disipliner, men er frustrerte over fagets status, ressurser, gruppestørrelse og fasiliteter.

Det er viktig at forholdene nå blir lagt til rette for at kunst og håndverkslærernes status kan heves, læreplaner kan gjennomføres, forsvarlig veiledning og vurdering kan gis, slik at elevene kan få et forhold til et praktisk fag og mulighet til mestring. Vårt ønske er derfor at vi får et tak på 22,3 t/u i leseplikt og maksimum 14/15 elever i hver gruppe.

Fagrådet for Design og Håndverk
Sigrid Dypedokk


Se også artiklene:
Katastrofen nærmer seg for formgivningsfagene i Utdanning nr. 21 – 2008 av Anne Mette Westergaard, lærer ved Ås videregående skole
Knut Myhrer Hovedverneombud, artikkel i FORM nr. 4 – 2008 av Kristin Aasgaard.
Kunstfagene i skolen nedprioritert på Utdanningsnytt.no - Debattinnlegg 10.03.2009 av Tonje Røseth