Et framtidsrettet tilbud -
om Formgivingsfag i SSP

Av Professor Liv Merete Nielsen,
Høgskolen i Oslo, Avd. for estetiske fag
nr 3 - 2007, s 3
Med Kunnskapsløftet har elever som ønsker undervisning innen fag som formgiving, design, kunst, arkitektur, media og håndverk, fått tre alternativer i den videregående opplæringen. To av alternativene, Design og håndverk og Medier og kommunikasjon ligger innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, mens Formgivingsfag ligger under Studiespesialiserende utdanningsprogram (SSP). Ingen andre fagområder har fått et så bredt og variert tilbud som dette i Kunnskapsløftet. Utfordringen er å gjøre det spesielle ved de ulike tilbudene kjent, slik at elvene kan velge hva som er riktig for dem. Til nå har de med ansvar for den lokale informasjonen dessverre ikke nådd godt nok frem til elevene. Utfordringen er å synliggjøre de mulighetene som finnes.

Formgivingsfag fra Vg2
De elevene som helt fra starten av videregående opplæring er sikre på at de vil ha studiekompetanse, kan velge SSP. Omtrent halvparten av alle elevene i videregående gjør det, og strukturen legger opp til at de skal ha valgmuligheter i dette løpet. I det andre året (Vg2) i SSP må elevene velge ett av følgende fire programområder: Realfag, Språkfag, Samfunnsfag og økonomi eller Formgivingsfag. De elevene som velger programområdet Formgivingsfag, får tilbud om til sammen 30 timer felles programfag i Vg2 og Vg3. Fagene er: Visuelle kunstfag 1, 2, 3 og Design og arkitektur 1, 2, 3. De elevene som i tillegg vil benytte sine valgfrie programfag til formgivingsfag, kan gjøre det ved å velge mellom følgende: Trykk og foto, Scenografi og kostyme eller Visuell kultur og samfunn. For de elevene som ønsker maksimalt med formgivingsfag fra Vg2, vil tilbudet se slik ut (fellesfag er ikke tatt med):
. Felles programfag Valgfrie programfag
Vg3 5 + 5 + 5 5
Vg2 5 + 5 + 5 5*
Vg1 . .
Struktur Formgivingsfag for elever som søker formgiving fra Vg2 (F-12/2006B)
* 5 timer per uke
Formgivingsfag viktig – flere kan velge deler

At Formgivingsfag har fått plass som eget programområde i SSP, bekrefter fagfeltets økte betydning både for enkeltindivid og samfunn. Fagene i studieløpet viser at visuelle kunstfag, design og arkitektur står sentralt. Foruten at elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper innen tegning, form, farge og komposisjon, får de lære om kunst, design og arkitektur i kontekst. Konteksten er både vår historie, vår samtid og de valg som gjøres i planleggingen av vår materielle framtid. I et slikt perspektiv kan personlige valg, mening, nytte, kvalitet, etikk og bærekraftighet drøftes. Se læreplanen:
For elever som etter videregående ønsker seg til profesjonsutdanninger innen kunst, design og arkitektur på universitet og høgskoler, er dette et naturlig førstevalg. Det har i mange år vært svært attraktivt å komme inn på universitets- og høgskolestudier innen design, arkitektur og kunst – og bare de beste når fram i den harde konkurransen. I fremtidige yrker som designer og arkitekt står nyskaping og samfunnsutvikling sentralt, og det må skje i et kritisk perspektiv der refleksjon knyttes til miljø, etikk og samfunn. Fellesfagene i SSP kan stimulere til dette.
Det er ikke bare fremtidige kunstnere, designere og arkitekter som har nytte av å velge Formgivingsfag i SSP. Elever som sikter seg inn mot andre yrker som økonom, forsker, jurist, prest, lærer, politiker, arkeolog, politi, bedriftsleder, ingeniør, journalist m.m, kan også ha nytte av dette programområdet. De er alle personlige konsumenter. I tillegg vil flere av dem komme i posisjon der de skal fatte beslutninger på vegne av andre om innkjøp av f. eks. møbler og utstyr. I slike valg er det mange hensyn som skal tas – kvalitet skal veies opp mot pris. De politikere som skal fatte endelige vedtak om hvordan våre veier, skoler, byer og sykehus skal bli, må også ta stilling til kvalitet for våre fysiske omgivelser.

SSP åpner for at elever som velger de andre felles programområdene (Realfag, Språkfag og Samfunnsfag og økonomi), kan velge Formgivingsfag blant sine valgfrie programfag. Det betyr at en elev som velger Realfag og sikter mot å bli ingeniør, kan benytte sine valgfrie programfag på f. eks. Design og arkitektur1 og Design og arkitektur2. En elev som har fellesprogramfag Samfunnsfag og økonomi vil på samme måte f. eks. kunne velge Visuelle kunstfag1 og Scenografi og kostyme.
Disse mulighetene stiller lærerne overfor sammensatte elevgrupper i ulike fag. Dette kan kanskje oppleves som fragmentarisk og problematisk. Til gjengjeld åpner denne strukturen for at flere fremtidige yrkesutøvere på høyt nivå vil kunne tilegne seg kunnskap om og forståelse for verdien av kunst, design og arkitektur i samfunnet.

Formgivingsfag fra Vg1
For de elever som allerede i ungdomskolen har bestemt seg for at de både vil ha studiekompetanse og Formgivingsfag, er det mulig å velge dette allerede fra første år (Vg1). Ingen andre programområder i SSP har den muligheten. De som velger dette, har også en lengre skoleuke, (35 t/u) fordi faget er basert på praktisk arbeid i verksteder – og det tar tid. De elever som ønsker flest mulig timer til formgivingsfag, kan benytte de valgfrie programfagene til dette. Dermed vil de i løpet av tre år kunne få: Vg1-10t, Vg2-15t og Vg3-20t, altså 45 uketimer over tre år til formgivingsfag.
. Felles programfag Valgfrie programfag
Vg3 5 + 5 + 5 5
Vg2 5 + 5 5
Vg1 5 5*

Struktur Formgivingsfag for elever som søker formgiving fra Vg1 (F-12/2006B)
* 5 timer per uke

Gjøre det positive kjent
Ingen kan påstå at det er for mye kompetanse om kunst, design og arkitektur i Norge. Snarere tvert imot. Kulturminister Åse Kleveland tok i sin periode som kulturminister et kjempeløft for å fremme allmenn interesse for og kunnskap om kunst, design og arkitektur. Hennes innsats banet vei – men mye gjenstår. Kunnskap om kulturfagene hos flere yrkesgrupper, inkludert beslutningstakere, vil kunne fremme konstruktiv dialog og gi den profesjonelle kunst, design og arkitektur bedre rammevilkår.

Programområdet Formgivingsfag åpner nettopp for at flere kan ta del i denne kunnskapen og bidra til å spre kunnskap om feltet. Vi har behov for både brukere og produsenter av kunst, design og arkitektur i fremtiden. De bør være i dialog med hverandre, og de bør kunne diskutere kvalitet i kontekst.