|
Formgiving og design- og håndverksfagene kan bli svært attraktive i Kunnskapsløftet. Lokale strukturer kan bygges på grunnlag av fastsatt fag- og timefordeling samt læreplaner. Design og håndverk med studiekompetanse er en slik struktur. Modellen ivaretar positive sider ved Reform-94. Greta Fornes har utarbeidet et forslag som organisasjonen Kunst og design i skolen går inn for.
Kunnskapsløftets elever i videregående skole har snart gjennomført første skoleår.
Vi møter både nysgjerrighet, undring og entusiasme, men også fortvilelse fra ulike fagmiljøer. Det siste gjelder deler av de tidligere formgivingsfagmiljøene. Vi har forsøkt å finne bakgrunn for at noen er fornøyde mens andre er fortvilte.
Formgivingsfagene fra Reform-94 tiltrakk seg elever med interesse for kunst og design. Av disse var en del meget bevisste på at de siktet mot studiekompetanse, fag/svennebrev eller yrkeskompetanse, mens mange var lei av allmennfagene og var meget usikre på hva de ønsket som sluttkompetanse etter videregående skole. Studieretningen Formgivingsfag fra Reform-94 ga mulighet for generell studiekompetanse, fag/svennebrev eller yrkeskompetanse. Elevene kunne fullføre de to første skoleårene før de måtte ta stilling til hvilken sluttkompetanse de skulle velge.
• Politikerne har vedtatt at Kunnskapsløftet skal ha et tydeligere skille mellom fellesfag (tidligere allmenne fag) og yrkesfag
• Følgende sluttkompetanser er gjeldende: Yrkeskompetanse, fag/svennebrev og studiekompetanse.
• Likeså vektlegges større rom for lokale tilpasninger samt at det har vært ønske om å tilrettelegge for generell studiekompetanse til dem som ønsker dette.
• Det er også tatt hensyn til høyere utdanningsinstitusjoners behov for en styrking av fellesfagene.
Slik har det blitt for våre fagområder:
• Det er lagt til rette for elever som tidlig er bevisst på at de vil ha generell studiekompetanse, men som også har interesse for kunst og design. Disse elever får sitt ønske oppfylt i utdanningsprogram for studiespesialisering med formgivingsfag. Formgivingsfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (SSP) inneholder mer fellesfag (FF) enn det som er mulig i Design og håndverk (DH). SSP inneholder 14 t mer FF enn DH, oppgitt som uketimer over tre år.
• De elever som er usikre på om de ønsker yrkeskompetanse, fag/svennebrev eller studiekompetanse på det tidspunkt de søker inntak til videregående skole, finner muligheter i Design og håndverk. Design og håndverk er i større grad lagt til rette for lokale tilpasninger. Det kan virke som om disse mulighetene er noe vanskelige å få øye på. Derfor har Greta Fornes laget en skisse som viser hvordan Design og håndverk kan settes sammen til et utdanningsløp der eleven først etter Vg2 tar stilling til om han/hun ønsker yrkeskompetanse eller generell studiekompetanse. Elevene kan, akkurat som i Reform-94, etter det andre året velge om de vil ta studiekompetanse eller ta opplæring i bedrift med fagbrev. De har også mulighet for å gå et tredje år i skole uten studiekompetanse og få yrkeskompetanse. Det er innholdet av tiden satt av til prosjekt til fordypning som gir muligheter for lokale strukturer.
Når en sammenligner mulighetene i Kunnskapsløftet med Reform-94, er mulighetene for lokal tilpasning økt i Kunnskapsløftet. Skillet mellom yrkesfag og fellesfag kommer tydelig frem ved at fagene er plassert i to ulike utdanningsløp: yrkesfaglig og studiespesialiserende. Vi mener det er viktig at fagmiljøene ser på disse utdanningsløpene samlet; først da får man oversikt over alle mulighetene for våre fag.
|
|
|
