Kunnskapsløftet - fra vårt ståsted
Vi vil bygge en katedral

nr 3 - 2006, s 3
I Firenze skulle kirkebygget Santa Maria del Fiore få den høyeste og videste kuppelen noen hadde sett og bli det høyeste bygget noensinne bygd i Italia. Problemet var bare at ingen visste hvordan en skulle få det til, og at byggingen allerede var satt i gang. Mange eksperter mente at dette var en utfordring som ikke kunne overvinnes. Byggingen av kuppelen i Firenze ble en stor arkitektonisk utfordring i sin samtid. Det var store praktiske, faglige og tekniske utforinger som måtte overvinnes. Målsettingene var klare, men hvordan målene skulle nås, var det ingen som hadde oversikt over. Er det slik vi har det, vi som jobber med estetiske fag i Kunnskapsløftet?

Som lærere i formgiving, kunst og håndverk har vi kunnskaper, ferdigheter og holdninger til fagområdet som til en viss grad dekker utfordringene kunnskapsløftet gir. Kanskje trenger vi noen nye byggeklosser for de øverste etasjene, men fundamentet (emneområdene) er i stor grad det samme. Men hva er da nytt, og hva er utfordringene? 

Målene i Kunnskapsløftet er store og generelle, og det er gitt et større ansvar til den enkelte skole for å lage lokale læreplaner som ivaretar faget og den faglige progresjonen. Spørsmålet blir hvordan skal dette gjøres?
Med innføring av de fem ferdighetene i alle fag blir det viktig å ha et bilde på den faglige progresjon som eleven skal gjennom i hele det 13-årige utdanningsløpet. Hvordan skal vi sammen sikre at elevene får en utvikling innen formgivingsfag, kunst og håndverk? Et annet spørsmål blir hvordan man får til god faglig progresjon i f. eks. aldersblandede grupper.
Den økte oppmerksomheten på hver enkelt elev gir store utfordringer og muligheter. Tilpasset opplæring har fokus på den enkelte elev. Hvordan lærer han/hun best? Vårt fags egenart inviterer til variasjon i innhold og metode.

Fagfeltet vårt er i stadig endring, og interessen har økt på feltene arkitektur og design. Modeller skal bygges og konstruksjonsprinsipper skal prøves ut. Elevene skal i større grad lære om design og designproblematikk. Våre utfordringer er ikke bare knyttet til det som er nytt i vårt eget fagområde, og til hvordan vi tilrettelegger for arbeid med faget. Utfordringen er kanskje i vel så stor grad knyttet til det arbeidet vi må gjøre for å sikre at formgiving, kunst og håndverk får en mer sentral plass i skolehverdagen.

Arbeidet med digital kompetanse er ett eksempel. Uten den kompetanse som finnes i formgivingsfag, kunst og håndverk, vil arbeidet med digital kompetanse kunne forbli en teknisk ferdighet og en ferdighet knyttet til søk etter, bruk og analyse av informasjon. Dette er kompetanse som er svært viktig for å kunne bli en del av samfunnet og en ”god forbruker”, men vi ønsker vel mer for elevene våre?  For å kunne bruke den digitale kompetansen til å selv bli aktivt skapende og til å formidle idé, tanke og følelse, må elevene få arbeide med det digitale knyttet til de estetiske fagene. Elevene må få arbeide med og mestre emner som design, visuell kommunikasjon, kreative prosesser, formidling og visualisering av en idé og et innhold. Dette er en kompetanse som elevene trenger for fremtiden.

Teknologi og design er et annet felt som er helt sentralt, og som i større grad burde knyttes til formgiving, kunst og håndverk enn i dag. Kanskje det nye løftet nå kan være med på å sikre sammenhengen mellom teknisk og designmessig problematikk. Først når designaspektet blir noe mer enn pynt og staffasje, kan en sikre samhandling mellom teknisk utvikling, funksjonalitet og kanskje til og med innovasjon.
Entreprenørskap er et annet felt som trenger kompetanse fra formgiving, kunst og håndverk. Dette retter seg ikke bare mot kompetanse knyttet til design, produktutvikling og formidling. Er det ikke kunstnerens og håndverkerens forse å kunne arbeide fra idé til ferdig produkt? Er det ikke da naturlig at formgiving, kunst og håndverk er de initierende fag for entrepre-nørskapsopplæringen i skolen?

For å holde oss til bildet av kuppelen i Firenze, så bygget de faktisk datidens høyeste og videste kuppel (1417-1434). Den gigantiske kuppelen, som er rundt 45 meter bred, skulle ha vært umulig å oppføre med gotikkens teknikker, men Brunelleschi kombinerte den antikke romerske arkitekturens teknikk med gotikkens spissform. Han skapte dermed en kuppel som var sterkere og enklere å bygge enn alle foregående kupler. Ved å kombinere allerede kjent kunnskap på nye måter fant han nye løsninger. De begynte på prosessen med å bygge katedralen før de hadde den arkitektoniske løsningen. Det kan nok oppleves som om kunnskapsløftet setter oss i skolen i samme situasjon, men sammen kan også vi bygge katedraler.

Etter- og videreutdanningsenheten ved Avdeling for estetiske fag
evu@est.hio.no
www.hio.no/est_evu