nr 3 - 2005, s 12 - 13
Ikke bare handel på BI

Salvador Dali skal ha sagt "Det eneste som interesserer meg er penger!" Utsagnet var et innlegg i debatten om forholdet mellom kunst, kultur og kapital. FORM undrer seg hva som skjer når Handelshøyskolen BI kaster seg på kulturbølgen?
Og hvordan ser det hele ut fra studentenes ståsted?

Tekst og foto: Petter Ruud-Johansen

 Kunst møter Kapital.
FORM treffer Vanja Kvalheim Gunnarsen en vakker vårdag i skolegården på Schous plass. Vanjas kunstfaglige utdanningsbakgrunn er Bachelorgrad fra The Arts Institute i Bournemouth. Blir det krasj når kunstneren begynner på BI? Uansett hvor mye tilbudet heter "Kultur og Ledelse"? To klassiske motsetninger med potensial for nyskapning?
FAKTA:
Navn: Vanja Kvalheim Gunnarsen
Alder: 25.
Født og oppvokst i Fredrikstad
Utdanning:
Bilde og Kommunikasjon
Skjeberg Folkehøyskole
Bachelor in Photography
The Arts Institute at Bournemouth
Storbritannia og Irland studie - UiO
Kultur og Ledelse - Handelshøyskolen BI
Bilde-student og fotokunstner Vanja Kvalheim Gunnarsen: Bildet inngår i en serie, tematikken omhandler alt fra mennesket og det urbane, landskap og scenografi, ungdom og rastløshet.
Markedsføringsgen
Hvorfor Handelshøyskolen BI som studiested etter Bachelorgrad i Fotografering?
- Da jeg kom hjem fra England med spesialisert kunstfaglige bakgrunn hadde jeg behov for å vite mer om mekanismer som driver det norske kulturlivet. Ikke sant, om man ikke har et markedsføringsgen i seg, må man jo lære det! Spesielt var det markedsføringsfaget her på BI som tiltalte meg.

Kunstnergen
Hvordan var møtet med Handelshøyskolen BI?
- Det var veldig annerledes og forskjellig fra det jeg er vant til både fra Blindern og England. På BI er man mer opptatt av håndfaste ting innenfor økonomi, noe som til tider kan være en utfordring for enhver. Jeg har større evne til å analysere og problematisere enn til å utregne matematiske oppgaver. De fleste som er disponert med større andel kunstnergen vil vel kjenne seg igjen i dette. Men det tar jeg som en utfordring. Det må trenes mye for å bli god til å tegne, det samme gjelder å regne.

Forholdet til økonomifagene er altså relativt uanstrengt?
- Jeg oppfatter det slik at kunst og økonomi, eller kapital er to sider av samme sak. Min generasjon ser koblingen som et "nødvendig onde". Man må rett og slett kunne litt om markedsføring, uansett om du er kunstner, privatperson eller representerer noen.

Hvem studerer kultur på BI?
Hvilke interesser og kunnskaper legger BI vekt på når de tar opp studenter til faget Kultur og ledelse?
- Jeg tror BI vektla en generell kunst og kultur- interesse hos søkerne da man startet opp dette faget. Men siden det er et helt nytt kurs, tror jeg de vektla halvt om halvt folk med lengre kulturbakgrunn og folk som kom rett fra videregående. Fellesnevneren for de fleste studentene er kunst og kulturinteresse og et ønske om jobb innenfor kulturlivet.

Lidelse skaper kunst?
I boken Arts & Economics, av Professor Bruno S. Frey, diskuteres og problematiseres forholdet mellom kunst og kapital. Det hevdes i boken at (suksessfulle) kunstnere har sine mest produktive faser når de jobber mest for kunstens skyld og ikke annet.
- Jeg mener i alle fall at utsagnet "lidelse skaper kunst" er tull. Man må ikke sulte for å være kreativ. Jeg tror myndigheter og folk flest begynner å forstå at også kunstnere trenger stabile forhold rundt hverdagslivet. Når man slipper å bekymre seg for betaling av husleie eller om man har penger til neste måltid, tror jeg man kan frigjøre mer kreativitet og energi enn ellers. Jeg mener det er viktig at staten støtter kunstnere både til utdanning og til utøvelse av kunsten. Vi risikerer å få et veldig fattig og uinteressant samfunn uten stipender og liknende til kunstnerne. Hvis man ser at de fleste kunstnere går rundt og sulter kan det virke hemmende for unge aspirerende kunstneres videre satsning.

"All I care about is money"
Salvador Dali refereres til i boken av Professor Bruno S. Frey. Dali uttalte det følgende oppsiktsvekkende:
"All I care about is money!".
-Et kontroversielt utsagn det der. Det er veldig få som tenker sånn tror jeg. Uansett mener jeg det ikke er så store motsetninger mellom kunsten og kapitalen som det var før. Kunsten og kapitalen kan og bør komplementer hverandre. For å vende tilbake til dette med "nødvendig onde", det er snakk om retorikk egentlig, jeg mener heller at kunst og kapital utfyller og komplementerer hverandre.

Var du godt rustet med kunstfaglig kunnskap når du dro ut av landet?
- Jeg mener det er store mangler i det norske skolevesenet, både på grunnskolenivå og videregående. Kunst og kultur vektlegges dessverre for lite. Det merket jeg godt da jeg kom til England. Jeg startet praktisk talt på bar bakke i forhold til mine engelske medelever. De hadde et mye større grunnlag og repertoar i forhold til kunst og kultur, de kunne mye mer. Jeg måtte ta dem igjen før jeg virkelig kunne begynne å jobbe på samme nivå som dem.

Hva synes du man kunne ha gjort i Norge?
- Jeg synes kunst- og kulturelementene som allerede finnes i dag bør bestå. Problemet er at det er avsatt for lite undervisningstid til disse områdene. Tiden man bruker til undervisning i kunst og kultur, både praktisk og teoretisk, bør være i overensstemmelse med det store kunst- og kulturkonsumet som mennesket har i hverdagen. For ikke å glemme vår rike kulturarv. Kulturarven utgjør tross alt det vi er. Jeg tror det er en reell risiko for at elever i den norske skolen etter endt skolegang vil ha et lavere bevissthetsnivå enn unge i andre land om realfagene fortsetter å sette agendaen.

Privat eller Statlig støtte?
I akademiske kretser og kunstnermiljøer diskuteres forskjellen mellom det å leve av statlige penger og det å leve av private penger. Ofte blir det hevdet at private penger er dårligere og korrumperer kunstnerens arbeid mer enn statlige.
- Statlige penger kan også føre til sensur. For eksempel i USA fikk kunstneren Andres Serrano et stipend av staten. I den perioden han mottok stipendet produserte han "Piss Christ", hans mest kjente og kontroversielle verk. "Piss Christ" viser et krusifiks som er senket ned i urin. Dette startet det man kalte "The Cultural War", hvor myndighetene utformet strenge retningslinjer for kunstnere som mottok stipender. Myndighetenes sensur ble konstruert for å unngå at allmennheten skulle støtes. Hvilken funksjon har kunsten da om det ikke er lov å provosere? Dette tror jeg man kan overføre til diskusjonene om kunst i dag. På den andre siden kan også private penger føre til sensur. Bestillingsverk med eksplisitte krav kan selvfølgelig hindre den frie kunstens utfoldelse.
Universitetet i Stavanger
Media i Norge skriver om kunst og kapital fordi begrepene er spenningsfylte motsetninger. Det er ikke uvanlig at BI omtales i de største riksdekkende avisene. Mindre synlige blir kanskje andre utdanningstilbud som finnes i Norge?

Alternativer finnes i alle fall. I Norge er det riktignok et fåtall utdanningstilbud på markedet hvor fokus rettes mot forholdet mellom kunst, kultur og kapital. Men alternativene er der. FORM ser mot Stavanger og undrer hvordan tilbudet ser ut der.
Universitetet i Stavanger sett fra øst
Ved Universitetet i Stavanger heter programmet Kunst- og kulturforvaltning. Vi snakker med Amanuensis Gunnar Siqveland. Han er leder for Instituttet for Medie-, kultur og samfunnsfag. FORM spør: er BI flinkere til å skaffe seg omtale i mediene?
- På en måte har kanskje BI vært flinkere til å markedsføre det spesifikke programmet Kultur og Ledelse, men jeg mener samtidig at den oppmerksomheten Universitetet i Stavanger har fått nettopp ved å bli et universitet har balansert mediedekningen betydelig i vår favør.

Noen hevder at BIs udanningstilbud (Kultur og ledelse) er mer arbeidslivsrettet enn deres program Kunst- og kulturforvaltning.
- Det er slik at vårt tilbud er mer rettet mot det offentlige, og kanskje mindre mot det private næringslivet. Selv om det egentlig ikke er noen motsetning der.

Videre utdyper Amanuensis Gunnar Siqveland
- Jeg vil vel si at vårt program Kunst- og kulturforvaltning er minst like arbeidslivsrettet. Forskjellen ligger kanskje i at våre studenter får større innsikt i hvordan kunst- og kultur- organisasjoner i det offentlige fungerer. BI fokuserer kanskje mer på bedriftsøkonomiske aspekter og prosesser. Som student ved Kunst- og kulturforvaltning får man større og bredere innsikt i for eksempel kunsthistorie. I studiets andre og tredje år fokuseres det på forskjellige emner som for eksempel forvaltningsfag, kulturlivets organisering, styring og planlegging.

Om kapital og kunst generelt
- Vår oppfatning er at kunsten og kapitalen og den interaksjonen som skjer mellom disse to begrepene blir en stadig større andel av det totale samfunnet mennesket lever i. Og uansett om man ser på kunst og kultur gjennom bedriftsøkonomiske eller med et offentlig perspektiv, er det svært viktig å utdanne mennesker med høy kompetanse på disse områdene.
Stortingsmelding nr. 22 - Kultur og næring
Kultur og næring - den usynlige meldingen?
Én eneste liten artikkel har meldingen fått av omtale totalt i alle de riksdekkende avisene.

Storingsmelding nr. 22 - Kultur og næring gir en gjennomgang av kultur-Norges ”status quo”. Det presenteres i meldingen et oversiktsbilde av kultur-Norge og hvilke utviklingstrekk og tendenser som kan observeres. Meldingen viser til forskning i og utenfor landet vårt. Å beskrive feltene kultur og næring i samme vending krever omfattende arbeid. Meldingen vitner om mye research, god kildebruk og fin forståelse for mange perspektiver. Den støter i liten grad noen.

Taktikk
Noen forbehold og en del politisk retorikk preger meldingens innledning. Det kan virke som anslaget til meldingen med hensikt har blitt skrevet i vage former for å unngå mediekjør. Noe den tilsynelatende har oppnådd.
Det poengteres at meldingen ikke skal gi eksplisitte politiske føringeringer. Meldingens legitimitet er begrunnet i at Stortinget trenger generell bakgrunnsinformasjon når budsjettet skal behandles.

Føringer
Meldingen legger ingen føringer for hva Stortinget skal mene. Men den kan ligge til grunn for hva det skal menes noe om. Det skal forhandles om statsbudsjettet hvert eneste år. Tatt i betrakning medienes taushet om meldingen, får politikerne kanskje den arbeidsroen de ønsker. Kultur-Norge må ikke sitte på gjerdet.

Lobbyister
Meldingen kan som nevnt leses som Stortingets guide til kultur-Norge. Kanskje kan meldingen være kultur-Norges guide til Stortinget? Lobbyister - løp å kjøp!