nr 3 - 2005, s 6- 7
Design i grunnskolen!
 av Eivind Moe

Vi lever i designåret 2005. Norge har mye råvarer, lite industri og få designere. Når oljeprisen daler og forekomstene tømmes sitter vi i knipa. Japan er et land med få råvarer, men er blitt en økonomisk stormakt fordi de satser på videreforedling og design. I utviklingen av et produkt er kreativitet og evnen til å kommunisere ideer ved hjelp av skisser, tegninger og modeller like grunnleggende som å kunne tale, skrive og regne. Hva tenker undervisningsministeren om grunnskolens rolle i dette?
Planutkastet som læreplangruppa leverte i Kunst og håndverk er kraftig barbert av utdanningsdirektoratet i høringsutkastet. Dette er stikk motsatt av satsingen på de praktisk estetiske fagene i L97 og strider mot verdigrunnlaget som beskrives i de syv mennesketypene fra læreplanens generelle del som fortsatt skal gjelde.
Undervisning i perspektivtegning på 8. trinn
Om de grunnleggende ferdighetene i fagene
Hver fagplan inneholder en hel side med overskriften "Om de grunnleggende ferdighetene i faget". Dette er ikke som man skulle tro om de grunnleggende ferdighetene i faget, men om det utdanningsdirektoratet har definert til å være de grunnleggende ferdighetene; å lese, å tale, å skrive, å regne samt å bruke digitale verktøy. Elevene skal fokusere på disse ferdighetene i alle fag, "på fagets egne premisser", for slik å forbedre de målbare resultatene i den norske skole. Viktigst er å forbedre den funksjonelle kompetansen i matematikk, naturfag og lesing (PISA undersøkelsen). Å tegne regnes ikke som en grunnleggende ferdighet, til tross for den altomfattende visuelle kultur i vårt samfunn. Og til tross for at mennesket har benyttet hender og tanker til å lage visuelle representasjoner i over 40 000 år før oppfinnelsen av skrift og tall.

Ensidig skriftkultur i skolen fører til at elevene slutter å tegne
En av representantene fra gruppa for grunnleggende ferdigheter, opprettet av Clemet i forbindelse med de nye læreplanene, påpekte at alle besvarelser untatt en i den første nasjonale prøven i lesing og skriving fra 4 trinn inneholdt tegninger. Dette enda tegninger ikke ble etterspurt i oppgaven! Barn uttrykker seg både ved hjelp av tekst og bilder når de begynner på skolen, de er multimodale.
Ved skolen til min datter tegnet nesten halvparten av elevene på 7 trinn i den nasjonale skriveprøven. Figuren som ved hjelp av snitt viste de ulike lagene i marskjernen og tegningene som viste hvordan marsmenneskene kunne se ut, ble ikke honorert, det ble derimot tydelig overskrift og inndeling i avsnitt. Tiden som ble brukt på tegningene bidro til å trekke ned de målte prestasjonene. Hun kommer ikke til å tegne i sin neste besvarelse.

En skole med for mye teoribasert undervisning
I evalueringen av L97 forteller elevene på ungdomstrinnet at de har for lite praktisk arbeid og for mye løsreven teoriundervisning. Kunst og håndverk er unntaket og oppleves som positivt og meningsfullt. "Endelig gjør vi noe!" Praktiske ferdigheter kan man ikke lese seg til, det er noe som krever øvelse og modning over tid.
Mennesket er det eneste dyret som har lange tommeltotter. Vi kan gripe ting med pinsettgrep; vi be-GRIPER verden. Barn lærer først og fremst ved å operere med konkreter, de er ifølge Piaget konkret operasjonelle. Evnen til å tenke abstrakt, f eks å forstå begreper som "sylinder" eller "akselerasjon" ut fra ord er normalt ikke utviklet før på videregående skole. Selv da har de fleste vanskeligheter med denne typen tenkning.
Elever på ungdomstrinnet klarer ikke å kjenne igjen og sette navn på enkle grunnformer jeg har stående framme på kateteret. De kjenner ikke igjen grunnformene fra matematikkboka! For eksempel er sylinderen, kula, og kjeglen alle "rundinger". Elevene forstår ikke det de ser før de har undersøkt det med hendene. Mer teoriundervisning er ikke løsningen!

Vi trenger allmenn funksjonell kompetanse innen arkitektur, design, kunst og visuell kommunikasjon.
Jon Bing hevdet i TV programmet Absolutt Norsk for en tid tilbake at vår overdrevne vektlegging av tekst og tall er et resultat av en forbigående teknisk begrensning i trykkekunsten. Dagens datateknologi har endret dette dramatisk. Han sammenligner logoer, trafikkskilt og piktogrammer med kinesiske tegn og forteller at vi i hverdagen må kunne like mange, om ikke flere tegn enn kineserne (ca 2000).
En stor del av befolkningen er eller vil bli demokratisk valgte medlemmer av byggekomitér som tar viktige avgjørelser over store verdier. For å kunne velge riktig er det en forutsetning at man ut fra modeller og arkitekttegninger kan forestille seg hvordan bygningen eller anlegget vil se ut i virkeligheten. "- Når jeg ser hvordan bygget faktisk blir, skulle jeg ønske vi aldri hadde tillatt det. - En ting er å se tegninger og planer. Det blir noe annet å se bygget i virkeligheten." Oslos fremste byplanpolitiker, byråd for byutvikling Grete Horntvedt (H) til Aftenposten).
Kultursektoren er større enn landbruksbudsjettet og 3 ganger større enn fiskeribudsjettet. Munchmuseets miliardverdier er like mye verdt som gullbeholdningen i Norges bank, men er sikret på linje med en bensinstasjon. Vi trenger både kompetente politikere og kulturarbeidere!
Milliarder av kroner blir brukt i Norge til privat oppussing. Ikke til nødvendige utbedringer eller rehabiliteringer, men til "estetikk". Vi trenger visuell kompetanse i hverdagen! Estetikkparagrafen i bygningsloven stiller krav til en bygnings utseende. "Min fasade er naboenes utsikt". Det kreves med andre ord estetisk kompetanse når man bygger et hus.
Vareprodusentene konkurrerer i dag om barn og unges kjøpekraft. Milliarder av kroner brukes til reklame rettet mot ungdom (Forbrukerrapporten). Design handler ikke bare om bruksfunksjoner, men om gjenstander som identitets og kulturbærere, om gjenstandenes livssyklus fra ide til produksjon, transport, salg, bruk, destruksjon og gjenbruk. Om vårt overflodssamfunn samt det å vurdere og tenke kritisk rundt gjenstander og eget forbruk. Et langt mer kritisk forbruk i den rike del av verden er viktig når målet er å fordele begrensede ressurser mer rettferdig.

Lærere i yrkesfag på videregående skole forteller om klønete elever fra ungdomsskolen. "Vi må begynne fra bunnen!" De ønsker elever med grunnleggende motorisk og visuell kompetanse, f eks at de kan bruke vanlig håndverktøy som skrutrekker og hammer, tegne en enkel perspektivtegning eller tolke en plantegning. "Vi kaster bort tid på selvfølgeligheter!"

Høyskoler og universiteter etterlyser studenter som kan visualisere ideer ved hjelp av tegninger, skisser og figurer. For forskere er det ytterst viktig å kunne tenke og formidle tanker visuelt, f eks hvordan atomer binder seg i rommet til molekylstrukturer.

Næringslivet ønsker å satse på videreforedling og design. I utviklingen av et produkt er kreativitet og evnen til å kommunisere ideer ved hjelp av skisser, tegninger og modeller like grunnleggende som å kunne tale, skrive og regne.

Vi trenger et kreativt løft i grunnskolen!
Vi trenger gode mål som gir utfordringer og dekker bredden i faget, barberingen i høringsutkastet har gitt en slapp plan.
Ved å flytte timer ned til barnetrinnet slik Clemet foreslår, reduseres timetallet på ungdomstrinnet. Det er ikke slik at elever på barnetrinnet kan lære det samme som elever på ungdomstrinnet, at målene uendret bare kan flyttes nedover. Her snakker vi egentlig om å senke kompetansen elevene oppnår i løpet av grunnskolen. Timetallet i Kunst og håndverk på ungdomstrinnet må derfor beholdes eller helst økes! Når elevene gjør heldagsprøver, Osloprøver, nasjonale prøver, avgangsprøver eller PISA testes, overføres det allerede i dag, uten spørsmål, et stort antall timer fra Kunst og håndverk til lese- skrive- regnefagene.

Det er ikke mulig å lese seg til praktiske ferdigheter, dette er fortrolighetskunnskap som bare kan læres ved å gjøre. Spesialrommene må holdes ved like og utrustes med moderne utstyr når det bygges nytt eller rehabiliteres, og elevgruppene må ikke være større enn at det er mulig for læreren å veilede i det praktiske arbeidet.
Materialbudsjettene må være så gode at elevene kan arbeide med et bredt utvalg materialer, det er f eks ikke nok med blanke ark og fargestifter når det skal bygges modeller av bygninger i målestokk.

Vi må satse på fagutdannede lærere slik at elevene kan få kompetent undervisning. Det må settes av ressurser til etterutdanning også i Kunst og håndverk. Faget har utviklet seg siden det ble innført med L97.

Det må avholdes nasjonale prøver og eksamen i Kunst og håndverk. Vi ønsker ikke at 5'erne skal "florere" i praktisk estetiske fag, slik læringssenteret kunne melde i tilstandsrapporten til utdanningssektoren i fjor.

Vi MÅ satse på det skapende mennesket i læreplanens generelle del: Menneskets særtrekk er at det kan fatte det tidligere slektledd har tenkt og følt, bruke det de har frembrakt og formet - og samtidig overskride de begrensninger som fortiden satte ved nybrott og oppfinnsomhet.
Eivind Moe sitter i styret for Kunst og design i skolen
Han underviser i Kunst og håndverk ved Bjøråsen skole i Oslo.
se: www.bjorasen.gs.oslo.no.
Hengeskapet er designet av elev på Bjøråsen skole