St.meld. nr. 30 (2003 - 2004) sett i forhold til Reform 94.
Den videregående skolen med spesiell vekt på formgiving, medier og kommunikasjonsfag. Av Greta Fornes Sandstad, fagleder for medier og kommunikasjon, tidligere hovedlærer i formgivingsfag ved Brundalen vgs, Trondheim. Hun har deltatt i utvikling av læreplaner for formgiving, medier og kommunikasjon og er nestleder i Kunst og Design i skolen

Allmenne fag skjerpes – yrkesfag svekkes
Slik blir resultatet dersom regjeringens forslag til ny struktur for grunnopplæringen, stortingsmelding nr 30, vedtas i Stortinget. Det bør gjøres noen endringer for at regjeringens ønsker om bedre ferdigheter og mer kunnskap skal komme til nytte for et flertall av dagens ungdom. Forslaget innebærer at 15-åringens valg av utdanningsretning får større konsekvenser for fremtidsmulighetene enn ved dagens struktur. De foreslåtte studiespesialiserende programmene appellerer til de elever som setter pris på intenst arbeid med teorifag fra første år i videregående skole. De nye yrkesfagprogrammene prioriterer generell breddekunnskap fremfor fagkunnskap, og er blitt mindre fleksible i overgangen til høyere utdanning.

Ny struktur, foreslås med 3 studiespesialiserende og 8 yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Dagens struktur, Reform 94, reduserte antall grunnkurs fra 113 til 15. Vi har i dag 15 GK, 102 VKI og 224 ulike sluttkompetanser som yrkeskompetanse, fagbrev eller studiekompetanse. Reform 94 har lyktes med å gi alle elever en definert sluttkompetanse. Reform 94 har ikke lyktes med å skaffe tilstrekkelig rekruttering til visse yrker, ei heller å gi elevene tilstrekkelig endringskompetanse. Dette siste har resultert i mange omvalg og liten progresjon i opplæringen. En statistikk fra UIO viser stor strykprosent til ex.phil. Denne statistikken er lagt til grunn for vurdering av kvaliteten på studiekompetansene i dagens ordning. Det er reist noe tvil om dette er korrekt grunnlag for en generell vurdering av studentene. Det foregår også vellykkede forsøk med inntak til høyere studier uten krav om generell studiekompetanse. Dette gjelder elever med ren yrkesfaglig vgs og inntak til høyere studier innenfor samme yrkesfaglige område.

Utdanningsprogram for design, medier og håndverksfag. For å redusere omvalg foreslås nå de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med større bredde enn tidligere. Som et eksempel foreslås det nå felles læreplan for tidligere formgivingsfag, medier og kommunikasjon, og de deler av tekniske byggfag og byggfag der håndverket ikke utøves på selve byggeplassen. Skoleåret skal fortsatt bestå av 1309 timer, som i dagens struktur. Mengden allmenne fag reduseres med 59 timer over 2skoleår. Studieretningsfagene økes med 59 timer +15o timer valgfag som går ut i ny struktur. Denne siste timetallsøkningen, 209 timer over 2 skoleår, skal kompensere for større bredde i utdanningsprogrammet. Det kan være at dette synes logisk for forslagsstiller, men den som kjenner fagenes egenart har problemer med å forstå at dette ikke vil bli en betydelig svekking av fagkunnskap. Det nye utdanningsprogrammet skal føre frem til yrker innen: informasjonsbehandling, kommunikasjon, digital bildebehandling, foto, video, film, tv, multimedier, webdesign, animasjon, visualisering knyttet opp mot ferdiggjøring innen grafiske fag, trykkemetoder, mediegrafiske områder, gullsmed, møbelsnekker, frisør, møbeltapetserer, tekstil formgiving, tekniske designere, dekoratør og interiørfag. Dette er hver især omfattende fagområder. Skal opplæringen i disse fagene gi elevene mulighet for å arbeide med et minimum av virkelighetsnære oppgaver er det absolutt nødvendig å splitte opp dette utdanningsprogrammet i flere selvstendige program.

Som tiltak mot omvalg vil denne sammenslåinga gi positive utslag. Dette vil også gi positive utslag i finansiering av skolens del av opplæringen, mens bedriftene må ta ansvar for en større del av opplæringa. Det er grunn til å undres over at bedriftene som skal rekrutteres med fagutøvere, aksepterer at grunnopplæringa svekker kravene til fagkunnskap.

Avgjørende veivalg for 15-åringene
Mange 15-åringer sliter med å ta stilling til om de skal velge en praktisk eller teoretisk utdanning. Reform 94 gir elevene en mulighet til å utsette dette valget fra de er 15 år til de er 17 år, eller til de går ut dagens VKI. Denne muligheten er fjernet i regjeringens nye forslag. Regjeringen påpeker at 2 år i skole og 2 år i bedrift (2+2modellen) har fungert godt for den yrkesfaglige opplæringen. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen nå å opprettholde denne modellen og rendyrke den i forhold til yrkesfag. Den fleksibilitet som dagens 2+2 modell har i overgang til høyere utdanning blir ikke tillagt vekt i det nye forslaget. Disse 2 første årene i skole har vært et godt alternativ til 15 åringer som har behov for en modningstid med praktisk opplæring før de fordyper seg i de teoretiske allmenne fagene som fører til studiekompetanse.

Det studiespesialiserende programmet. Tre av dagens 15 grunnkurs fører i dag til studiekompetanse mens det er 12 yrkesfaglige grunnkurs. Av de yrkesfaglige grunnkursene har tre kurs valgbare sluttkompetanser etter to år i videregående skole, enten fagbrev eller studiekompetanse. Dette siste gjelder formgivingsfag, medier og kommunikasjon samt naturbruk. Regjeringen foreslår nå å overføre disse tre kursene til det studiespesialiserende programmet. Med denne endring fjernes dagens fleksibilitet for elevene. Det ligger også en skjult metodeendring i denne overføringen i og med at rammebetingelsene endres fra yrkesfag til studiespesialiserende utdanningsprogram. Yrkesfag har som mål å gi kunnskaper om, og ferdigheter i å produsere, mens allmenne fag hovedsakelig har som mål å gi kunnskap om. Dette kommer tydelig til uttrykk i klassestørrelser der yrkesfagklasser normalt har 15 elever mens det i allmenne fag er klasser på 30 elever. En praktisk opplæring krever en stor grad av veiledning til den enkelte elev. I allmenne fag med stor grad av teori er det mulig å samle en større gruppe elever. Av dette kan tolkes at overflyttingen av de tre tidligere yrkesfaglige grunnkursene til det studiespesialiserende programmet medfører at faginnholdene endres til å bli kunnskap om formgivingsfag, medier og kommunikasjon og naturbruk, en teoretisk tilnærming av fagene. Det vil ikke være mulig å gi en praktisk opplæring innen disse fagområdene i klasser på 30 elever og innenfor det timeantall som er foreslått. En oppsplitting av programmet vil legge et bedre grunnlag for fagfordypning i det nye faget felles programfag. Dette medfører eget program for formgiving og eget program for medier og kommunikasjon. Det er foreslått opprettholdelse av dagens årstimetall for allmenne fag, 1122 timer og en reduksjon på 561 timer over 3 år i forhold til dagens ordning. Den totale mengden programfag, jfr. dagens studieretningsfag, reduseres i første omgang ved at fagbredden økes ved å slå sammen 3 tidligere studieretninger. Totalt reduseres studieretningstimetallet med 1162 timer i forhold til dagens struktur med totalt 2396 studieretningsfagtimer. Det er grunn til å tro at kunnskaper og ferdigheter for elevene reduseres til 1/3-del av dagens nivå.

Allmennfaglig påbygningsår gir i dag studiekompetanse for elever som har gått 2 eller 3 år i yrkesfaglige studieretninger eller etter bestått fag- svennebrev. Dette tilbudet er et resultat av Reform 94 som hadde som mål å lette overgangen fra yrkesfaglige studieretninger til høyere utdanning. Regjeringen foreslår nå å opprettholde dette tilbudet. Allmennfaglig påbygningsår skal fortsatt bestå men faginnholdet blir skjerpet. I dagens struktur er en del av allmennfagene lagt i de to første årene på yrkesfaglige studieretninger, noe som gjør det allmennfaglige påbygningsåret "spiselig" som et tredjeår med 100% teori. Det nye forslaget reduserer allmenne fag i de to første årene og skjerper kravet til studiekompetanse. Resultatet blir at innholdet i det nye allmennfaglige påbygningsåret vil måtte bli den mest krevende læreplanen i den nye strukturen. Ulempen med dagens ordning har vært den ujevne fordeling av de allmenne fagene på de tre årene. Mange skoler har derfor gjort forsøk med å se de to siste årene samlet og mengden av allmenne fag er blitt jevnere fordelt over tre yrkesfaglige år. Det synes ikke som om disse forsøk er tillagt verdi i det fremlagte forslaget.

3-årig yrkesfag. Dagens ordning med 3-årige yrkesfag foreslås opprettholdt i ny struktur. Eksempler fra dagens struktur er dekoratør, interiør samt reklame illustrasjon og design. Siden grunnlaget for det tredje året blir betydelig endret må det beregnes at også de tre ovenfor nevnte kursene blir gjenstand for evaluering og endret innhold. Men, det er interessant at den 3-årige strukturen skal bestå. Forslaget inneholder også større frihet for den enkelte skole til å legge til rette for lokale opplæringsbehov. Dette må tolkes som en mulighet til å opprette nye og lokale opplæringstilbud som for eksempel et tredjeår i de nye yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette tredje yrkesfagåret er særdeles nyttig innen nye og kreative yrker der det ennå ikke er opprettet lærefag. Regjeringen foreslår at det skal utarbeides felles kompetanseplattformer for både lærefag, og utdanning uten læretid i bedrift. Kompetanseplattformene skal erstatte dagens sluttkompetanser for lærefag. Dette må tolkes slik at opplæring etter 2+2modellen og 3-årig yrkesfag etter ny modell resulterer i likeverdig kompetanse. Dette gir fullverdig kompetanse til nye og kreative fagområder der det ikke finnes, og der det er vanskelig å etablere lærefag. Her kan som eksempel nevnes ulike fagområder innen 2- og 3dimensjonal design, som reklame, illustrasjon, animasjon, lyd, video og informasjon.

Inntak til videregående skole. Kvalitetsutvalget foreslo at elevene skal ha rett til inntak i h.h.t. sitt primære valg av utdanningsprogram. Det har vist seg at elever som får oppfylt sitt førsteønske har færre avbrudd og bedre progresjon enn de som tas inn etter sitt 2. eller 3.ønske. Hensynet til eksisterende bygg og utstyr samt læreres fagkombinasjoner gjør at departementet foreslår ikke å innføre en rett til inntak i h.h.t førsteønske. Departementet foreslår heller ikke en rett til å skifte utdanningsprogram etter ett år i videregående skole.

Valg av skole. Departementet mener at det i størst mulig grad bør innføres et friere skolevalg i vgs. Dette innebærer en begrensning av fylkeskommunens handlefrihet som for eks. langtidsplanlegging av skoletilbud og kompetansebehov hos lærerne. Et friere skolevalg vil rangere skolene etter popularitet hos elevene. Dette er interessant om vi ser den positive inspirasjonen som kan styrke opplæringens kvalitet. Det må antas at skolens popularitet er et speil av miljø og læringsutbytte for elevene. Departementet vil vurdere å fremme et lovforslag om friere skolevalg.

Videreutdanning av lærere. Regjeringen vil finansiere etterutdanning for lærere i matematikk, naturfag, norsk, samisk, engelsk og 2.fremmedspråk. Etterutdanning av lærere i yrkesfag er ikke prioritert i denne stortingsmeldinga.

Eksamen i GK for dagens yrkesfag foreslås avviklet. Dette må tolkes som om våren 2004 er siste år med eksamen for GK i yrkesfaglige studieretninger.