Skolesjefen i Oppegård kommune, Eldar Dybvik, sier i et intervju med Skolemagasinet: "Når vi bygger den nye barneskolen (ferdig 2001) legger vi opp til en rekke ulike lærestiler. Vi går også bort fra den tradisjonelle tenkningen med spesialrom for fag som sløyd, naturfag, heimkunnskap, forming og musikk".

Hva ønsker vi?
Hvis skolene blir bygd uten spesialrom må jo ethvert klasserom være utstyrt for alle aktiviteter. Er det økonomisk? Eller er det tanken at lærerne skal hente nødvendig utstyr fra et materialrom til hver time? Vi som har prøvd oss med slike løsninger, vet at det er ganske tungvint. Min erfaring er at arbeid i spesialrom der materialer og verktøy er lett tilgjengelig, gir en helt annen ro enn undervisning som er avhengig av at du må skaffe til veie alt utstyr til timen i et kort friminutt. Rydding etter timene er også ganske krevende. Mitt ønske er derfor at vi får beholde spesialrommene for K&H og at de utformes slik at de gir inspirasjon til arbeidet. Felles for alle lærerne i min undersøkelse var at de ønsket seg store rom med godt lys, ekstra høyde til taket, gode lagringsmuligheter både til utstyr og materialer, og til elevenes arbeider. Det var også ønskelig at rommene til K&H- aktiviteter hadde god innbyrdes kommunikasjon og at minst et av rommene hadde utgang til skolegården. Mulighet til å kunne vise lysbilder og video var også et ønske, og blendingsgardiner ble sett på som en nødvendighet. Adgang til bruk av data i undervisningen ble også nevnt. Den ideelle avdeling for K&H bør gi rom for alle disse ønskene. Dette kunne løses ved at avdelingen har et stort fellesrom som en kjerne. Her må det være enkelt å vise video og lysbilder, noen datamaskiner bør være tilgjengelig og rikelig med plass til presentasjon av elevarbeider i montere og på oppslagstavler. I L-97 er vurdering av eget arbeid nevnt som et sentralt element. Derfor mener jeg det er viktig i undervisningssammenheng at det elevene har laget, kan presenteres på en skikkelig måte, slik at lærer og elever kan vurdere det sammen.
I dette fellesrommet bør det være gode arbeidsbord som kan skråstilles og staffelier til tegning og maling. Rundt kjernen kan det plasseres verksteder til forskjellige aktiviteter som maling, sløyd, keramikk, grafikk, tekstil og foto. Dør ut til en utesnekreplass ville også vært fint.

Vasker
Alle skolene jeg besøkte hadde bare grunne vaskerenner uten skap verken over eller under. Dette fant lærerne upraktisk De etterlyste både over og underskap ved vaskene. Her kunne man sette fra seg nyvaskede pensler og kopper på en rist, og ellers oppbevare pensler, malerskrin, vannkopper og lign. i skapene. Det er også mer praktisk med dype utslagsvasker enn de grunne vaskerennene som lett fører til at vannet spruter utover. Det kan også være vanskelig å få fylt en bøtte med vann under springene i en vaskerenne.

Orden
Skal rommene for K&H fungere optimalt, er det viktig at det holdes god orden og at materiellet blir behandlet pent. Dette er selvsagt en utfordring for lærerne, men hvis en har klar merking av hvor ting skal være, praktiske oppbevaringsskap, gjerne med glassdører slik at en lett ser hvor ting er, er det lettere å holde orden. Det er trist å komme rundt på avdelinger for K&H som er preget av rot og tilfeldig plassering av ting. Stive, ikke rengjorte pensler i gamle syltetøyglass er ikke et pent syn. Ei heller sekker med tørr, hard leire, stivnet fordi sekkene ikke har vært oppbevart i en tett kasse.

Brukermedvirkning
Spesielt på en av skolene kunne brukermedvirkning på et tidlig stadium ha gitt en bedre avdeling. En av lærerne hadde mange gode forslag til forbedringer, og nevnte blant annet at avdelingen kunne ha fått 110 kvadratmeter mer areal hvis korridoren som går langs hele avdelingen, hadde vært sløyfet. Hadde han fått være med på å planlegge og utstyre avdelingen, ville skolen sannsynligvis vært spart for mange frustrasjoner. Det er viktig at skoleutbyggere blir gjort kjent med slike konsekvenser. En evaluering av skolene etter en tids bruk der både lærere og elever får komme til orde, vil også være viktig i en slik sammenheng. Men avgjørende er det å kjenne til § 1-7 i Forskrift for grunnskolen. Der heter det at planlegging og utforming av skoleanlegg skal skje i samråd med dem som skal bruke den. Skoleetatens folk er alltid med i byggekomiteen når skoler planlegges, og de bør forpliktes til å samarbeide med brukerne. Men best hadde det vært om alle skolebygg kunne ha en planleggingsprosess lik den de hadde foran byggingen av Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad. Der brukte de lang tid på planleggingsprosessen og alle brukergruppene var med. Resultatet er over all forventning. En utrolig spennende skole!

Hva gjør vi?
Når det gjelder rom for K&H tror jeg det kunne være nyttig at det ble nedsatt en komite av lærere i K&H som kunne ha som mandat å utforme et program for hvordan en avdeling for K&H bør planlegges, både med hensyn til størrelse, innbyrdes sammenheng, møblering og utstyr. Det er tydelig at det trengs en diskusjon på dette feltet. Hvis ikke risikerer vi at avdelingenes areal blir skåret ned til et minimum, og at alle aktiviteter i faget forventes å foregå på samme rom, slik det er planlagt på en ny skole som skal bygges på Røa. Dette er ikke en god løsning. Både med tanke på støy og støv er det en fordel at sløydaktiviteter foregår på et eget rom.

Estetiske verdier
Sverre Fehn sier i et intervju med Kjellaug Munthe Kaas (Hovedfagsoppgave Notodden 1987) at hver fjerde nordmann en eller annen gang blir med i en byggekomite. Noen er så heldige at de kan engasjere en arkitekt til å tegne huset sitt. Men alle har vi et hjem og dets utforming og innredning er viktig for trivselen. Likeledes er de bygde omgivelser i vårt nærmiljø noe vi blir påvirket av daglig, og vi trenger estetisk kompetanse for å forstå dem. Derfor er det viktig at vi alle har kunnskap om kultur, estetiske verdier og arkitektur, forstår arkitekttegninger og har god forestillingsevne. Dette kan fremmes gjennom undervisning i K&H. Arkitektur er blitt sterkere vektlagt i L-97 enn tidligere. Det er et resultat av St.meld. 61” Kultur i tiden”, som ønsket å styrke de estetiske fagene og gi arkitektur og design en viktig plass i undervisning og forskning. Kanskje vil denne vektleggingen gi resultater og vi får en tradisjon som gir de estetiske verdier større gjennomslagskraft. En undersøkelse foretatt av Aakre og Kjosavik (Form nr. 5 2001) viser imidlertid at emnene teknologi, design, arkitektur, media og reklame ennå står svakt. Det tar med andre ord tid før lærerne endrer sin praksis og underviser i tråd med planen. Dette kan igjen ha sammenheng med lærernes utdanning. Det er derfor viktig at undervisningen i lærerhøgskolene endres i takt med de nye planene og at lærere får etterutdanning i de emnene de ikke føler seg kvalifisert til å undervise i. Dette var også et uttalt ønske blant de lærerne jeg hadde med i min undersøkelse.

Norsk Form
Et annet og lovende resultat av St. meld. 61” Kultur i tiden”, var opprettelsen av Norsk Form i 1993. Som et av sine faste satsningsområder har de et skoleprogram som de kaller Skole og omgivelser. Det startet med oppbygging av et nettverk for skolebygging i 20 kommuner, men er siden utvidet. Formålet er å inspirere og hjelpe kommunene til større bevissthet om estetikk i utviklingen av gode skoleanlegg. Norsk Form er også med på utdelingen av skolebyggprisen. Her jobbes det aktivt med skole og omgivelser. Det er nå på tide å tenke kvalitet i skolebyggingen igjen. Norsk Form kan være med på å bevisstgjøre kommunene om hvilken viktig faktor skoleanlegget er for brukernes trivsel. Det legges også større vekt på at skolene skal være lokale kulturhus. Mulighet for sambruk med nærmiljøet blir stadig viktigere. K&H - avdelingen må derfor planlegges slik at den kan leies ut til kursvirksomhet. Det blir mange hensyn å ta, og skal dette bli vellykket, er det desto viktigere å planlegge med omhu. Lærere og elever bør bevisstgjøres og bli aktive deltagere i en debatt om morgendagens skolebygg, sammen med arkitekter og skoleutbyggere. Kanskje vi da kan få flere vakre, funksjonelle skoler som både lærere og elever gleder seg til å gå til? Alf Howlid uttrykker verdien av dette slik i Byggekunst nr.5 1999: "Et samfunn som kaller seg sivilisert må bygge vakre skoler som står fram som en del av de menneskeskapte omgivelsene med karakter. Vi må vise at vi tar vare på barna på en verdig måte. Skoler skal ikke være billige; det sømmer seg ikke at det rike Norge byr barn rufsete skoler. Barna bør gå til en skole som vi med glede kan vise fram".

Kari Underthun