ET LINPROSJEKT MED BARN av Haldis Haugland Solås, Høgskolen i Agder
3 - 2003, s 24 - 27
Kan barn forstå hvordan et frø blir til det garnet de skal veve med?
Vil de kunne forklare for andre, fremgangsmåten fra frø til fiber og demonstrere de ulike prosessene ?
Har barn under skolealder glede av og tålmodighet til å delta i en så langvarig prosess?

Dette var spørsmål jeg ønsket å få svar på da jeg startet dette prosjektet i en barnehage våren 2001. Prosjektet varte til våren 2002. Barn har kjennskap til at de får klær fra ulla til sauen, men kan vi lage klær av planter?
Her skal du få ta del i litt av prosessen med barna.
Bildene ovenfor:
SÅING AV LIN 18. MAI
En kald vårdag sår barna de
små brune linfrøene i jorda.
For at ikke frøene skal fly av
sted tramper vi frøene ned i
jorda med en bordbit. Så er
det bare å vente på varmen.
LUKING 1. JUNI
Barna har aldri luket før og det er spennende å se hvem som kan finne
flest ugress. De ser godt forskjell på linplante og ugress.
Spiringen er ujevn, vi ettersår litt lin og beskylder fuglene for å ha spist
litt av frøene.
 LUKING OG VANNING 15. JUNI
Det var ikke like spennende å luke i dag for alle, men å vanne med slange er morsomt. Linplantene er blitt 12- 15 cm høye.
SOMMERFERIE 25. JUNI
Åkeren er blitt grønn og fin,
ca. 40 cm høy. Barnehagen
har tatt sommerferie, så nå
får åkeren klare seg selv

BLOMSTRING 10.- 28. JULI
På lyse grønne stilker står det
fine lyseblå blomster, på
størrelse med en 50-øring.
Stilken har blitt ca 130 cm
høy og blomstene åpner seg
midt på dagen og lukker seg
til kvelden. Det er et vakkert
syn, som blir lagt merke til.
Hvor lenge står åkeren i blomst? Den kapsler seg i små runde kuler etter 12 - 16 dager, men fortsatt er det enkelte blå blomster.
 RØSKING 23. AUGUST
Barnehagen er startet opp igjen etter sommerferien og åkeren er klar for høsting. Frøene er begynt og bli gulbrune og kunne nok ha vært høstet en uke før. 		Små barnehender røsker opp et knippe av plantene med hele rota. Vi bunter linen i små nek, binder for med hyssing og trer dem ned på et staur.
Litt linstrå er lagt til side for at barna skal få flette hver sin linkrans.
Hvor mange frø er det i en kapsel, mon tro? Igjen blir det konkurranse om hvem som kan finne flest. Noen fant 7 og andre fant bare 3, de kan telle.
 FRØRISPING 10. SEPTEMBER
Linstråene er helt tørre og nå skal frøene fjernes, en rispekam i tre skal hjelpe oss å skille frøene fra stilken. Igjen er barna ivrige og vi får en stor mengde frø som vi tar vare på til neste linåker!
RØYTING 10 SEPTEMBER
Når vi er ferdig med rispinga, legges linen på marka. Der skal de ligge til skallet utenpå strået begynner å bli sprøtt. Det er inni stilken, at linfibrene ligger.
Vi lar fiberen ligge ca 10 dager før vi vender den underste sida opp. Når fiberen er sølvgrå og skallet knekker lett, er den ferdig.
2002
Svært mange av barna som var med på prosjektet i fjor vår, husker hva vi gjorde. Jeg viser dem bilder fra prosessen og de husker navn som; risping og røsking. I dag skal de bråke.
BRÅKING 3. MAI
En bråkestol skal hjelpe oss å brekke det ytterste skallet på strået, slik at linfibrene kommer fram. Redskapen er både farlig og skremmende, men etter litt instruksjon behersker de teknikken godt. Det er tungt arbeid.
SKJEKTING
Jeg viser barna skjektekniv, men velger og ikke bruke den med barna. Det går bra å riste stråene og slå dem litt mot bråkestolen.
TØKING 3. OKTOBER
Linen må tørkes igjen for å stoppe røyteprosessen. Denne gangen lager vi små kapeller, som vi vrir sammen i toppen. Er det ikke vakkert?
Så legges linen bort på et tørt loft og venter til neste vår før vi kan gjøre resten av bearbeidingen.
For nå starter barna med juleforberedelser i barnehagen.
 HEKLING 24. MAI
Linfibrene må greies fri for skall og grove tuster. Heklene består av tynne stålpigger i forskjellig grovhet og tetthet. Barna får kjenne på de skarpe piggene er og skjønner godt at her må en være forsiktig.
SPINNING 24. MAI
Rokken er spennende. De får alle prøve på hvordan hjulet sviver, og rokkesnella snurrer med. Jeg fester en tråd til snella og de får erfare hvordan tråden tvinner seg i hånda. Når de fester noen linfibrer til tråden kjenner de hvordan fibrene fester seg og blir til en tråd. 		VEVING 31. MAI
Barna er kjent med den lille vevrammen, men har aldri laget renning før. Med litt hjelp har de laget ferdig renning i veven i løpet av en time. Med en stor vevnål vever de noen innslag, et linstrå og frøkapsel må også med i veven for å skape litt liv. Så kan alle se materialet som er brukt.
Veven blir montert på et stykke linstoff, godt hjulpet av voksne og arbeidet blir signert.
KONKLUSJON
Barn lærer fort. De er nysgjerrige, spontane, ekte og til tider utålmodige. De har likevel imponert meg og de ansatte i barnehagen. De har sådd linfrø, luket, røsket, rispet, bråket, heklet og spunnet. De har trengt hjelp i spinne prosessen, men ikke så mye tid som det tar å lære voksne å spinne!!. De har fysisk forstått og kan forklare hva som skjer når de spinner og hvor mye arbeid som skal til for å lage ei" søndagsskjorte til far og mor". Men hvor lenge vil disse barna huske dette?
De har alle fått med seg en skriftlig rapport med bilder fra prosessen og det synlige bevise er også i veven deres.
Til slike små prosjekter, kan en godt bruke linfrø kjøpt i matvarebutikker. Det gir like fine blå blomster og er flotte til kranser.
Redskaper til et slik prosjekt , er kanskje det vanskeligste. Jeg har fått laget noen redskaper etter tegning hos en lokal snekker og noe har jeg lånt hos Husflidskonsulenten i Vest-Agder. Fylkesmuseet hadde redskaper til utstilling, ikke til utlån eller demonstrasjon. Det er viktig at barna ikke bare ser redskapen, men lærer og bruke den. Og for oss som behersker teknikkene er det viktig å bringe tradisjonene videre. At små barn fra 3- 5 år kan lære og ha glede av slike prosesser forundrer meg ikke. De har vist meg at dette er de stolte av og det er jeg også.

Med hilsen Haldis Haugland Solås