Da tidligere kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell på SVs landmøte i mars 2009 foreslo å avvikle fagene Kunst og håndverk og Musikk til fordel for et nytt kreativitetsfag, var han ikke forberedt på den store motstanden han fikk fra fagmiljøet. Det er mye som tyder på at han faktisk ønsket å styrke de estetiske fagene gjennom dette forslaget. Men forslaget ble ikke bedre bare for at intensjonen var god. Alle skolefag bærer et ansvar for å utvikle elevenes kreativitet. Den kreative evnen til nytenkning er helt avgjørende for å løse utfordringer som alle stilles overfor i livet. Det er innlysende at kreativitet er viktig for en formgiver, men kreativitet er like nødvendig for å utvikle helsevesenet og for å løse miljøproblemene. Med kunnskap og kreativitet kan problemer løses og bærekraftige produkter utvikles. Heldigvis ser det ut til at nåværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen ser verdien av både kunnskap og kreativitet og hun har ingen planer om å fjerne Kunst og håndverk og Musikk.

For en tid tilbake var jeg i Stockholm og hørte Ann Bamford, forfatteren av The Wow Factor (2006) forelese om hvor viktig kreativitet er for både personlig-, faglig- og samfunns¬messig utvikling. Det er ikke vanskelig å være enig med Bamford i at kreativitet er viktig, og hun fremmer dette på en overbevisende måte for politikere og representanter for næringslivet. Utfordringen er å knytte denne enigheten og entusiasmen om å satse på kreativitet til å samtidig satse på kvalifiserte lærere i Kunst og håndverk på alle nivå i skoleverket.

Den Kulturelle Skolesekken (DKS) har også gode intensjoner. Elevenes kulturelle kompetanse kan berikes gjennom at de får møte profesjonelle utøvere innen kulturfeltet. Men dette fritar ikke rektorene fra å ansette kvalifiserte lærere i Kunst og håndverk. Læreplanen ligger til grunn for alle aktiviteter på skoletid og det er av stor betydning at kunstnerbesøkene ikke blir hengende i luften, men at de integreres i den øvrige undervisningen. Det er i kombinasjonen av kunstneriske besøk og godt kvalifiserte læreres daglige oppfølging og bearbeiding at DKS kan bidra til å skape det varige kulturelle mangfold som så mange av oss ønsker.

Områdene man kan søke støtte til i DKS er Musikk, Visuell kunst, Scenekunst, Film, Kulturarv og Litteratur. Det er synd at noen av områdene er så grovmasket at de ikke kommuniserer innholdet godt nok. Film er et eget område mens Visuell kunst omfatter både kunst, design og arkitektur. Ingvild Digranes viser i sin doktoravhandling om DKS (2009) at denne oppdelingen bidrar til at design og arkitektur er ”bortgjemte” felt. Dersom Design og arkitektur blir et eget område vil det kanskje lokke flere designere og arkitekter til å samarbeide med skolene om DKS-prosjekt. Dette er noe å tenke på for kulturminister Anniken Huitfeldt.

Liv Merete Nielsen
Professor, Høgskolen i Oslo