nr 2 - 2008, s 4 - 5
Klar tale om kunst, kultur og design i utdanningen
Tekst: Petter Ruud-Johansen
Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix.
I en tid hvor realfag og PISA-undersøkelsen preger skoledebatten og de store medieaktørenes dekning av dette, både når det gjelder skolehverdagen og skolepolitikk, intervjuer Form kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell om hans prioriteringer og forhold til ulike fagfelt. 
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell
- Hvor viktig mener ministeren fagfeltet kunst og design er i en tid som preges av at politikerne kappes om å være best på realfag? 

- Jeg vurderer fagfeltet som veldig viktig. Kunnskap om kunst og kultur er vesentlig for mennesker. Alle de estetiske fagene har stor betydning for videre læring, og fagene gir trening i kreativt arbeid, noe som betyr mye for alle deler av arbeidslivet. Norge er et land hvor kulturnæringen er sentral både nå og i fremtiden, og derfor er denne delen av utdanningen viktig. Kunst- og design-fagene er nyttige for elevene, lærerne og for arbeidslivet. Når det er sagt, mener jeg også at disse fagene har stor verdi i seg selv. 

- Betrakter ministeren kunst-, kultur- og designfagene som kunnskapsfag?

- Ja, jeg vurderer disse helt opplagt som kunnskapsfag, på lik linje med andre fag. Jeg ser ingen motsetning mellom realfagene og kunstfagene. De praktisk-estetiske fagene er forberedende for den videre og høyere utdanningen innenfor kunstlivet selvsagt, men også for arbeidslivet generelt.  

- I storingsmeldingen som regjeringen arbeider med om lærerrollen og lærerutdanningen som skal legges frem rundt årsskiftet 2008-2009, vil kulturfagenes rolle og organisering kunne bli et stridstema. Hva mener ministeren om dette? Vil han gå inn for spesialisering eller generalisering av lærernes kompetanse i kunst-, kultur- og designfag i lærerutdanningen?  

- Det første jeg vil si om dette, er at det på ingen måte er avgjort hvordan lærerutdanningen skal bli. Nå pågår det en debatt, blant annet om lengden. Man diskuterer om utdanningen skal være på fire eller fem år, og dessuten debatteres innretningen på den. Om lærerutdanningen skal være spesiali-serende eller mer generell, er det mange som mener mye om. Vi er nå i en fase hvor vi lytter på ulike standpunkter. Jeg registrerer at det er ulike meninger, men det blir for tidlig for meg å legge noen føringer for denne debatten. 

- Stortingsmeldingen skal være ferdig om et års tid. Hva som blir utfallet og denne stortingsmeldingens innhold, er det for tidlig å si noe om, men vi satser på at lærerutdanningen vil bli sterkt forbedret.   

- Om vi ensidig utdanner realister og ingeniører, tror ministeren da at industrien i Norge kan bli konkurransedyktig uten at vi utdanner toppfolk innen for eksempel design? Se på Nokia. Finnene var vel ikke bare heldige med designen som ga dem suksess?  

- For det første blir bildet som dette spørsmålet maler, ganske karikert. I Norge har vi et stort behov for realfagkompetanse i fremtiden, men som sagt før, det betyr ikke at det er noen motsetning mellom realfagene og kunstfagene. Norge trenger å utdanne flere mennesker med både realfags-kompetanse og designkompetanse. Ofte vil de jobbe i samme bedrifter i fremtiden, og vi er avhengig av begge deler. Det store antallet timer vi bruker på kunst- og designfagene i skolen i dag, viser at vi prioriterer fagfeltet.

- Dessuten var vi i SV med på å opprette Nasjonalt senter for kunst og kultur i opp-læringen i Bodø. Vi har også lansert en strategiplan for kunst og kultur i opplæringen. Dette er bare noen av tiltakene som viser at vi prioriterer fagfeltet.  

- Dessuten er det mange og tydelige positive trekk i Norge som viser at vi er gode på kunst, kultur og design. Se på Snøhetta, Moods of Norway, og alt det spennende som skjer innenfor møbelindustrien, for eksempel. Det må ikke bli slik at folk tenker at vi nedprioriterer noe når noe annet vurderes som viktig. Jeg mener kombinasjoner av kompetanse er nødvendig.  

- Morten Krogvoll mener Norge vil tape kontrakter og forhandlinger i fremtiden i konkurranse med andre land fordi vi ikke kan nok innen kultur. Hvordan ser ministeren på dette problemet? 

- Norge er en kulturnasjon, og vi legger vekt på akkurat det. Det er klart at vi har mye å gå på, spesielt på næringslivsfeltet. Når det er sagt, opplever jeg faktisk at mange internasjonale politikere er imponert over kunstlivet i Norge. Vi har en jazz-scene og et fotokunstmiljø i verdensklasse, bare for å nevne noe. Jeg mener mye av det positive som skjer i Norge kan forklares blant annet med det høye nivået vi har i de praktisk-estetiske fagene. Dessuten tror jeg den generelle interessen for kunst og design er stor i Norge.  

- Kanskje er det en tendens i landet til at vi snakker om oss selv som et potetland når det kommer til kunst og kultur. Dette er tull. Vi må bli bedre til å verdsette alt vi har og får til innenfor kunst, kultur og design. Vi må også bli bedre til å få fram dette internasjonalt.