Undervisning i visuelle kunstfag er avhengig av visuell formidling og er mest effektivt med rask tilbakemelding på visuelle presentasjoner. Nettstudier i visuelle kunstfag må dermed ta i bruk nyvinningene innenfor videomediert kommunikasjon for undervisning i nettbaserte læringsmiljøer.

Internett er den raskest voksende kanalen for kommunikasjon. På verdensbasis regner man at ca. en milliard har tilgang til Internett, og veksten vil fortsatt ikke stoppe. I aldersgruppen fra 12 år og oppover i Norge er det over 3,3 millioner som har tilgang til Internett (TNS Gallup, 2007). Forskjellene i tilgang til og bruk av Internett er små mellom kjønn, men stor mellom ulike alders- og utdanningsgrupper. Tilgangen til Internett er større i private hjem enn i jobb og skole (SSB, 2006).

Internett ble i de første årene stort sett brukt til formidling av statisk informasjon. Det vanligste var kanskje å gjøre om informasjonsbrosjyrer til html-sider og legge dem ut på nettet. Etter hvert brukte nettsidene de nye mulighetene webteknologien kunne tilby; som multimodalitet og interaktivitet. Disse krever større båndbredde til og fra brukerne. Det er i dag ca. en million private bredbåndsabonnementer i Norge (SSB, 2006). Bredbåndstilgangen er den mest interessante når det gjelder multimedial innholdsproduksjon og multimedial distribusjon gjennom Internett.

Bruken av Internett som kommunikasjonsmedium har orientert seg mer i audio-video-baserte og synkrone kommunikasjonsformer. Det skjelnes her mellom synkron og asynkron kommunikasjon. Synkron kommunikasjon foregår i sanntid som telefon- og videokonferanse, mens informasjon i asynkron kommunikasjon blir lagret inntil mottakeren velger å motta den som brev i postkassa eller E-post.

Det er fortsatt en lang vei å gå for å oppnå totalt synkron kommunikasjon på nettet, men mulighetene er blitt mye bedre nå enn for bare noen få år siden. Deltakelse og bruk av programvare der brukerne kan sende og dele video, bilder og lyd gjennom Internett er svært utbredt. Yahoo Messenger, MSN Live og Skype er eksempler på populære produkter i dette markedet.

Det er en voksende interesse for videomediert kommunikasjon for en rekke oppgaver verden over, for eksempel innen utdanning, telemedisin, telepsykiatri og handel. Videomediert kommunikasjon er en verdifull ressurs i undervisning som gir tilgang til læringsmateriale som kan være vanskelig eller umulig å skaffe på andre måter. Hvordan kan disse nyvinningene brukes i opplæringssammenheng innen visuelle kunstfag?

Teoretisk forankring
Når vi underviser, bruker vi medier, enten i klasserommet eller som e-læring. I klasserommet bruker vi medier som språk og gester, og i digitale læringsomgivelser bruker vi medier som Internett og e-post. Innsikt i hvordan medier er og hvordan medier påvirker mottakeren og hvilke egenskaper medier har, hjelper oss å velge riktig medium i enhver gitt undervisningssituasjon.

Det finnes flere teknologirelaterte teorier som beskriver hvordan teknologi påvirker gruppeprosesser. Disse teoriene er opptatt av forholdet mellom det sosiale og kommunikasjonsteknologien.

Media Synchronicity
Teorien om Media Synchronicity (Dennis, 1999) hevder at enhver kommunikasjon innbefatter to grunnleggende prosesser: conveyance (overføring) og convergence (sammenfall).  Conveyance er utveksling av informasjon, og convergence er utforming av felles forståelse for informasjonen. Teorien hevder videre at medier har fem grunnleggende egenskaper som påvirker kommunikasjonen: Immediacy of feedback (rask tilbakemelding), parallelism (parallellitet), symbol variety (symbolvariasjon), reprocessability (muligheten for å behandle informasjonen igjen) og rehearsability (mediets evne til repetisjon). For å utføre en oppgave mest effektivt skal egenskapene ved valgt medium være tilpasset disse prosessene (Dennis, 1999). Det beste medium vil være avhengig av hvilken av disse fem dimensjonene som er viktigst for en gitt situasjon.

Fig. 1: Sammenligning av medier på tvers av medienes egenskaper 

Effektiv kommunikasjon er avhengig av samsvaret mellom mediets egenskaper og det grunnleggende ved kommunikasjonsprosessene (conveyence og convergence). Sammenhengen mellom kommunikasjonsprosessen og mediets egenskaper vil også variere mellom etablerte og nye grupper og vil endres over tid.

Det rikeste mediet derfor er det som i størst grad har de egenskapene som trengs i en gitt situasjon. Dette er avhengig av deltakerne, oppgaven og den sosiale konteksten, og disse påvirker hverandre. Å konkludere at ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er det rikeste mediet er derfor ikke alltid riktig.

Det blir dermed viktig å benytte seg av ulike medier i en nettbasert undervisning så vel som i en klassebasert. Valg av medier skal være knyttet til den oppgaven som skal utføres. E-post kan være hensiktsmessig når en skal formidle en melding til mange studenter, mens videokonferanse kan være mest fruktbar i en-til-en-veiledningssituasjon.

Telepresence
En supplering til Media Synchronicity er teorien om Telepresence. Telepresence (Minsky, 1980) beskriver mediets evne til å presentere noe på en måte som fremkaller en opplevelse av tilstedeværelse. Steuer (1992) definerer Telepresence som den subjektive opplevelsen av å være i samme rom når vi befinner oss fysisk på ulike steder. Han presenterer det i denne modellen:

Fig. 2: Teknologiske variabler som påvirker Telepresence (Steuer 1992)

I denne modellen er opplevelsen av tilstedeværelse basert på sanseinntrykkene og teknologien som formidler det hele. Vividness (livaktighet) og interactivity (interaktivitet) er to variabler som viser mediets evne til å fremkalle opplevelsen av tilstedeværelse. Speed (hastighet) referer til hastigheten en input kan assimileres med i et mediert miljø. Range (omfang) referer til antall handlingsmuligheter til enhver tid. Mapping (kartlegging) refererer til systemets evne til å gjøre endringer i et mediert miljø på en naturlig og forutsigbar måte. Breadth (bredde) referer til antall sanser som er samtidig presentert og som i høy grad samsvarer med medierikhetsteorien. Depth (dybde) refererer til oppløsning innen hver av disse persepsjonskanalene og som i høy grad samsvarer med mediets båndbredde (Steuer 1992).

Bruken av videomediert kommunikasjon i nettbasert undervisning gir en høy grad av opplevelsen av tilstedeværelse. Den er rik både på interaktivitet og livaktighet.

Oppsummering
Telepresence (Steuer, 1992) er en mediert tilstedeværelseserfaring. I dag er det mulig å oppnå høyt nivå av tilstedeværelse på tvers av geografiske avstander med bruk av rimelige standardprogram og maskinvare. Disse blir stadig billigere og mer utbredt. Innen grafisk programvare er situasjonen den samme. Standard-datamaskinene er blitt kraftige nok til å jobbe med bildebehandling. Disse kan brukes for å møte et stadig økende behov for visuell kompetanse i den medieverden vi lever i.

Utdanningsinstitusjonene vil få nye utfordringer med sine nettstudietilbud når sluttbrukerne får tilgang til bredbånd. Overføring av multimedialt innhold hadde ikke vært hensiktsmessig med Modem eller ISDN. Med bredbånd er det anledning til videomediert kommunikasjon og tilrettelegging av digitalt innhold med podcasting/streaming av video og lyd.

Mange nettstudier og kurs har hovedsakelig vært statiske presentasjoner, med å kopiere forelesningsnotater eller kapitler i en lærebok og legge dem ut på Internett. Mediets muligheter med multimodalitet og interaktivitet blir ikke fullt utnyttet. I et nettbasert læringsmiljø vil valg av medier være knyttet til den oppgaven det skal utføre. Det understrekes av teorien om media synchronicity (Dennis, 1999). E-post kan for eksempel være hensiktsmessig når en skal formidle en melding til mange studenter, mens videokonferanse kan være mest fruktbar i en-til-en-veiledningssituasjoner. Tilretteleggelse av forelesningene i form av tekst, lydopptak og video vil etterkomme den enkeltes læringsstiler og læringsstrategier.

Et nettbasert studium vil være mest effektivt når det bruker alle mulighetene teknologien gir, og gjennom disse mulighetene etablerer egen undervisningspraksis for å unngå å bli en kopi av brevskolenes metoder og undervisningsform.

Referanser
Dennis, A., Valacich, J.(1999): Rethinking Media Richness: Towards a Theory of Media
Synchronicity, Proceedings of the Thirty-Second Annual Hawaii International Conference on
System Sciences, p.1017.
Minsky, M.(1980): Telepresence. Omni, June, pp. 45-51.
Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/
Steuer J., Defining Virtual Reality: Dimensions Determining Telepresence, Journal of
Communication, Autumn, 1992, pp. 73-93
TNS Gallup: http://www.tns-gallup.no/