Hva har vært de største hendelsene i perioden?
- Dette er et vanskelig spørsmål. Det har vært både små og store hendelser å se tilbake på. Jeg tar avdelingsperspektivet og fokuserer på utfordringene vi har hatt ved Avdeling for estetiske fag. Vi har vært igjennom både omfattende flytteprosesser og store faglige omstillinger fra 2000 til 2007.

Jeg tar flyttingen først. Avdelingen har i flere år hatt to studiesteder. Høgskolestyret ønsket å samle utdanningene nær Frydenlund-området, som er hovedcampus for Høgskolen i Oslo. På grunn av dette flyttet avdelingen i januar 2003 virksomheten fra Cort Adelers gate 33 i Vika til Pilestredet Park, dvs. til det gamle Rikshospitalet. Ved denne flyttingen forlot vi et bygg vi har identifisert oss med helt fra 1883. Vi skulle finne vår plass i et ombygget sykehus, og det kjentes vanskelig for mange. Høsten 2005 og 2006 flyttet vi resten av virksomheten fra Wergelandsveien 29 til Pilestredet 46 på Frydenlund. Ved siste flytting forlot vi det gamle skolebygget til Oslo lærerskole og kom til hovedcampus på Høgskolen i Oslo, der vi nå holder hus sammen med høgskoleadministrasjonen. Flyttingene har medført mange tilpasningsprosesser både for kolleger og studenter. Vi har igjen en flytting til, men den kommer etter min dekantid!

I faglig sammenheng må jeg nevne omstruktureringene vi har foretatt. I tråd med Bologna-prosessen, som legger vekt på et felles europeisk gradssystem, har vi bygget treårige bachelorstudier og konvertert hovedfag til masterstudium. Vi har lagt ned mange årsenheter og har utviklet og igangsatt en rekke nye utdanninger. Jeg nevner implementering av studiene i billedterapi (60 studiepoeng), muntlig fortelling (30+30 studiepoeng), regi (30 studiepoeng), praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) og bachelorstudiet i kunst og design (180 studiepoeng). Vi har også utviklet studier i samarbeid med andre avdelinger ved høgskolen. Dette gjelder studiet Design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng) som EST har ansvar for, og som er utviklet i samarbeid med Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag (JBI) og Avdeling for ingeniørutdanning. Vi har også deltatt i arbeidet med utvikling av studiet i museumsformidling (60 studiepoeng) som JBI har ansvaret for. Vårt bidrag i den utdanningen er modulen ”Utstilling – utvikling og utforming” (15 studiepoeng). Høsten 2007 planlegger vi igangsetting av et studium i entreprenørskap (15 studiepoeng). Entreprenørskap inngår både i kunst- og designstudiet og i faglærerutdanningen. Vi har også utviklet et studium i figurteater (60 studiepoeng), som planlegges igangsatt våren 2008. Det har gått i ett, og kolleger og studenter har taklet dette fint! Nå har vi det travelt med etterutdanning knyttet til Kunnskapsløftet, og vi har fått ansvar for Nettverk for estetiske fag.

Andre faglige begivenheter som er verdt å merke seg i denne perioden, er feiringen av 125-årsjubileet i 2000 for avdelingens institusjonelle røtter og 25-årsjubileet for hovedfag i forming i 2001. Faglærerstudentene arrangerte i 2005 utstillingen ”Schtilig!” i Nasjonalmuseet for arkitektur, kunst og design. Det var fint vi fikk anledning til å vise fram faglærerutdanningen på denne måten. Høsten 2006 gledet vi oss over godt samarbeid med Kunst og design i skolen, Høgskolen i Telemark, Norsk Form og Norsk Design- og Arkitektursenter i arrangementene knyttet til 75-årsjubileet for Kunst og design i skolen.

Det tredje punktet jeg vil fokusere på, er forsknings- og utviklingsarbeid (FOU). Lærernes forsknings- og utviklingsarbeid er svært viktig for utvikling i fagene. Flere har spennende prosjekter og deltar med ”paper” på konferanser både innenlands og utenlands. Mange er aktive i formidling gjennom utstillinger eller dramaforestillinger. Vi har satset tungt på doktorgradsstipendiater og har nå tilsatt fem stipendiater ved avdelingen. Alle er tatt opp på doktorgradsprogrammet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Fire arbeider med prosjekter i fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk. De studerer arkitektur-, design- og vurderingsproblematikk. Den femte stipendiaten arbeider innen det tverrfaglige forskningsprogrammet kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur (KLOK) og arbeider med kultursatsing i byer. Satsingen på stipendiater betyr mye for kunnskapsutvikling på fagområdet slik at vi i sterkere grad kan få til forskningsbasert undervisning.

Det siste punktet jeg vil rette oppmerksomheten mot, er innsats knyttet til internasjonalisering. Vi har arbeidet målrettet med å utvikle samarbeidsavtaler med institusjoner i utlandet for å få til gjensidig utveksling av lærere og studenter. Jeg synes vi har lyktes godt med å finne gode kontakter både i Norden og i en rekke europeiske land. Studenter reiser også til USA, Mexico og Brasil på avtaler høgskolen har utviklet. Nå prøver vi å få til samarbeid med Japan knyttet til kunst og design. Vi har et dramastudium kalt ”Acting with Masks”, som tiltrekker utenlandsstudenter. I fjor hadde vi bl.a. to kinesiske studenter på dette studiet, og i år reiser dramastudenter til Nanking. Internasjonalisering av utdanning har gitt oss nye utfordringer og viktige impulser.

Hva ser du for deg som de største utfordringene i fremtiden?
- Hva er den største utfordringen for faget?
Med faget mener jeg her estetiske fag generelt og formgiving, kunst og håndverk spesielt.
Den største utfordringen tror jeg er å opprettholde og videreutvikle forståelse for betydningen av estetiske fag som sentrale skolefag og viktige allmenndannende fag. God allmenndanning er en betingelse for at kunnskap og gode opplevelser når ut til alle som grunnlag for og berikelse av et godt liv. Den er også et viktig fundament for yrkesutdanning innen estetiske fag. Allmenn aksept, forståelse og vilje til prioritering av estetiske fag er både nødvendig og viktig for å sikre forankring av fagene i læreplaner og for ressurstilgang til fagfeltet i skoleverket, i lærerutdanning og i kulturlivet. Utfordringen generelt er å være i takt med tiden og bruke kunnskap i nye sammenhenger.

Hva er den største utfordringen for utdanningen?
- Vår avdeling har en rekke utdanninger, men jeg vil her fokusere på faglærerutdanningen, som jeg mener er kjernevirksomheten vår. Jeg ser omstruktureringen i videregående opplæring som den største aktuelle utfordringen for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Det samme gjelder for praktisk-pedagogisk utdanning.

Utviklingen i videregående opplæring etter Kunnskapsløftet er viktig både for fagets posisjon og for selve fagutviklingen. Jeg er spent på hvordan reformen virker inn på fylkenes prioritering av elevplasser i design og håndverk og i formgiving innen programområdet for studiespesialisering. Jeg er også spent på søkernes interesse for fagområdet etter reformen. Vi fikk ikke en egen studieretning i formgivingsfag, og våre fagtilbud er derfor ikke så synlige lenger. En eventuell nedbygging av fagtilbud og elevplasser kombinert med overtallige lærere er lite oppmuntrende for nyutdannede faglærere. Men faglærerutdanning er en anvendbar yrkesutdanning, fordi den kombinerer god fagutdanning med pedagogisk utdanning. Dette gir muligheter for å bruke kompetansen i andre jobber.

Hva er den største utfordringen for din avdeling?
- Avdeling for estetiske fag er et relativt stort kompetansemiljø på landsbasis, men er den minste avdelingen i landets største statlige høgskole.  Vi har pr. i dag 421 av høgskolens 11 000 studenter. Den største utfordringen er, slik jeg ser det, å være synlig, dynamisk og svært dyktig for å trygge ressurstilgang, sikre god utdanningskvalitet og skaffe penger til forskning. For å sikre utviklingsmuligheter må det være allmenn aksept i HIO om at det er viktig å ha en spesialisert avdeling i estetiske fag. De andre avdelingene støttes av sterke samfunnsinteresser knyttet til teknologi og velferdsstatens yrker, bl.a. lærerutdanning, sykepleierutdanning og helse- og sosialfag. Avdelingen er som lærerutdanning støttet av samme samfunnsinteresser og må derfor for å ha livets rett i framtida, fortsatt kombinere fagutdanning med pedagogisk utdanning.

Hva skal du gjøre etter at du går av?
- Etter avsluttet dekanperiode har jeg et sabbatsår. Planene er foreløpig ikke klare. Jeg må fokusere på avdelingens interesser en stund til.