|
Ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning, har vi i mange år startet studiet i 60 studiepoeng kunst og håndverk med en større oppgave om arkitektur. Målet har vært å la studentene erfare ulike måter å arbeide med arkitektur på i skolen.
Arbeidsmåter som registrering (foto, tegning), innhenting av relevant informasjon, bygging av modeller, forstørring av detaljer, forandring av eller tilføring av nye elementer i det arkitektoniske miljøet, og å lage utstilling har inngått. Temaet inneværende år var skolearkitektur. Dette temaet rommer både faglige og fagdidaktiske momenter. Kunnskap om og et reflektert forhold til skolebygg og skoleutforming med vekt på estetikk, kvalitet og funksjonalitet er en viktig del av den didaktiske kompetansen for kommende lærere i kunst og håndverk. Med slik kunnskap vil de også kunne stå bedre rustet til å være aktive medlemmer i byggekomitéer.
Vi starter opp
Prosjektet ble innledet med forelesning i arkitekturhistorie og skolearkitektur, foruten et kurs i foto, mørkeromsarbeid, bruk av digitale kamera og enkel bilderedigering. For å aktualisere problematikk knyttet til utforming av rom til kunst og håndverk, ble materiale fra min hovedfagsoppgave fra 2002 presentert (Kari Underthun: Rom for kunst og håndverk. En studie av de estetiske og funksjonelle aspektene ved rom for kunst og håndverk på nybygde skoler (HIO- Hovedfagsrapport 2003 nr.18), presentert i Form nr. 3 2003). Konklusjonen i denne oppgaven er at selv på nye skoler er ikke forholdene i disse avdelingene optimale. Flere av lærerne var misfornøyde med avdelingene og ingen hadde vært med på planleggingen. På en av skolene ble mye av det innkjøpte utstyret byttet ut. De fleste steder var det lite lagringsplass, og det var satt av lite plass til utstilling av elevarbeider. På en av skolene måtte arealer planlagt for K&H, brukes til klasserom på grunn av at elevtallet ble høyere enn prognosene tilsa. Undersøkelsen viste at ut fra lærernes ønsker burde en perfekt avdeling for K&H tilfredsstille følgende krav: Rommene bør være lyse og trivelige, være rommelige, ha gode og store lagre, ha god utstillingsplass for elevarbeider, ha dype utslagsvasker og helst ha dør ut til terrenget. Maskiner og utstyr for øvrig bør være rikelig i forhold til elevtallet og tilgangen på materialer god.
Selve oppgaven
10 skoler i Bergens-området ble valgt ut. Disse representerte stor spredning i alder og utforming. Studentene ble delt i grupper som fikk tildelt hver sin skole.
De begynte med å registrere skolebygningen utvendig og innvendig i form av skisser og fotografering. De innhentet plantegninger av bygget. De intervjuet lærere som underviste i K&H om deres erfaringer, om hva som fungerer og ikke fungerer og hvorfor. Alt dette ble diskutert i gruppene, og resulterte etter hvert i en rekke forslag til forbedringer. Hvis studentene fant ut at avdelingen allerede fungerte bra, utarbeidet de et alternativt forslag til utforming av uterommet. Deretter laget gruppen en modell av sitt nye forslag i arkitekturpapp i målestokk 1:20. De skulle også lage et forslag til en dekorasjon inne i avdelingen eller på uteplassen. Det kunne være en skulptur, et relieff, et bilde, maling av en vegg eller lignende. Dette forslaget skulle utføres i papp/papir/maling i en viss størrelse (ca.1 x 1 m).
Det gode eksempel
Det ble en spennende tematikk å arbeide med for både lærere og studenter. Interessante funn av forskjellig art ble gjort. En gruppe fant bortimot ideelle forhold på Breimyra skole i bydelen Åsane. Denne skolen ble ferdigstilt i 1997 og bygget i tråd med ideene i L-97. Her hadde faglærerne vært med på å planlegge avdelingen, og den så ut til å fungere fint. Lærerne legger stor vekt på å holde orden og bruker mye tid på å gjøre elevene kjent på avdelingen i starten. Alle ting har sin bestemte plass og plakater med regler for hvordan utstyret skal behandles er slått opp på veggene. Planløsningen er meget god. Det er avgitt mest plass til harde materialer (tresløyd). Tegning, data og tekstil har et stort felles rom og keramikk er plassert mellom disse to rommene. Lagrene er plassert i nær tilknytning rommene. Dørene står for det meste åpne for å gi lærerne oversikt og mulighet til å bevege seg mellom rommene og være tilgjengelige for elevene. Det gir også elevene mulighet for å jobbe i flere rom med varierte oppgaver. Skolen har estetikk som satsningsområde, og måten elevarbeidene er stilt ut på, er bevis på dette. Oppløftende!
Studentene valgte her å komme med forslag til utbedring av en uteplass med støpte trinn i betong. Her ble det foreslått å legge tak av plexiglass over plassen, sette opp benker, myke opp med beplantning og legge ”gulv”, en sirkel med sektorer av sterke farger. Spennende!
Flere av de andre gruppene gjorde også positive funn. På Lynghaug skole i bydelen Fyllingsdalen fant de en aktiv avdeling for K&H. Her var det utstilt mange fine elevarbeider. Tekstilrommet var meget fargerikt med skuffer malt i alle fargesirkelens nyanser.
Denne skolen var bygget i 1971 og det er verdt å merke seg at arealet K&H hadde til disposisjon i starten var nesten dobbelt så stort som nå. Flere av rommene var med tiden tatt til andre formål. Klasserom og datarom har fått plass der det tidligere var K&H. Dette er dessverre en tendens på flere av de andre skolene også. Forbedringene studentene har foreslått er derfor å ta tilbake de arealene som er tatt fra K&H. Dette har de begrunnet med at datamaskinene i framtiden vil være bærbare og ikke trenge stasjonær tilknytning. Egne datarom blir derfor overflødige. (Med økonomien i skolen er det kanskje en stund til det er en realitet?)
Kringlebotn skole på Nesttun bygget i 1993 fikk også god omtale. Her var K&H i fokus, og det var utstilt mye fint på veggene. Avd. for K&H var fin, og studentene valgte derfor å komme med forbedringsforslag til en del av skolegården som de syntes var trist. De ville dekorere en vegg slik at den også kunne brukes som klatrevegg.
Øygarden skole, som ligger like utenfor Bergen, fikk skolebyggprisen i 1997. Den er en vakker skole som ligger fint til mellom knausene. Utearealet er fint tilpasset bygninger og terreng og gir et behagelig inntrykk. Men studentene syntes ikke K&H- avdelingen sto i stil med resten av anlegget. Over hele avdelingen er det en hems som brukes lite. De ville derfor fjerne denne for å gi mer luft og lys til rommene. De har også et fint forslag til utforming av skap med dører i plexiglass, slik at materialene kan være med på å gi fargeinnslag i interiøret.
På St.Paul skole (katolsk skole i Bergen sentrum) ble det foreslått å sette inn farget glass i noen vinduer i fasaden for å friske opp i det grå. Der har de for øvrig en fin, lys avdeling på toppen av skolens 6. etasje. Utfordringen der var lekkasje fra vaskene og mangel på lagerplass. Øvrige forbedringsforslag på flere av skolene var flere montere til utstilling av elevarbeider, samt mobile oppslagstavler til utstillinger.
Det vil føre for langt å nevne alle skolene, men dessverre var tendensen at mange av avdelingene var rotete og lite funksjonelle. Mangel på lagerplass gikk igjen. Lange kjedelige korridorer uten dekor eller dårlig tilrettelagt for utstillinger var også en gjenganger. Å rive ned vegger mot korridorer og derved gi plass til utstilling av elevarbeider og gi rom for fellessamlinger, var forslag som lett kunne gjennomføres. Dårlig vedlikehold og grå, kjedelige betongvegger var også påpekt som negativt. Flere av forslagene gikk derfor på å gi veggene et strøk maling i en frisk farge.
Å lage utstilling
Alt som var innsamlet, bearbeidet og produsert skulle stilles ut i ”glassgården” sammen med forklarende tekst. Hver gruppe fikk to utstillingsplater à 1,5 m x 2 m og et par utstillingssøyler til disposisjon for sin utstilling. I tillegg ble det satt av to plater til en felles introduksjon.
Utstillingsretorikk ble introdusert. Det er viktig at studentene får trening i og et bevisst forhold til å lage utstillinger. Vi diskuterte forholdet mellom hvordan vi vil at en utstilling skal leses og måten den er ordnet på, rekkefølge, vandringsmønstre og scenografi. Vi tok opp formproblematikk knyttet til helhet og deler, valg av bakgrunnsfarge, bokstavstørrelse og forholdet mellom tekst og bilder.
Utstillingen ble åpnet i stor stil, og den var godt besøkt. Flere av lærerne som var med i undersøkelsen, møtte opp. De var interessert i resultatet og tok fornøyd med seg forslagene til forbedringer tilbake til egen skole. Vi har fått melding om at de foreslåtte forandringene allerede er utført på en av skolene. Det er jo oppløftende!
Vi syntes vi fikk mye ut av perioden som varte i tre uker. Studentene var meget aktive og kom med mange spennende, praktiske og realistiske forslag til forbedringer. De ga uttrykk for at de hadde lært utrolig mye, og at de ikke hadde vært borte i problemstillingene som ble reist i denne oppgaven tidligere i studiet. De syntes det var viktig og interessant å diskutere arkitekturens innvirkning på trivsel og lærelyst, og at denne oppgaven hadde øket deres bevissthet omkring disse spørsmålene.
|
|
