nr 2 - 2005, s 24- 25
Tegneundervisning i klassisk tradisjon
"Foregår det lenger tegneundervisning ved høgskolene" - var tittelen på et møte som Tegnerforbundet nylig arrangerte. Kunstnere og tegnelærere som Hans Normann Dahl, Gunnar Aune og Wenche Gulbransen uttalte på møtet en fortvilelse over tegneundervisningens kår i Norge.

Av Hilde Degerud Jahr

Tegningen til høyre er et studentarbeid av Børge Brekke. Børge Brekke er nå med i lærerteamet på Christianis friAkademi

FORM møter Jan-Cato Bøttger. Han har startet et nytt studietilbud med tegneundervisning i klassisk tradisjon. Vi møter ham og to kunststudenter i nyoppussende, lyse loftslokaler nær Akershus festning i Oslo. Det er Jan-Cato Bøttger som refererer fra møtet i Tegnerforbundet hvor han var tilstede.
Jan-Cato Bøttger betrakter seg selv som en billedanalytisk forsker. -Billedanalysen er fra kunstnerens ståsted, ikke fra kunsthistorikerens, sier han. Inspirasjonene er fra Leonardo, Michelangelo, Rembrandt, Matisse og de norske matisseelevene, og særlig Bjarne Ness. De utviklet nye kvaliteter og muligheter. Dette har de vist i sine malerier. Mens Jan-Cato gikk på Akademiet (1970-76), ønsket han å forske seg frem til ferdigheter og teori knyttet til bildefremstilling.

I en meget spesiell periode som han opplevde som et gjennombrudd arbeidet han med aktstudier. Han avdekket hva han kaller "den klassiske koden". Dette er billedbyggende prinsipper som han fant ut at de store renessanse- og barokkmalerne også hadde arbeidet ut fra. I løpet av 3 uker tegnet han 486 aktstudier. Han gjentok i hver studie den samme stillingen, kun med minimale forandringer i hver nye tegning. Det han fant var en dynamisk måte å beskrive form og rom på. Dette inspirerte Jan-Cato til å gå videre med forskningen, noe som førte han til tilsvarende "koder" innen farge og komposisjon. Disse representerer grammatikken i det som Jan-Cato kaller det klassiske billedspråket.

Christiania friAkademi har håndverksmessig tilnærming som metode
Jan-Cato har tidliger undervist bl a på Oslo Malerklubb og Oslo tegne- og maleskole. Høsten 2002 startet han Christiania friAkademi. Visjonen er å skape en ny skole, som via håndverksmessige studier fører en inn i det klassiske billedspråket. Poenget er at språket er et nøytralt verktøy for å utvikle nye billeduttrykk.
Den håndverksmessige beherskelsen sammenlignes med innlæringen som ligger til grunn for en total beherskelse av et instrument. Først da kan musikken frisettes.

FORM møter også Frode Mikal Lillesund og Lars Adskim. Frode er akkurat ferdig med hovedfagsstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Lars er hovedfagsstudent ved Institutt for farge ved Kunsthøgskolen i Oslo. Begge studerer i tillegg klassisk tegning og maling ved Christiania friAkademi, eller friakademiet, som er navnet som brukes blant studentene. Begge to har søkt dette stedet for å gå dypere inn i tegnemetoder etter klassisk tradisjon.

-Det var friakademiets pensum som var den avgjørende faktor for at jeg valgte å gå nettopp her – for å lære, sier Frode. -Den kunnskapen og de metodene jeg møtte her ga meg en ny grunnleggende forståelse for hva som faglig ligger til grunn for de store klassiske mestrenes kunstverk.
-På institutt for farge er det mange av mine medstudenter som kombinerer tradisjonelle medier som tegning og maleri med f eks video og foto. Men jeg ønsker fordypelse i tegning og finner dette tilbudet her. Men du må ta imot kritikk, kanskje også tåle å bli litt hudløs. Dette er ingen faglig koseklubb, sier Lars.

For Lars og Frode var møtet med Christiania friAkademi kjærkomment. De opplever at det kunstfaglige språk som er utviklet ved skolen på sikt vil gi dem grunnlaget for egen kunstnerisk frihet.

se: www.christiania.friakademi.no