nr 2 - 2005, s 3- 5

Mer kjøtt og blod i undervisningen

Av Kristin Aasgaard


Morten Krogvold sier at det står dårlig til med kulturell kompetanse blant alt for mange. Hvis ikke skolen tar fatt i dette, vil vi sakke bakut i utviklingen. Det blir pinlig å sitte ved de Europeiske bord og forhandle på vegne av Norge i fremtiden.

FORM presenterer Morten Krogvolds frodige innspill om engasjement i undervisningen.

Da Utdanningsdirektoratet oppnevnte representanter til å skrive de nye læreplanene, ble det i tillegg oppnevnt en ressursgruppe med representanter fra samfunnslivet som fikk muligheten til å komme med innspill.
"Jeg har merket meg at mange ressurspersoner i samfunnet viser ekte engasjement og kommer med viktige innspill i en rekke skolediskusjoner. Derfor synes jeg det er interessant å dra dem inn i dette arbeidet", sa utdanningsminister Kristin Clemet til Aftenposten.
Morten Krogvold ble oppnevnt for faget Kunst og håndverk.

Morten Krogvold har i løpet av de siste årene mottatt heder og anerkjennelse for sitt kunstneriske arbeid, både Oslo bys kunstnerpris og tildeling av kulturpris. Portrettprogrammene som har vært vist på NRK i 2004 er fulgt med interesse og har fått gode kritikker. Ved siden av anerkjennelsen som en dyktig fotograf blir han verdsatt for omfattende kursvirksomhet. Kursdeltakerne melder seg på stadig nye kurs, og det forteller mye om hans evne til å inspirere og lokke fram lidenskapen for bilder, fotografi og kulturarven.

Hvordan bruker du kunst- og kulturhistorien i arbeid med bilder?
- Vi har alt å lære fra historiens store mestre. Ingen ting av hva de har foretatt seg er tilfeldig når det gjelder komposisjon, lyssetting og stemning. Jeg bruker disse referansene hele tiden mens jeg underviser.
Hvis jeg står overfor kursdeltakere som ikke kjenner personer og hendelser fra samtid og fortid, har jeg ikke noe apparat å arbeide med. Når personene jeg refererer til er totalt ukjente, mister jeg hele undervisningsapparatet. Da kan jeg ikke engang fortelle en god historie. Nokså nylig var jeg i Bangladesh og underviste. Der kunne jeg bruke alle referansene. I Bangladesh var de helt orienterte og skjønte hva jeg snakket om. Det er nokså tankevekkende i forhold til dannelse, prioriteringer og ressurser!

Det er grunn til å satse på kulturell dannelse i skolen og i faget Kunst og håndverk. Men det hjelper ikke å bruke mer tid på kunstfag hvis det handler om peddik, kurvfletting, og pappsløyd, for jeg snakker om ungdom som skal ut å jobbe i Europa. Hvordan skal det gå med utviklingen i Norge når vi hele tiden sakker bakut? Tenk, om 20 år, når man skal selge olje og sitte ved de franske bord der alt handler om kultur og dannelse, så kommer vi med en delegasjon som ikke har en eneste referanse!

Men hvordan skal vi komme videre med elevenes kompetanse i skolen, hvordan utvikle kunnskap?
-For det første, vi må ikke lære om kunst og bilder på den tradisjonelle kunsthistoriemåten. Læreren må fortelle på en levende måte. Mange kunstnere har en mer spennende historie eller bakgrunn enn en kriminalhelt.
Hvis man underviser om Rafael med å vektlegge at han levde fra 1483 til 1520 og malte kjente fresker i Vatikanet, så kan det bli alt for kjedelig. Man kan f eks fortelle om kjærlighetslivet hans – eller man kan kanskje ikke det på skolen? Han var så populær blant damene! Paven utnevnte ham til kardinal. Dermed kunne han ikke ha de amorøse forbindelsene som hindret ham i å gjøre det arbeidet han hadde fått i oppdrag av paven. Rafael ble bare 37 år. Onsdag før langfredag, som for øvrig var fødselsdagen hans, kom det inn en bakerpike med smørbrød. Da gikk sikringen hans. Det sies at de 48 timene med amorøse gleder gjorde at han sovnet av utmattelse i fanget hennes og døde. Det vil elevene huske vet du!
Caravaggio, han knivstakk en mann ved kortbordet og var siden ettersøkt. Det er derfor Caravaggio ikke har så mange malerier i store kirker i Roma, men i mindre kirker i utkanten. Du finner ham i landsbykirkene. Han var jaktet på i hele sitt liv.
Leonardo da Vinci dissekerte 40 lik, 100 år før dette var lovlig, fordi nysgjerrigheten hans var så stor. En morgen skrev han en liten liste over dagens gjøremål; han skulle kjøpe vin, kylling og ulltrøye til assistenten. Til slutt skrev han på lappen: PS: Jorda beveger seg, sola står stille. Det var omtrent 60 år før Copernikus. Dette skrev han på en lapp!
Han kunne bøye en hestesko, så sterk var han. Han gikk på torget og kjøpte fugler som satt i bur for å slippe dem fri. Altså: man må ha folk som kan levendegjøre dette her! Skolen, dvs lærerne må tenke på at elevene sitter og tenker på Britney Spears og Idol- Kurt, så hvorfor skulle de forholde seg til en eller annen maler på 1600-tallet? En må få levendegjort historiene! En må fortelle om Goya; i løpet av ett døgn mistet han hørselen. Han ble totalt døv. En tid etter kom Napoleon inn i Spania. Goya ble vitne til at tusner av mennesker ble slaktet ned. Han gikk ut på gatene og tegnet. Uttrykket som kunstner ble så mye sterkere fordi han ikke hørte noe. Det ble et veldig sterkt visuelt vitnesbyrd om grusomhetene.
Det er kjøtt og blod det handler om. Historien er viktig for vår forståelse av vår egen tid. Hvordan kan vi
f eks forstå konfliktene som pågår på kontinentene når vi ikke aner noe om historien?

Hvis jeg hadde vært utdanningsminister, hadde jeg satset på videreutdanning og påfyll til lærerne, fordi de fortjener stimulans. Det nytter ikke å si til elevene at de må være engasjerte hvis man ikke er det selv. I løpet av ett minutt har elevene avgjort hva de synes om en lærer. Utstråling, autoritet og kroppsspråk, de leser det med den eneste gang!
Jeg husker selv hvordan det var da jeg kom inn i hjemmet til kamerater i barndommen. Med en gang kunne jeg fornemme atmosfæren og oppfatte om dette var et sted jeg kunne føle meg hjemme. Jeg tror barn leser en atmosfære. Hvis en lærer er engasjert, vil elevene reagere øyeblikkelig.
Opplevelsesbiten må være mye sterkere. Jeg husker jeg var på Munchmuseet for noen år siden, på en Käthe Kollwitz-utstilling. Det var hårreisende bra. Men jeg merket at læreren ikke klarte å formidle noe til elevene sine, hun visste ikke noe om Käthe Kollwitz. Dermed begynte ungdommene å spille fotball med en sokk rundt på Munchmuseet. Jeg hadde lyst til å gå bort til elevene og "gi dem mine nøkler"! Det er dette jeg snakker om på workshopene mine; jeg gir ut nøkleknipper, så de kan låse opp noen rom! Så gir jeg noen appetittvekkere i disse rommene. Man må ikke tro at kunst skal være så høytidelig og vanskelig å forstå. Kunst er det nærmeste en kommer kjærlighet, sanselighet og smaken på livet. Det er jo tolkningen av drømmene sine som kunstnerne gir oss.

Hvordan kan vi føre linken fra opplevelsen over på kunnskap?
Jeg tror på læring via sanselighet og opplevelse. For å svare på en annen måte:
Kursdeltakerne hos meg kan gå trinn 1, trinn 2, og trinn 3. Men jeg begynner ikke med teknikk før helt på slutten. Jeg forstår ikke hva man skal med teknikk hvis man ikke har sult. Jeg prøver å vekke appetitten og å åpne for nysgjerrigheten, undringen, og på slutten begynner jeg å snakke om håndverk. Jeg får dem i gang, og så må de ha håndverket for å realisere ideene. Det kan sammenlignes med å lære latinske navn i naturfag. "Botanikk er å skjelle ut blomstene på latin", var det en som sa. Først må man se, oppleve og være glad i blomster, så kommer sulten på botanikk. Jeg er overbevist om at det går an å lære bort grammatikk morsommere enn de fleste opplever det også.

Vi har lest på nettsidene til Morten Krogvold at han benytter tegning på fotokursene, og er nysgjerrige på å vite mer om dette.
-Vi tegner på alle kurs, også trinn en, det handler om å sprenge noen grenser. De fleste som kommer til oss har som mange nordmenn sluttet å tegne i første klasse. I løpet av et døgn tegner de etter akt-modell, noe de aldri har tenkt seg muligheten av. Dagen etter er det en selvfølgelighet. En barriere er brutt. Så tegner vi etter kunstbilder projisert på lerret. Vi veksler mellom å tegne modell og etter maleri. Det er veldig interessant å se hvor mye de får til, spesielt når de tegner etter kunstverk. Da vi var i Venezia sist, ble tegningene virkelig gode. Det virker som deltakerne får mer ro over seg når bildet blir stående over tid. Vi erfarer at de blir litt stresset av en modell som skifter stilling, de tegner bedre når de får bedre tid. Vi har veldig god erfaring med å tegne etter Rembrands kulltegninger. Kursdeltakerne skjønner hvordan Rembrandt har arbeidet med å få fram lyset i kontrast til mørket. Når de selv arbeider med lys / mørk kontrasten, da skjønner de prinsippet. Dette kan de bruke i fotografi. De bildene de tegner etter, glemmes aldri.

Jeg tror på tegning etter kunstverk som appetittvekker. Det var jo også helt vanlig i tidligere kunstutdanning. Når vi har tegnet etter bilde av Rembrandt, kan jeg linke videre til Delacroix og Turner og over til Manet. Deltakerne ser at det var Rembrandt som startet med å la formen flyte ut, et par hundre år før impresjonismen. Vi kan spørre oss om hvorfor han startet med dette? Han kranglet med oppdragsgivere som ville ha avbildninger, men selv ville han ha kunst. Selv om han tapte i forhold til økonomien, ble han mer og mer sta på eget uttrykk. Man skjønner at det er snakk om kjøtt og blod, tenkende mennesker, det er slosskamp, penger, anbud, regninger og fakturaer. Akkurat det samme som vi holder på med i vår tid. Kunst og kulturhistorien handler ikke bare om flotte drakter og parykker. Så - få inn kjøtt og blod i undervisningen!
Spørsmål som er interessante å stille seg: Hvorfor dro Paul Gauguin til Tahiti? Hvorfor kom Cézanne inn på kubistiske tanker, hvorfor ble Vincent van Gogh en pioner og utviklet noe som Munch videreførte? Slik kan man lage en slags stige som fører til nye rom.

Det er vakkert formulert, omtent som når Tornerose går og låser opp rom etter rom.
Da vi skulle på Gallerie dell Accademia i Venezia f eks, studerte vi først hovedverk på dias og snakket om dem. Da vi siden så disse fantastiske originalene utstilt, ble de gjenkjent. Det var en slags "homecoming"som ga trygghet. Vi forberedte på det som skulle skje, og hva man skulle se etter. For hele vitsen ved å gå på Gallerie dell Accademia og tilsvarende steder, er å ha det fint, ellers er det meningsløst! Gleden og kjærligheten er viktig. Slik kan man jobbe med elever i skolen også. Hvis man skal på Munchmuseet for eksempel, kan man velge ut 12 bilder, tegne, fortelle, og forberede seg. Når elevene kjenner igjen bildene, åpner det for gleden og forståelsen.

Morten Krogvolds undervisningsmetode kan beskrives ved hjelp av fire faser: overkjørsel, dyp depresjon, smerte med gryende håp og en gedigen opptur.
- Altså, det første jeg gjør er å sette en standard: Det er ingen som kommer for seint! Jeg låser døra ved start og det er full konsentrasjon fra første stund. Med en gang jeg merker at noen "faller av", spør jeg: "Kan jeg hjelpe deg med noe"? Jeg setter krav til alle som jeg setter krav til meg selv. Så kjører jeg et innledningsforedrag på et par timer der jeg henter fra tre tusen år med kultur, og bombarderer dem så de er nesten svimeslåtte når de kommer ut. Da har jeg satt en standard. Det kan kjennes som en nedtur og noen føler seg overkjørt. Så prøver jeg å koble til den høyre hjernehalvdel. (Det snakkes mye om høyre og venstre hjernehalvdel, antakelig er det ikke helt korrekt.) Men det sitter et lite senter i høyre del av hjernen som kanskje ikke har vært koblet inn siden første klasse på skolen. Jeg "går inn" og borrer her. Det kan sammenlignes med en som er utrent og tar 300 situps. Neste dag klarer man ikke å le engang, man er ganske støl. Når kurset fortsetter tar jeg folk på alvor og forlanger mye av dem. Det tar veldig kort tid før de innser at de har mye mer på lager enn de selv visste om. Det er da det gryende håpet kommer. Da stimulerer jeg oppturen maksimalt. Jeg viser dem det beste av det beste for å sette en standard. Videre handler det om hvordan de kan løftes opp en divisjon eller to. Det er om å gjøre å stille så relevante spørsmål som mulig. Jeg spør dem om hvilken divisjon de vil spille i; sjuende, femte, tredje, tippeligaen, eller "champions league"? Hvis de vil være i "tredje", så er det greit, da snakker vi ut fra det. Smak og behag er ikke et tema – for dette er et språk, det er et visuelt alfabet. Det alfabetet vi skriver er omtrent tre - fire tusen år gammelt, tror jeg, mens bildespråket er 35 tusen år gammelt. Det første hulemaleriet i Frankrike korresponderer helt med dagens tenkning om komposisjon og farge. Dette er et språk. Jeg prøver å stimulere deres måte å bruke språket på. Jeg er ikke interessert i om jeg liker det de gjør eller ikke, jeg er interessert i om det er godt eller dårlig.

En interessant historie som handler om musikk, om å trene hjernen og om å utvikle evnen til nytenkning.
Julliard School of Music i New York er en prestisjetung institusjon for musikkutdanning. Morten Krogvold forteller en fantastisk historie fra Scientific American:
-Denne institusjonens oppgave er å "klekke" ut musikere som Leif Ove Andsnes og Truls Mørk. De skal dyrke frem elitemusikere, men det har vist seg å være vanskelig. Etter avsluttet utdanning blir noen orkestermusikere, noen blir musikklærere, mens mange blir arbeidsledige. Derfor har de opprettet ulike tilleggsstudier som filosofi og kjemi. Det viser seg at studentene har oppsiktsvekkende gode resultater på tilleggstudiene selv om de ikke har arbeidet så mye med dem. 8 timer på eget instrument med Bach, Mozart og Rachmaninov prioriteres daglig. Hjernen blir så godt trent at detaljer i fysikk og matematikk blir sittende etter endt forelesning. De jobber med logikken, motorikken og kreativiteten på en gang og trener hele hjernemassen, ikke bare det rasjonelle. Når hjernen blir trent, blir den god. Blir den ikke trent, blir den dårlig. Videre hevdes det i Scientific American at hjernen ikke utvikles når man f eks ser en såpeopera. Den bare fylles opp med stoffmengde. For "såpene" er konstruert slik at en kan reise og være borte i tre mnd på Kanarieøyene, komme tilbake og være inne i serien igjen med en gang! TV serien er basert på at du ikke skal tenke, den bare tar opp plass.
- Ved å regelrett trene hele hjernen, kan studentene klare tilleggstudiet uten å jobbe mer enn å være på forelesningene. Jeg synes dette er utrolig interessant. Skolen kan altså ikke bare undervise i ligninger som skal gå opp, for i livet går ingen ligninger opp. Jeg har ikke opplevd at noen ligninger har gått opp i alle fall.

Evnen til nytenkning er forøvrig det mest etterspurte i næringslivet, tenk på Nokia, Ikea, Carlsberg og Volvo. Hvorfor er de ledende bedrifter i små land? Jo, for de tenker annerledes. Carlsberg bryggeri er et godt eksempel. Hver gang du drikker en halvliter med Carslberg øl, går en krone til Carlsberg-fondet som støtter nordisk kultur. Carlsberg har vært opptatt av kultur i 140 år, er verdens mest solgte ølmerke og kommer fra et land med 5 millioner mennesker. Helt utrolig!
Et annet eksempel på en som tenker motsatt av alle andre er Sir Rickard Branson, eier bl a av flyselskap. Branson har en motorsykkel med tilhenger og et slags glassbur. Der sitter han på kontoret sitt bak motorsykkelen med telefoner og PC og kjører forbi hele trafikken. Han er dyslektiker, og han måtte pugge leksene fordi han ikke kunne lese. Han ble redaktør i skoleavisen, og alle holdt på å le seg i hjel. Så skrev han til John Lennon: "Jeg blir mobbet av lærerne mine, nå må du hjelpe meg"! Han fikk John Lennon til å skrive i skoleavisen, og videre ble det gjesteartikler fra kjente personer til hver utgivelse. Det endte med at rektor ba han om unnskyldning, for han ble jo stjerne-eleven, vet du.
Så kreativitet - er en viktig vare!
MORTEN KROGVOLD er født i Oslo i 1950 og er lektor i fotografi. Han har deltatt på en rekke kollektivutstillinger i inn- og utland, og har hatt mange separatutstillinger. I 1979 ble han som andre fotograf i Norge antatt på Høstutstillingen og har hatt bilder der i 1980, 1981 og 1983.
Morten Krogvold mottok Oslo bys Kulturpris i 1996.
Da han holdt sin første workshop i fotografi i Vågå, var tanken å holde fire kurs. I 2004 hadde han holdt sitt fotokurs nummer 100 i Vågå. Han fikk utmerkelsen Ridder av 1.kl av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, 2005. I 2004 ble han tildelt Kulturpris på kr 100 000.
I statuttene for denne kulturprisen heter det: " Tildeles en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landes kulturliv"

Den anerkjennelsen Morten Krogvold har fått, skyldes at folk som har sett bildene hans, hørt ham forelese eller deltatt på en av hans Workshops, har kjent energien, gleden og innsikten i arbeidet. Han har holdt internasjonale workshops i fotografi bl a i England, USA, Italia, Kina, Sør-Afrika, Irland, Hellas, Portugal, Tsjekkia samt de nordiske land.

Se Morten Krogvolds bilder: www.mortenkrogvold.com